Investor's wiki

Utgiftsforhold

Utgiftsforhold

Definisjon: Hva er et utgiftsforhold?

Et utgiftsforhold måler hvor mye du betaler i løpet av et år for å eie et fond. Disse pengene betaler for ting som forvaltning av fondet, markedsføring, reklame og andre kostnader forbundet med driften av fondet. Både verdipapirfond og ETF-er krever et utgiftsforhold.

Når noen diskuterer hvor dyrt et fond er, refererer de til utgiftsforholdet.

Hvordan utgiftsforhold fungerer

Et utgiftsforhold er kostnaden ved å eie et aksjefond eller børshandlet fond (ETF). Tenk på utgiftsforholdet som forvaltningshonoraret som betales til fondsselskapet til fordel for å eie fondet.

Kostnadsforholdet måles som en prosent av investeringen din i fondet. For eksempel kan et fond belaste 0,30 prosent. Det betyr at du betaler $30 per år for hver $10 000 du har investert i det fondet.

Du betaler dette på årsbasis hvis du eier fondet for året. Ikke anta at du kan selge fondet ditt bare et år og unngå kostnadene. For en ETF vil forvaltningsselskapet ta kostnaden ut av fondets netto aktivaverdi daglig bak kulissene, slik at den vil være praktisk talt usynlig for deg.

Hvorfor er det viktig å forstå utgiftsforhold

Kjøpere av verdipapirfond og ETFer må vite hva de betaler for midlene. Et fond med høy utgiftsgrad kan koste deg 10 ganger - kanskje mer - hva du ellers ville betale.

Imidlertid er det gode nyheter for investorer også: Utgiftsforhold har gått ned i årevis. I løpet av en investeringskarriere kan et lavt kostnadsforhold lett spare deg for titusenvis av dollar, om ikke mer. Og det er ekte penger for deg og din pensjonisttilværelse.

Hva er et godt utgiftsforhold?

For å finne ut hvor godt et utgiftsforhold er, mål det mot det enkle gjennomsnittet hvis du vil se hvordan det rangerer totalt sett fra topp til bunn, men mål det også mot det aktiva-vektede gjennomsnittet for å se hva mange investorer betaler for midlene sine. Til slutt, søk etter et fond som faller under det aktiva-vektede gjennomsnittet. Når det gjelder kostnadene, jo lavere, jo bedre.

Svaret på om et kostnadsforhold er bra avhenger i stor grad av hva annet som er tilgjengelig i bransjen. Så la oss ta en rask titt på hva som har skjedd.

Utgiftsforhold har falt i årevis, ettersom billigere passive ETFer har krevd flere eiendeler, og tradisjonelt tvinger dyrere verdipapirfond til å senke utgiftsforholdet. Du kan se tallene for både verdipapirfond og ETFer i diagrammet nedenfor.

Det er tre viktige ting å merke seg om denne grafikken.

  • Gjennomsnittlige utgiftsforhold har gått betraktelig ned de siste 20 årene, enten det er et aksjefond eller aksje-ETF. Gebyrene på aksjefond har falt fra 0,99 prosent i 2000 til 0,50 prosent i 2020 på aktivavektet basis. Et aktivavektet grunnlag tar hensyn til hvor mye som er i hvert fond og vekter større fond tyngre i beregningen.

– Det uvektede gjennomsnittet er faktisk mye høyere enn dette. I 2020 var tallet 1,16 prosent. Hvis du kastet en pil på en vegg av aksjefond gjentatte ganger, ville du gjennomsnittlig vært så mye. Så dette er et bedre mål på gjennomsnittet du vil finne hvis du leter tilfeldig.

– Kostnadsforholdene på indeksaksje-ETFer starter typisk på et lavere nivå og har også falt de siste to tiårene. Tilsvarende er det aktiva-vektede gjennomsnittet (0,18 prosent) i 2020 lavere enn det enkle gjennomsnittet (0,47), noe som indikerer at mye penger er i billigere fond.

Det er også verdt å merke seg at mens aksjefond hadde generelt høyere utgiftsforhold, hadde en undergruppe av dem – aksjeindeksfond – markant lavere avgifter, som vist nedenfor.

Det aktiva-vektede gjennomsnittet for aksjeindeksfond, som forvaltes passivt, falt fra 0,27 prosent i 2000 til bare 0,06 prosent i 2020. Disse fondene er populære alternativer i arbeidsgiversponsede 401(k)-planer, og de er kostnadskonkurransedyktige. med passivt forvaltede ETFer.

Noen av de billigste fondene er indeksfond basert på Standard & Poor's 500-indeksen, en samling av hundrevis av USAs beste selskaper. Disse midlene tar regelmessig mindre enn 0,10 prosent og strekker seg hele veien til gratis. Ja, du kan finne fond som krever null gebyrer.

Hvordan påvirker utgiftsforhold avkastningen?

Utgiftsforhold reduserer direkte porteføljens avkastning. Det er to ting som må vurderes: virkningen av høye gebyrer og virkningen av sammensetning. Investeringsadvokater snakker ofte om styrken til sammensetning for å forsterke investeringsavkastningen din gjennom årene. Sammensetning gjelder imidlertid også gebyrer fordi de belastes som en prosentandel av din posisjon i det fondet.

Når de belastes i prosent, spiser gebyrer opp en større og større sum penger etter hvert som porteføljesaldoen din vokser. Tenk deg at du har investert i mange år, og nå har porteføljen din på $10 000 vokst til $1 million. Men i stedet for å betale et gebyr på 0,30 prosent, betaler du et gebyr på 1 prosent hvert år. Det betyr at den årlige avgiften er $10 000 – hele saldoen til den opprinnelige porteføljen.

Plutselig høres gebyrene våre ikke så rimelige ut. Og likevel er det ikke uvanlig at visse verdipapirfond tar gebyrer i dette området. Verdipapirfond kommer ofte med høyere avgifter enn indeksfond fordi de blant annet brukes til å betale fondsforvaltere. Men for den enkelte investor er det en stor sum penger.

Sammenlign ovenstående med et indeksfond med et gebyr på 0,03 prosent, noe som vil resultere i en kostnad på $300 på porteføljen din på $1 million. Faktisk kan gebyrer i stor grad påvirke avkastningen, så det er viktig å ikke ignorere dem.

Hvordan beregnes et utgiftsforhold?

Kostnadsprosent = Totale fondsutgifter/totalt forvaltningskapital

Fordi telleren for utgiftsforholdet er totale fondsutgifter, er det lett å se hvorfor aktivt forvaltede fond kommer med høyere utgiftsforhold enn indeksfond. Indeksfond er tross alt passivt forvaltede fond knyttet til ytelsen til en indeks, slik som S&P 500. Aktivt forvaltede fond må derimot betale fondsforvaltere og analytikere som undersøker potensielle investeringer.

Andre kostnader som inngår i et fonds utgiftsforhold er skatter, advokathonorarer, regnskap og revisjon og journalføring. Kjøp og salg av verdipapirer er ikke inkludert i et fonds kostnadsforhold. Mens driftsutgiftene kan variere for aksjefond, har utgiftsforholdet en tendens til å være relativt stabilt. De største fondene har kostnadsforhold som ofte forblir de samme fra år til år.

Hva annet bør du vurdere om utgiftsforhold

Eksperter anbefaler å finne rimelige fond slik at du ikke taper store penger på gebyrer i løpet av en karriere. Og det er ikke bare de direkte avgiftene; du mister også den sammensatte verdien av disse midlene. Her er hvordan du beregner hvor mye disse gebyrene koster deg over tid.

For eksempel, hvis du foretok en engangsinvestering på $10 000 i et fond med 1 prosent kostnadsforhold og tjente markedets gjennomsnittlige avkastning på 10 prosent årlig over 20 år, ville det koste deg totalt $12 250. Det er en fantastisk mengde, som du kan minimere.

Større fond kan ofte kreve et lavere utgiftsforhold fordi de kan spre noen kostnader, for eksempel forvaltningen av fondet, over en bredere base av aktiva. I motsetning til dette kan et mindre fond måtte kreve mer for å gå i balanse, men kan redusere kostnadsforholdet til et konkurransedyktig nivå etter hvert som det vokser.

Verdipapirfond kan belaste en salgsbelastning, noen ganger en veldig kostbar en på flere prosent, men det er ikke inkludert som en del av utgiftsforholdet. Det er en helt annen type gebyr, og du bør gjøre alt du kan for å unngå at fond belaster slike gebyrer. Store meglere tilbyr tonnevis av aksjefond uten salgsbelastning og med svært lave kostnadsforhold.