Anropsalternativ for rentesats
Hva er et renteanropsalternativ?
En rentekjøpsopsjon er et derivat der innehaveren har rett til å motta en rentebetaling basert på en variabel rente, og deretter betaler en rentebetaling basert på en fast rente. Dersom opsjonen utøves, vil investoren som selger rentekjøpsopsjonen foreta en nettobetaling til opsjonsinnehaveren.
Forstå samtalealternativer for rentesatser
For å forstå rentekjøpsalternativer, la oss først minne oss selv på hvordan prisene i gjeldsmarkedet fungerer. Det er et omvendt forhold mellom renter og obligasjonskurser. Når rådende renter i markedet øker, faller renteprisene. På samme måte, når rentene synker, øker prisene. Investorer som ønsker å sikre seg mot en ugunstig rentebevegelse eller spekulanter som ønsker å tjene på en forventet rentebevegelse, kan gjøre det gjennom rentealternativer.
En renteopsjon er en kontrakt som har sin underliggende eiendel som en rentesats, for eksempel avkastningen på en tremåneders statskasseveksler (T-bill) eller 3-måneders London Interbank Offered Rate (LIBOR). En investor som forventer at prisen på statspapirer vil falle (eller at avkastningen øker), vil kjøpe en renteput. Hvis hun forventer at prisen på gjeldsinstrumentene vil øke (eller gi en nedgang), vil en rentekjøpsopsjon bli kjøpt.
En rentekjøpsopsjon gir kjøper rett, men ikke plikt, til å betale en fast rente og motta en variabel rente. Hvis den underliggende renten ved utløp er høyere enn strike-renten, vil opsjonen være i pengene og kjøperen vil utøve den. Hvis markedsrenten faller under strike rate, vil opsjonen være ute av pengene,. og investoren vil la kontrakten utløpe.
Betalingsbeløpet når opsjonen utøves er nåverdien av differansen mellom markedsrenten på oppgjørsdagen og innløsningsrenten multiplisert med den nominelle hovedstolen spesifisert i opsjonskontrakten. Differansen mellom oppgjørsrenten og streikrenten må justeres for perioden for rentesatsen.
Eksempel på et rentekjøpsalternativ
Som et hypotetisk eksempel, anta at en investor har en lang posisjon i en rentekjøpsopsjon som har 180-dagers statskassen som underliggende rente. Det nominelle hovedbeløpet som er oppgitt i kontrakten er 1 million dollar, og streiken er 1,98 %. Hvis markedsrenten øker forbi strike-renten til for eksempel 2,2 %, vil kjøperen utøve renteoppfordringen. Utøvelse av samtalen gir innehaveren rett til å motta 2,2 % og betale 1,98 %. Utbetalingen til innehaveren er:
Renteopsjonene tar hensyn til dagene til forfall knyttet til avtalen. Utbetalingen fra opsjonen gjøres heller ikke før slutten av antall dager knyttet til prisen. For eksempel, hvis rentealternativet i vårt eksempel utløper om 60 dager, vil innehaveren ikke bli betalt i 180 dager siden den underliggende statskassevekslen forfaller om 180 dager. Utbetalingen bør derfor diskonteres til nåværende tidspunkt ved å finne nåverdien på $1100 ved 6%.
Fordeler med renteanropsalternativer
Låneinstitusjoner som ønsker å låse et gulv på fremtidige utlånsrenter er hovedkjøpere av rentekjøpsopsjoner. Klienter er for det meste selskaper som trenger å låne på et tidspunkt i fremtiden, så långivere ønsker å forsikre eller sikre seg mot ugunstige endringer i rentene i mellomtiden.
En ballongbetaling er en stor betaling som skal betales ved slutten av et ballonglån.
Rentekjøpsopsjoner kan benyttes av en investor som ønsker å sikre en posisjon i et lån hvor det betales renter basert på en flytende rente. Ved å kjøpe rentekjøpsalternativet kan en investor begrense den høyeste rentesatsen som betalinger må gjøres for samtidig som han nyter lavere rentesatser, og hun kan forutsi kontantstrømmen som vil bli betalt når rentebetalingen forfaller.
Rentekjøpsopsjoner kan brukes i enten periodisk eller ballongbetalingssituasjon. Renteopsjoner kan også handles på en børs eller over disk (OTC).
Høydepunkter
- Rentekjøpsopsjoner kan settes i kontrast til rentesalg.
– Investorer som ønsker å sikre en posisjon på et lån der det betales flytende rente, kan benytte rentekjøpsopsjoner.
– En rentekjøpsopsjon er et derivat som gir innehaveren rett, men ikke plikt, til å betale en fast rente og å motta en variabel rente for en bestemt periode.
– Rentesamtaler brukes av låneinstitusjoner for blant annet å låse renter som tilbys låntakere.
