Ombudsmann

Hva er en ombudsmann?

En ombudsmann er en tjenestemann, vanligvis utnevnt av regjeringen, som undersøker klager (vanligvis inngitt av private borgere) mot virksomheter, finansinstitusjoner,. universiteter, offentlige avdelinger eller andre offentlige enheter, og forsøker å løse konfliktene eller bekymringene som reises, enten av mekling eller ved å komme med anbefalinger.

Ombudsmenn kan kalles ved forskjellige navn i enkelte land, inkludert titler som en offentlig advokat eller nasjonal forsvarer.

Hvordan en ombudsmann jobber

En ombudsmann har vanligvis et bredt mandat som lar dem ta opp overordnede bekymringer i den offentlige, og noen ganger den private,. sektoren. Når det er sagt, noen ganger strekker en ombudsmanns mandat seg over bare en bestemt sektor av samfunnet – for eksempel kan en barneombudsmann ha i oppgave å beskytte rettighetene til ungdommene i en nasjon, mens i Belgia har de ulike språklige og regionale samfunnene sine egne ombudsmenn.

I USA fungerer medlemmer av den amerikanske kongressen som ombudsmenn på nasjonalt nivå, og representerer interessene til sine velgere og opprettholder ansatte som har i oppgave å gå inn for velgere som står overfor administrative vanskeligheter, spesielt de som er forårsaket av feiladministrasjon.

Et ombud er gratis for forbrukere å bruke og betales typisk via avgifter og saksgebyrer.

Ombudsmenn er på plass i en lang rekke land og organisasjoner i disse landene. De kan utnevnes på nasjonalt eller lokalt nivå, og finnes ofte også i store organisasjoner. Ombudsmenn kan utelukkende fokusere på og behandle klager angående en bestemt organisasjon eller offentlig verv, eller de kan ha bredere spekter.

Avhengig av jurisdiksjonen kan en ombudsmanns avgjørelse være juridisk bindende eller ikke. Men selv om den ikke er bindende, har avgjørelsen vanligvis betydelig vekt.

Typer ombudsmenn

Selv om ombudsmannens generelle plikt er den samme, kan typene klager de håndterer og løsningstjenester de yter, variere avhengig av utnevnelsen. Ombudsmenn kan finnes i organisasjoner, myndigheter, skoler og andre institusjoner.

###Bransjeombudsmann

Et bransjeombud, for eksempel et tele- eller forsikringsombud,. kan behandle forbrukerklager på urettferdig behandling forbrukeren har mottatt fra et selskap som opererer innenfor denne bransjen. Ofte – og spesielt på myndighetsnivå – vil en ombudsmann søke å identifisere systemiske problemer som kan føre til omfattende rettighetsbrudd eller dårlig kvalitet på tjenesten til offentligheten av den aktuelle regjeringen eller institusjonen.

Organisasjonsombudsmann

En stor offentlig enhet eller annen organisasjon kan ha sin egen ombudsmann – et eksempel er California Department of Health Care Services. Avhengig av utnevnelsen kan en ombudsmann undersøke konkrete klager på tjenestene eller annen interaksjon en forbruker har hatt med den aktuelle enheten.

En ombudsmann i en organisasjon kan også ha en primær funksjon med å behandle interne spørsmål, for eksempel klager fra ansatte, eller, hvis en utdanningsinstitusjon, klager fra studentene.

Klassisk ombudsmann

Ombudsmenns oppgaver kan være mer vidtrekkende nasjonalt. For eksempel har noen land ombudsmenn på plass for å håndtere spørsmål som korrupsjon eller maktmisbruk fra offentlige tjenestemenn. Videre har noen land ombudsmenn som har som hovedoppgave å beskytte menneskerettighetene i disse landene.

Mens en ombudsmann vanligvis er offentlig oppnevnt, vil de typisk ha en stor grad av uavhengighet og autonomi i utførelsen av sin funksjon. Dette for å gjøre tjenestemannen i stand til å opptre på en rettferdig og upartisk måte overfor alle parter som er involvert i en klage.

Advokatombudsmann

En advokatombudsmann, akkurat som navnet tilsier, tar til orde for personer som har fremmet klager eller for dem som klagene gjelder. De kan finnes i privat eller offentlig sektor, men er vanligvis funnet forkjempere for langtidspleiebeboere, eldre, undertjente og de som mangler kapasitet til å forsvare seg selv.

###Medieombudsmann

Kjent for mange er medie- eller nyhetsombudet som mottar klager på nyhetsrapportering. Medieombudsmannen fremmer nøyaktig og transparent nyhetsrapportering i et miljø som skaper tillit hos allmennheten. Å ha en medieombudsmann kan hjelpe medier med å unngå langvarige og kostbare rettssaker som involverer falsk rapportering og påstander om ærekrenkelse.

Medieombud samarbeider med journalister, redaktører og andre mediefolk for å undersøke og svare på klager. Ofte, for å fremme åpenhet i driften, publiserer de svaret sitt til et bredere publikum.

Fordeler og ulemper med en ombudsmann

Ombudsmenn gir folk en kanal til å sende inn klager mot institusjoner (f.eks. myndigheter, bedrifter, organisasjoner, nyhetskanaler og skoler) uten påvirkning fra klageren. De gjennomfører rettferdige og objektive undersøkelser uten kostnad for klageren, og tilbyr vedtak eller meklingstjenester.

Der korrupsjon er tilstede, kan ombudsmenn etterforske, avsløre og hjelpe til med å korrigere ulovlig atferd. Ombudsmenn hjelper til med å forhindre at regjeringer misbruker sin makt, for eksempel å pålegge urettferdige lover og utøve kontroll over sine innbyggere uten begrensninger. De bidrar også til å gjenopprette tilliten til systemet og dets evne til å løse problemer på en rettferdig måte.

I tillegg til å undersøke og gi vedtak, fungerer ombudsmenn som en kilde til informasjon om retningslinjer og prosedyrer. Ved å tjene som et objektivt parti, er de i stand til å fremme kommunikasjon mellom parter og avklare spørsmål som kveler fremgang.

På den annen side gir en ombudsmann ingen fordel når arbeidet deres gir mangelfulle eller ingen resultater. Mangel på engasjement og service tærer på tilliten til klageren og publikum de er utnevnt til å tjene.

Hvis kravet er komplekst, er det usannsynlig å få en rask løsning. Undersøkelser tar tid og kan kreve ekstra ressurser. Til tross for anbefalingen eller vedtaket har institusjonen det siste ordet om hvordan problemet skal løses.

I motsetning til advokater er ombudsmenn upartiske – bortsett fra i tilfeller der de tar til orde for andres rettigheter. Noen er kjent med eller har juridisk utdanning; de kan imidlertid ikke gi juridisk rådgivning. Hvis klageren ikke godkjenner vedtaket, kan de forfølge andre handlinger, for eksempel saksøke institusjonen. En ombudsmann kan imidlertid ikke etterforske en sak etter innlevering for en domstol.

Dersom det senere blir reist rettslige skritt for samme klage, kan ombudsmannens foreslåtte rettsmiddel påvirke rettslige avgjørelser.

Vanlige spørsmål om ombudsmannen

Hva gjør en ombudsmann?

En ombudsmann er en person som er utnevnt til å undersøke klager mot en institusjon og søke løsninger på disse klagene. Noen har full myndighet til å undersøke og løse problemer, og noen har begrenset kapasitet til kun å undersøke og gi forslag til vedtak til en styrende myndighet eller institusjonen som er underlagt klagen.

Hva slags ombudsmann trenger jeg?

Hvis du søker tjenester fra en ombudsmann, avhenger typen du trenger av klagen din og institusjonen som har fornærmet deg. Hvis klageren er medlem av en organisasjon, søk en ombudsmann dedikert til å løse problemer for den organisasjonen og likeledes for andre enheter.

Hvis du er i Storbritannia, Irland; eller British Crown Dependencies eller Oversjøiske territorier, er Ombudsman Association et flott utgangspunkt for å finne en ombudsmann for din spesielle situasjon. I USA gir United States Ombudsman Association en liste over nettsteder for offentlige ombudsmenn i USA og deler av Canada.

Hvor lang tid tar en ombudsmannundersøkelse?

Undersøkelser utført av ombudsmenn varierer. Lengden bestemmes av typen og kompleksiteten til klagen, tilgjengelige ressurser for å løse klagen, samt andre faktorer. Hvis det er enkelt, kan det være seks til åtte uker.

##Høydepunkter

– Behandlingstiden for en klage kan være mellom 90 dager og ni måneder, avhengig av typen og kompleksiteten til klagen.

– Men selv om den ikke er bindende, har avgjørelsen typisk betydelig vekt.

– Avhengig av jurisdiksjonen kan en ombudsmanns avgjørelse være juridisk bindende eller ikke.

– En ombudsmann undersøker klager som rettes mot næringsliv og andre organisasjoner, inkludert myndighetene.

– I USA fungerer medlemmer av kongressen som ombudsmenn.