Forskrift F

Hva er forskrift F?

Forskrift F er et sett med Federal Reserve (Fed)-regler som fastsetter grenser for risikoen banker som har innskudd forsikret av Federal Deposit Insurance Company (FDIC) kan påta seg i sine forretningsforbindelser med andre finansinstitusjoner.

Forstå forskrift F

Hensikten med regel F er å begrense den potensielle risikoen som svikt i en depotinstitusjon kan medføre for forsikrede institusjoner som omfattes av FDIC.

Forskriften krever at bankene etablerer interne regler som kontrollerer graden av kreditt- og likviditetsrisiko de påtar seg i sine transaksjoner med andre banker. Det begrenser også mengden kreditteksponering mellom banker til 25 % av bankens kapital i de fleste tilfeller, noe som betyr at banker som har høy kapital får lov til å låne ut mer penger til kunder.

Forskrift F omfatter innkreving av sjekker og diverse andre tjenester som større banker håndterer for mindre. Banker kan inngå slike avtaler for å drive mer effektivt, mens mindre banker kan mangle ressurser til å tilby slike tjenester på egenhånd.

I tillegg omfatter forskriften visse typer transaksjoner i finansmarkedene. Også rentebytteavtaler og gjenkjøpsavtaler (Repos) faller inn under disse reglene.

Krav til regel F

Forskriften fastsetter generelle rammer basert på en banks kapital for kreditteksponering over natten mot andre finansinstitusjoner. Det krever at institusjoner som spareforeninger, banker og filialer av utenlandske banker som har innskudd forsikret av FDIC, oppretter interne retningslinjer for å evaluere og kontrollere eksponeringen mot depotinstitusjonene de gjør forretninger med.

Banker må også lage retningslinjer for å ta hensyn til operasjonell, likviditets- og kredittrisiko når de velger andre institusjoner å gjøre forretninger med.

Fed åpner for en fravikelse av reglene for små institusjoner som er avhengige av større bankers tjenester.

Banker kan bryte kreditteksponeringsrammen på 25 % dersom de er i stand til å vise at institusjonen de gjør forretninger med er tilstrekkelig kapitalisert. Transaksjoner kan også utelukkes fra den beregnede kreditteksponeringsrammen dersom de har lav risiko for tap. Dette inkluderer transaksjoner fullt ut sikret med lett omsettelige sikkerheter eller statspapirer.

Fraskrivelsen

Banker kan søke om dispensasjon for å ignorere restriksjoner fastsatt i regel F. Dette kan skje hvis den primære føderale tilsynsmyndigheten for banken informerer Federal Reserve Board (FRB) om at banken ikke ville ha tilgang til nødvendige tjenester hvis den ikke åpnet seg for eksponering utover de regulatoriske grensene.

For eksempel, hvis en liten bank trenger sjekkinnkrevingstjenestene til en større bank, men eksponeringen overstiger grensen, kan den lille banken søke fritak dersom den ikke har andre alternativer tilgjengelig for å tilby tjenesten.

Banker som ikke er forsikrede depotinstitusjoner er vanligvis ikke underlagt reglene i forskrift F.

Høydepunkter

• Hensikten med regelen er å begrense risikoen for tap i føderalt forsikrede innskudd.

– Forskrift F pålegger banker å minimere risikoen de påtar seg når de gjør forretninger med andre banker.

– Regelen gjelder for alle banker som har føderalt forsikrede innskudd.