Skattemessig nøytralitet

Hva er finanspolitisk nøytralitet?

Skattemessig nøytralitet refererer til et prinsipp eller mål for offentlige finanser som skattemessige beslutninger (skatting, utgifter eller lån) fra en regjering kan eller bør unngå å forvrenge økonomiske beslutninger fra bedrifter, arbeidere og forbrukere. En policyendring kan anses å være nøytral for økonomien i enten makro- eller mikroøkonomisk forstand (eller begge deler).

I makroøkonomisk forstand er ideen om en finanspolitisk nøytral politikk en der etterspørselen verken stimuleres eller reduseres av skatt og offentlige utgifter. I en mikroøkonomisk forstand, en politikk som viser finanspolitisk nøytralitet oppmuntrer ikke (oppmuntrer eller motvirker) noen form for transaksjoner eller økonomisk atferd i forhold til andre. Finanspolitisk nøytralitet kan også henvise strengt til den budsjettmessige virkningen av en politikkendring ved at den verken øker eller reduserer et anslått budsjettunderskudd eller overskudd.

Hvordan finanspolitisk nøytralitet fungerer

Fordi begrepet finanspolitisk nøytralitet kan brukes i flere forskjellige betydninger, er det viktig å forstå konteksten og formålet det brukes til for å forstå betydningen.

Budsjettnøytralitet

Strengt budsjettnøytralitet er når en politikkendring ikke resulterer i noen nettoendring i en statlig enhets totale budsjettbalanse. alle nye utgifter introdusert av en politikkendring som er skattemessig nøytral i denne forstand forventes å bli fullstendig oppveid av ytterligere inntekter generert; nettoeffekten av politikkendringen er nøytral med hensyn til saldoen på statsbudsjettet.

For eksempel kan en policy for å gi skattefradrag for kjøp av nye biler, sammen med en økning i avgiften på bensin, være skattemessig nøytral hvis skatteøkningen er tilstrekkelig til å betale for kostnadene ved skattefradragene.

Dette kan anses som et ønskelig trekk og kan øke sjansen for at en policyendring blir akseptert og vedtatt i lov. Lovgivende regler for lønnsomsetning kan oppmuntre til eller til og med pålegge at noen eller alle nye politiske tiltak skal være skattemessig nøytrale i denne forstand.

Makroøkonomisk nøytralitet

Innenfor makroøkonomisk finanspolitikk oppmuntres offentlige underskuddsutgifter, eller budsjettoverskudd, som et middel til å øke eller redusere samlet etterspørsel og i økonomien for å stabilisere makroøkonomisk vekst og unngå resesjoner. En situasjon der utgiftene overstiger inntektene generert fra skatter kalles en finanspolitisk underskudd og krever at staten låner penger for å dekke underskuddet. Når skatteinntektene overstiger utgiftene, oppstår det et skattemessig overskudd, og de overskytende pengene kan investeres for fremtidig bruk.

Et balansert budsjett er et eksempel på finanspolitisk nøytralitet, der statens utgifter dekkes nesten nøyaktig av skatteinntektene – med andre ord hvor skatteinngangen er lik statens utgifter. Finanspolitisk nøytralitet betyr i denne forstand at statens samlede finanspolitikk er nøytral med hensyn til samlet etterspørsel i økonomien. Fordi regjeringen ikke har et overskudd eller et budsjettunderskudd, vil denne typen finanspolitikk ifølge keynesiansk økonomi verken utvide eller redusere den samlede etterspørselen.

For å fortsette eksemplet med en bilskattefradrag kombinert med en økning i bensinavgifter, er det klart at en slik politikk også er skattemessig nøytral i makroøkonomisk forstand, forutsatt at den økte etterspørselen etter nye biler oppveies av den reduserte etterspørselen etter bensin og dermed ikke skaper noe netto endring i samlet etterspørsel.

Mikroøkonomisk nøytralitet

I mikroøkonomisk forstand sentrerer skattenøytralitet ideen om at regjeringens politikk kan påvirke individuell økonomisk atferd. En nøytral finanspolitikk i forstand er en som lar individer bestemme seg for å arbeide, konsumere, spare, investere eller engasjere seg i andre økonomiske handlinger uendret.

Denne typen skattenøytralitet fokuserer på å utforme skattemekanismer fordi det aldri er mulig for offentlige utgifter å ikke påvirke mikroøkonomisk atferd. Når en regjering bruker penger på å kjøpe ekte varer og tjenester, påvirker det nødvendigvis prisene på disse varene og tjenestene og fjerner dem fra tilgjengelighet på markedet eller andre brukere og bruker og endrer dermed adferden til andre markedsdeltakere.

Nok en gang fortsetter eksemplet ovenfra (en bilskattefradrag og utlignende bensinavgift), er en slik politikk definitivt ikke skattemessig nøytral i mikroøkonomisk forstand, fordi den påvirker forbrukere til å endre sin økonomiske oppførsel ved å kjøpe flere nye biler og betale høyere priser for bensin.

##Høydepunkter

– Politiske endringer kan betraktes som nøytrale enten i makroøkonomisk eller mikroøkonomisk innvirkning, eller begge deler.

– Skattenøytralitet er når en statlig skatte-, utgifts- eller lånebeslutning ikke har eller er ment å ha noen nettoeffekt på økonomien.

– Skattemessig nøytralitet kan også henvise strengt til budsjetteffekten av en viss politikkendring.