Priskontroll
Hva er priskontroll?
Begrepet "priskontroll" refererer til de lovlige minimums- eller maksimumsprisene fastsatt for spesifiserte varer. Priskontroll er normalt pålagt av myndighetene i det frie markedet. De er vanligvis implementert som et middel for direkte økonomisk intervensjon for å administrere rimeligheten til visse varer og tjenester, inkludert husleie, bensin og mat. Selv om det kan gjøre visse varer og tjenester rimeligere, kan priskontroll ofte føre til forstyrrelser i markedet, tap for produsenter og en merkbar endring i kvalitet.
Forstå priskontroll
Som nevnt ovenfor er priskontroll en form for statlig mandat økonomisk intervensjon. De er ment å gjøre ting rimeligere for forbrukere og brukes også ofte for å hjelpe med å styre økonomien i en bestemt retning. For eksempel kan disse restriksjonene anses som nødvendige for å dempe inflasjonen. Priskontroll er motsatt av priser satt av markedskrefter, som bestemmes av produsenter på grunn av tilbud og etterspørsel.
Priskontroll er vanligvis pålagt forbruksvarer. Dette er essensielle varer, som mat eller energiprodukter. For eksempel ble prisene begrenset for ting som husleie og bensin i USA. Kontroller fastsatt av myndighetene kan pålegge minimums- eller maksimumsgrenser. Pristak omtales som pristak mens minstepriser kalles prisgulv.
Selv om årsakene til prisregulering kan være overkommelighet og økonomisk stabilitet, kan de ha motsatt effekt. På lang sikt har priskontroll vært kjent for å føre til problemer som mangel,. rasjonering,. forringelse av produktkvalitet og ulovlige markeder som oppstår for å levere de priskontrollerte varene gjennom uoffisielle kanaler. Produsenter kan oppleve tap, spesielt hvis prisene settes for lavt. Dette kan ofte føre til et fall i kvaliteten på tilgjengelige varer og tjenester.
Noen økonomer mener at prisregulering vanligvis bare er effektiv på ekstremt kortsiktig basis.
Historie om priskontroll
Priskontroll er ikke et nytt konsept. De går tusenvis av år tilbake. Ifølge historikere ble produksjonen og distribusjonen av korn regulert av egyptiske myndigheter i det tredje århundre f.Kr. Andre sivilisasjoner implementerte priskontroll, inkludert babylonerne, de gamle grekerne og det romerske imperiet.
Vi kan finne forekomster av priskontroll i mer moderne tid, inkludert i tider med krig og revolusjon. I USA kontrollerte koloniregjeringene prisene på varer som kreves av George Washingtons hær, noe som resulterte i alvorlig mangel.
Regjeringer fortsetter å gripe inn og sette grenser for hvordan produsenter kan prise sine produkter og tjenester. For eksempel begrenser kommunale myndigheter ofte hvor mye husleie en utleier kan kreve inn fra sine leietakere og hvor mye de kan øke disse husleiene med for å gjøre boliger rimeligere. Den amerikanske regjeringen satte også pristak på energiprisene i krisetider, inkludert første og andre verdenskrig og mellom 1971 og 1973.
Typer priskontroll
Prisregulering kommer i to former: Prisgulv og pristak. Prisgulv er minimumsprisene fastsatt for varer og tjenester. De kan settes av myndighetene eller, i noen tilfeller, av produsentene selv. Minimumspriser er pålagt for å hjelpe produsenter når myndighetene mener at prisene er for lave, noe som fører til et urettferdig marked. Når de er satt, kan ikke prisene falle under minimum.
Pristak eller tak er de høyeste punktene der varer og tjenester kan selges. Dette skjer når myndighetene ønsker å hjelpe forbrukere hvis de føler at prisene er alt for høye. Dette gjelder spesielt ved husleiekontroll når offentlige etater ønsker å beskytte leietakere mot slumlor og overivrige utleiere . Akkurat som prisgulv, kan ikke prisene gå over tak når de først er satt.
Eksempel på priskontroll
Husleiekontroll er en av de vanligste formene for priskontroll. Regjeringsprogrammer etablerer grenser for det maksimale leiebeløpet en eiendomseier kan kreve inn fra sine leietakere. Disse grensene er også pålagt årlige husleieøkninger. Begrunnelsen bak husleiekontroll er at det bidrar til å holde boliger rimelige, spesielt for mer sårbare mennesker som de med lavere inntekt og eldre.
Regjeringer pålegger vanligvis kontroller på narkotikapriser. Dette gjelder spesielt for livreddende og spesialmedisiner som insulin. Legemiddelselskaper kommer ofte under press for å sette prisene for høye. Begrunnelsen deres er normalt patentbeskyttelse og å dekke de dyre kostnadene ved forskning og utvikling (FoU) og distribusjon. Forbrukere og myndigheter sier at dette setter visse medisiner utenfor rekkevidde for den gjennomsnittlige innbygger.
Minimumslønn anses også som en form for priskontroll. I dette tilfellet er det et prisgulv eller lavest mulig lønn en arbeidsgiver kan betale til sine ansatte. Minimumslønn sikrer at enkeltpersoner kan opprettholde en bestemt levestandard.
Sportsfranchising setter ofte priskontroll gjennom en metode som kalles dynamisk prising. For eksempel er billetter til en New York Yankee baseballkamp underlagt variable priser som kan avvike fra andre spill. I følge Major League Baseball er disse prisene basert på skiftende faktorer som påvirker markedets etterspørsel.
Fordeler og ulemper med priskontroll
Fordeler
Priskontroll blir ofte pålagt når myndigheter føler at forbrukere ikke har råd til varer og tjenester. For eksempel er det fastsatt pristak for å hindre produsenter i å presse ut priser. Dette er vanlig i bolig/utleiebransjen og i rus/ helsesektoren.
Myndigheter kan også sette prisgrenser på varer og tjenester hvis de føler at produsentene ikke drar nytte av hvordan varer og tjenester prises i det frie markedet. Dette gjør at bedrifter kan forbli konkurransedyktige og sikre at de er lønnsomme.
Å kontrollere hvordan prisene settes hindrer selskaper i å utvikle monopoler. Bedrifter har en fordel og kan diktere priser når etterspørselen er høy (og tilbudet er kort). Som sådan kan de være i stand til å blåse opp prisene for å øke fortjenesten. Myndigheter kan gripe inn og sette pristak for å hindre leverandører i å fortsette å øke prisene, la konkurrenter komme inn på markedet og knuse monopoler som utnytter forbrukere.
Ulemper
Priskontroll kan vedtas med de beste intensjoner, men de fungerer ofte ikke. De fleste forsøk på å kontrollere prisene sliter ofte med å overvinne de økonomiske kreftene til tilbud og etterspørsel over lengre tid. Når prisene er etablert av handel i et fritt marked, endres prisene for å opprettholde balansen mellom tilbud og etterspørsel. Statlig pålagt prisregulering kan føre til overskuddsetterspørsel ved pristak, eller tilbudsoverskudd ved prisgulv.
Kritikere sier at priskontroll som et resultat ofte fører til ubalanse mellom tilbud og etterspørsel. Dette kan igjen føre til knapphet og undergrunnsmarkeder. Når prisene er for lave nok for ting som bolig, kan det hende at det ikke er nok tilbud, og dermed øker etterspørselen. For eksempel kan utleiere la tilstanden til eiendommene deres avta fordi de ikke tjener nok til å vedlikeholde dem.
Priskontroll kan føre til tap og et betydelig kvalitetsfall. Når prisene er for lave, er det en god sjanse for at produsentinntektene synker. De må kanskje finne en måte å kutte kostnadene på. Noen kan velge å kutte ned produksjonen eller kan ende opp med å sette ut mer dårlige produkter på markedet. Som et resultat faller FoU, mens nyere og mer innovative produkter slutter å dukke opp på markedet.
TTT
Bunnlinjen
I motsetning til det frie markedet, hvor prisene er diktert av tilbud og etterspørsel, setter prisregulering minimums- og maksimumspriser for varer og tjenester. Regjeringer og tilhengere av priskontroll sier at denne politikken er nødvendig for å gjøre ting mer tilgjengelig for både forbrukere og leverandører. Ved å vedta priskontrollpolitikk kan forbrukere ha råd til essensielle varer og tjenester, og produsenter kan forbli lønnsomme. Men kritikere sier at det ofte har motsatt effekt, og fører til ubalanse i markedet mellom tilbud og etterspørsel, og ulovlige markeder.
##Høydepunkter
– På lang sikt kan prisregulering føre til problemer som mangel, rasjonering, dårligere produktkvalitet, og ulovlige markeder.
– Det settes inn priskontroller for å styre rimeligheten av varer og tjenester på markedet.
– Disse kontrollene er kun effektive på ekstremt kortsiktig basis.
– Priskontroll er myndighetspålagte minimums- eller maksimumspriser fastsatt for spesifikke varer og tjenester.
– Minimum kalles prisgulv mens maksimum kalles pristak.
##FAQ
Hva er eksempler på priskontroll?
Noen av de vanligste eksemplene på priskontroll inkluderer husleiekontroll (hvor regjeringer pålegger et maksimalt leiebeløp som en eiendomseier kan kreve og grensen for hvor mye husleie som kan økes hvert år), priser på narkotika (for å lage medisiner og helse mer overkommelig omsorg), og minstelønn (lavest mulig lønn en bedrift kan betale sine ansatte).
Hva menes med priskontroll?
Priskontroll er en økonomisk politikk pålagt av regjeringer som setter minimum (gulv) og maksimum (tak) for prisene på varer og tjenester for å gjøre dem rimeligere for forbrukerne.
Hva er priskontroll i økonomi?
Priskontroll i økonomi er restriksjoner pålagt av myndigheter for å sikre at varer og tjenester forblir rimelige. De brukes også til å skape et rettferdig marked som er tilgjengelig for alle. Poenget med prisregulering er å bidra til å dempe inflasjonen og skape balanse i markedet.
Er priskontroll bra eller dårlig?
Prisregulering kan være både bra og dårlig. De bidrar til å gjøre visse varer og tjenester, som mat og bolig, rimeligere og innen rekkevidde for forbrukerne. De kan også hjelpe selskaper ved å eliminere monopoler og åpne markedet for mer konkurranse. Men det kan også ha en negativ effekt, da det kan føre til knapphet eller overflod av forsyninger, underjordiske markeder og en reduksjon i kvaliteten på varer og tjenester tilgjengelig på markedet.