Winner-Takes-All Market

Hva er et Winner-Takes-All-marked?

Et vinner-tar-alt-marked refererer til en økonomi der de beste utøverne er i stand til å fange en svært stor andel av de tilgjengelige belønningene, mens de gjenværende konkurrentene sitter igjen med svært lite. Utbredelsen av vinner-tar-alt-markeder øker formuesforskjellene fordi noen få utvalgte er i stand til å fange opp økende inntektsmengder som ellers ville vært bredere fordelt over hele befolkningen.

Vinner-Takes-All Markedsdefinisjon

Mange kommentatorer mener at utbredelsen av vinner-tar-alt-markeder øker ettersom teknologi reduserer barrierene for konkurranse innenfor mange handelsfelt. Et godt eksempel på et vinner-tar-alt-marked kan sees i fremveksten av store multinasjonale firmaer, som Wal-Mart. Tidligere eksisterte et bredt utvalg av lokale butikker innenfor forskjellige geografiske regioner. I dag har imidlertid bedre transport-, telekommunikasjons- og informasjonsteknologisystemer løftet konkurransebegrensningene. Store firmaer som Wal-Mart er i stand til å effektivt administrere enorme ressurser for å få en fordel i forhold til lokale konkurrenter og ta en stor markedsandel i nesten hvert segment de går inn i.

Det logiske resultatet av et vinner-tar-alt-markedssystem er oligopol. Oligopol er en markedsstruktur med bare et lite antall store, mektige firmaer. I det mest ekstreme tilfellet er et monopol der det bare eksisterer et enkelt firma som kontrollerer et helt marked. Disse store firmaene kjøper enten opp mindre firmaer eller legger dem ut av drift ved å utkonkurrere dem på markedet.

Winner-Takes-All in the Stock Market

Den voldsomme økningen i de amerikanske aksjemarkedene mellom 2009 og 2019 har ført til det noen mener er et vinner-tak-alt-marked. Velstående mennesker som har en stor prosentandel av sin samlede formue investert i de amerikanske aksjemarkedene har utnyttet store markedsgevinster i denne perioden som har ført til store økninger i inntekt og formue sammenlignet med veksten som resten av den amerikanske befolkningen opplever. . Formues- og inntektsforskjeller har økt betydelig i løpet av denne perioden, og en stor del av gevinsten går til de som allerede bor innenfor den øverste 1 % av inntektene.

Dette er et eksempel på «Matthew-effekten», først beskrevet av sosiologer på 1960-tallet. Effekten er at i en vinner-tar-alt-situasjon blir de rike rikere og legger resten bak seg. Det er fordi aksjemarkeder og andre vinner-tar-alt-systemer kan være eksempler på nullsumspill,. der vinnere må komme seg videre på bekostning av taperne. Det finnes alternative systemer der en økning i velstand «hever alle skip» hvor det er gjensidig nytte av gevinster i stedet for å være nullsum. Eksempler inkluderer land med robuste sosiale velferdssystemer som de skandinaviske landene. Den potensielle ulempen er at disse systemene gir mindre samlet potensiell fordel for vinnere siden rikdommen er mer jevnt fordelt mellom alle.

Høydepunkter

– Det ultimate sluttresultatet av et vinner-tar-alt-marked er et oligopol, der bare en liten håndfull store, mektige selskaper kontrollerer et flertall av markedsandeler.

– Aksjemarkeder og andre potensielle nullsumsystemer fører også til en vinner-tar-alt-situasjon der de rike blir rikere og utvider formuesulikheten.

– Et vinner-tar-alt-marked refererer til et økonomisk system der konkurranse lar de beste utøverne stige til topps på bekostning av taperne.