Nixon sjokk

Hva er Nixon-sjokket?

Nixon Shock er en setning som brukes for å beskrive ettervirkningen av et sett med økonomisk politikk fremhevet av tidligere president Richard Nixon i 1971.

Mest bemerkelsesverdig førte politikken til slutt til kollapsen av Bretton Woods -systemet med faste valutakurser som trådte i kraft etter andre verdenskrig.

Forstå Nixon-sjokket

Nixon-sjokket fulgte president Nixons TV-overførte New Economic Policy-tale til nasjonen. Kjernen i talen var at USA ville rette oppmerksomheten mot innenlandske spørsmål i tiden etter Vietnamkrigen. Nixon skisserte tre hovedmål for planen:

1.Skape bedre jobber

1. Demme opp for økningen i levekostnadene

2. Beskyttelse av amerikanske dollar fra internasjonale pengespekulanter.

Nixon nevnte skattekutt og 90-dagers hold på priser og lønn som de beste alternativene for å øke arbeidsmarkedet og redusere levekostnadene. Når det gjelder spekulativ oppførsel overfor amerikanske dollar (USD), støttet Nixon å suspendere dollarens konvertibilitet til gull. I tillegg foreslo Nixon en ekstra avgift på 10 % på all import som var pålagt toll. I likhet med strategien med å suspendere dollarkonvertibilitet, hadde avgiften til hensikt å oppmuntre USAs viktigste handelspartnere til å øke verdien av deres valutaer.

Bretton Woods-avtalen dreide seg om de eksterne verdiene til utenlandsk valuta. Fast i forhold til amerikanske dollar ble verdien av utenlandsk valuta uttrykt i gull til en pris bestemt av kongressen. Et dollaroverskudd satte imidlertid systemet i fare på 1960-tallet. På den tiden hadde ikke USA nok gull til å dekke volumet av dollar som sirkulerte over hele verden. Det førte til en overvurdering av dollaren.

Regjeringen forsøkte å støtte opp dollaren og Bretton Woods, mens Kennedy- og Johnson-administrasjonene prøvde å avskrekke utenlandske investeringer, begrense utenlandske utlån og reformere internasjonal pengepolitikk. Imidlertid var deres innsats stort sett mislykket.

Nixon Shock og Bretton Woods-avtalen

Angst snek seg etter hvert inn i valutamarkedet,. med handelsmenn i utlandet som var redde for en eventuell devaluering av dollaren. Som et resultat begynte de å selge USD i større mengder og oftere. Etter flere løp på dollaren, søkte Nixon en ny økonomisk kurs for landet.

Nixons tale ble ikke mottatt like godt internasjonalt som i USA. Mange i det internasjonale samfunnet tolket Nixons plan som en ensidig handling. Som svar bestemte gruppen på ti (G-10) industrialiserte demokratier nye valutakurser som sentrerte seg om en devaluert dollar i det som ble kjent som Smithsonian-avtalen. Den planen trådte i kraft i desember 1971, men den viste seg å være mislykket.

Fra februar 1973 førte spekulativt markedspress til at USD devaluerte og førte til en rekke valutapariteter. Midt i et fortsatt sterkt press på dollaren i mars samme år, implementerte G-10 en strategi som ba seks europeiske medlemmer om å binde valutaene sammen og i fellesskap flyte dem mot dollaren.

Denne avgjørelsen brakte i hovedsak en slutt på fastkurssystemet etablert av Bretton Woods.

Bretton Woods-avtalen skapte to store institusjoner som har bestått tidens tann: Det internasjonale pengefondet og Verdensbanken.

Legacy of the Nixon Shock

Opprinnelig ble Nixon Shock mye hyllet som en politisk suksess. I dag er imidlertid de langsiktige fordelene med Nixon Shock et spørsmål om vitenskapelig debatt.

For det første var Nixons handlinger den primære katalysatoren for stagflasjonen på 1970-tallet. Det førte også til ustabiliteten til flytende valutaer, da den amerikanske dollaren sank med en tredjedel i løpet av 1970-tallet. I løpet av de siste 40 årene har den amerikanske dollaren vært alt annet enn stabil, med flere perioder med alvorlig volatilitet.

Fra 1985 til 1995 tapte for eksempel den amerikanske dollarverdiindeksen hele 34 %. Etter å ha kommet seg raskt, falt den kraftig igjen fra 2002 til midten av 2011.

Nixon lovet også at hans trekk ville forhindre kostbare resesjoner. I løpet av de siste tiårene har imidlertid USA lidd av alvorlige resesjoner, inkludert den store resesjonen fra desember 2007 til juni 2009.

Fordeler og ulemper med Nixon Shock

I dag lever vi i en verden med stort sett frittflytende, markedshandlede valutaer.

Dette systemet har fordeler, spesielt når det gjelder å gjøre radikal pengepolitikk som kvantitative lettelser (QE) mulig. Sentralbanker har nå en større grad av kontroll over sine egne penger, noe som gjør det enkelt å "administrere" variabler som renter, samlet pengemengde og hastighet.

På den annen side skapte Nixons trekk også usikkerhet og førte til et massivt marked basert på sikring av risikoen skapt av valutausikkerhet. Spesielt finanskrisen 2007-2008 viste at sentralbankkontroll ikke er noe garantert forsvar mot alvorlige resesjoner.

Mange tiår etter Nixon-sjokket diskuterer økonomer fortsatt fordelene ved dette massive politiske skiftet og dets eventuelle konsekvenser.

TTT

Vanlige spørsmål om Nixon og Gold Standard

Hva var gullstandarden og hvordan fungerte den?

Gullstandarden er et pengesystem der verdien av et lands valuta er basert på en fast mengde gull. I praksis sørget sentralbanker for at innenlandsk valuta (papirpenger) lett kunne konverteres til gull til en bestemt fast pris. Gullmynter sirkulerte også som innenlandsk valuta sammen med andre metallmynter og sedler.

Når og hvorfor avsluttet Nixon gullstandarden?

President Richard Nixon stengte gullvinduet i 1971 for å ta tak i landets inflasjonsproblem og for å fraråde utenlandske regjeringer å løse inn flere og flere dollar for gull.

Hva er Fiat-penger?

Fiat-penger er statlig utstedte penger som ikke er støttet av en fysisk vare som gull eller sølv. I stedet støttes den av regjeringen som utstedte den.

Hva ville skje hvis vi kom tilbake til gullstandarden?

Noen økonomer hevder at hvis vi gikk tilbake til gullstandarden, ville prisene faktisk destabiliseres, noe som fører til episoder med alvorlig deflasjon og inflasjon.

I tilfelle en finanskrise vil dessuten myndighetene ha liten fleksibilitet til å enten avverge eller begrense den potensielle skaden.

##Høydepunkter

– Mange tiår etter Nixon-sjokket, diskuterer økonomer fortsatt fordelene ved dette massive politikkskiftet og dets eventuelle konsekvenser.

• Nixon-sjokket var katalysatoren for stagflasjonen på 1970-tallet da den amerikanske dollaren ble devaluert.

– Nixon-sjokket førte effektivt til slutten av Bretton Woods-avtalen og konvertibiliteten av amerikanske dollar til gull.

– Nixon-sjokket var et økonomisk-politisk skifte for å prioritere USAs økonomiske vekst når det gjelder arbeidsplasser og valutakursstabilitet.

– Mye takket være Nixon-sjokket har sentralbanker nå større grad av kontroll over sine egne penger, noe som gjør det enkelt å «administrere» variabler som renter, samlet pengemengde og hastighet.