Ikke-innsigende reell eier (NOBO)
Hva er en ikke-innsigende reell eier (NOBO)?
En ikke-innsigende reell eier (NOBO) er en reell eier av et selskap som gir tillatelse til en finansiell mellommann til å frigi navn og adresse til selskapene eller utstederne de har kjøpt verdipapirer i. Dette gjør at bedrifter kan kontakte den reelle eieren direkte med diverse kommunikasjon knyttet til virksomheten. Imidlertid fastholder SEC fortsatt at reelle eiere bør kontaktes via en mellommann, for eksempel en megler, for proxy-materiale.
Forstå en ikke-innsigende fordelaktig eier (NOBO)
En reell eier av et verdipapir er en som har et verdipapir som holdes av en finansiell mellommann. Dette pleier å være den enkeltes megler,. eller i noen tilfeller kan det være en annen finansiell mellommann personen er tilknyttet. En reell eier som protesterer (OBO) instruerer finansformidleren som har verdipapirene om ikke å oppgi eierens navn og personopplysninger til selskapet som har utstedt verdipapirene. En ikke-innsigende reell eier (NOBO) samtykker i å tillate at deres personlige opplysninger blir gitt ut til selskapet. Når du oppretter kontoen din hos en megler, vil du ofte ha valget om du vil ha informasjonen din utlevert til selskapene du kjøper aksjer i.
Selskaper og utstedere ber om denne personlige informasjonen slik at de kan kontakte aksjonæren angående viktig aksjonærkommunikasjon (som fullmakter, rundskriv for fortrinnsrettstilbud og års-/kvartalsrapporter). En ikke-innsigende reell eier vil motta disse elementene siden de har tillatt informasjonen deres å bli frigitt.
og børskommisjonen (SEC) skisserer definisjonen av begge typer reelle eiere og legger ut spesifikke regler for hvordan selskaper kan samhandle med hver type reell eier. SEC krever at en megler er mellommann mellom et selskap og en NOBO for all proxy-informasjon. Annen informasjon kan sendes direkte til en NOBO.
Argumenter for og mot en ikke-innsigende fordelaktig eier (NOBO)
Ulike finansielle aktører i bransjen har forskjellige grunner til å støtte eller protestere mot SEC-reglene for innsigende og ikke-innsigende reell eierstatus. Selskaper argumenterer mot å ha et skille og mener at de bør få sende fritt kommunikasjon direkte til aksjonærene. De mener at direkte kommunikasjon vil redusere kostnadene og gi mulighet for økt deltakelse i selskapet fra aksjonærene.
Banker og meglere på sin side foretrekker å opprettholde skillet mellom reelle eiere. De er interessert i å holde kundelistene private, opprettholde gebyrinntektene som genereres gjennom videresending av proxy-materiale, og beskytte aksjelånsinntekter.
Innsigende reelle eiere (OBO-er) ønsker selvfølgelig å opprettholde skillet også. OBOer vil gjerne holde sine beholdninger og finansielle strategier private og unngå uønskede oppfordringer og annen spam.
##Høydepunkter
– En innsigende reell eier (OBO) velger å ikke gi ut sine opplysninger til selskaper.
- Informasjonen som frigis gjør det mulig for selskaper å sende informasjon, for eksempel stemmefullmakter, økonomiske rapporter og annet materiell knyttet til virksomheten.
– Enkelte parter, som selskaper, er interessert i å oppheve skillet mellom reelle eiere, der banker, meglere og OBOer ønsker å beholde skillet.
- Non-Objecting Beneficial Owners (NOBOs) velger å frigi navn og adresse til selskaper der de har kjøpt verdipapirer.
– SEC har skissert en rekke regler for hvordan selskaper kan samhandle med reelle eiere som protesterer og ikke-innsigende.
