Ratchet Effekt

Hva er Ratchet Effect?

Ratchet-effekten er en økonomisk prosess som er vanskelig å reversere når den først er i gang eller allerede har skjedd. En skralle er en analogi til en mekanisk skralle, som spinner den ene veien, men ikke den andre, i en økonomisk prosess som har en tendens til å bare fungere én vei. Resultatene eller bivirkningene av prosessen kan forsterke årsaken ved å skape eller endre insentiver og forventninger blant deltakerne.

En skralleeffekt er nært knyttet til ideen om en positiv tilbakemeldingssløyfe. I tillegg, som å frigjøre en mekanisk skralle som brukes til å komprimere en fjær, kan reverseringen av en økonomisk prosess som involverer en skralleeffekt være rask, kraftig og vanskelig å kontrollere.

Forstå Ratchet Effect

Ratchet-effekten i økonomi refererer til eskaleringer i produksjon, priser eller organisasjonsstrukturer som har en tendens til å opprettholde seg selv. Dette skjer fordi prosessen involvert også endrer de underliggende forholdene som driver selve prosessen. I sin tur skaper eller forsterker dette insentivene og forventningene til de involverte beslutningstakerne på en slik måte at prosessen opprettholder eller ytterligere eskalerer. Dette ligner veldig på en positiv tilbakemeldingssløyfe, som er ethvert mønster som forsterker seg selv.

Skralleeffekten er oppkalt etter den mekaniske enheten kjent som en skralle, som består av et rundt tannhjul og dreibar pal som lar tannhjulet dreie i den ene retningen, men ikke den andre, for for eksempel å dreie en bolt eller for å komprimere en vår. I tillegg til prosessens enveisnatur, kan en skralle som brukes til å komprimere en fjær resultere i en oppbygging av lagret energi i fjæren som plutselig kan frigjøres hvis skralleen kobles fra. I maskiner må dette kontrolleres nøye for å unngå skade på systemet ved ukontrollert frigjøring av energi.

Tilsvarende kan økonomiske prosesser som involverer en skralleeffekt være preget av en oppbygging av motkrefter over tid som kan resultere i en rask, og muligens forstyrrende, reversering av prosessen dersom forholdene som produserer skralleeffekten er avslappet.

Applikasjoner av Ratchet Effect

Ratchet-effekten kan sees på mange områder av økonomien.

Politisk økonomi

Ratchet-effekten kom først opp i Alan Peacock og Jack Wisemans arbeid: The Growth of Public Expenditure in the United Kingdom. Peacock og Wiseman fant ut at offentlige utgifter øker som en skralle etter kriseperioder.

Tilsvarende har regjeringer vanskeligheter med å rulle tilbake enorme byråkratiske organisasjoner opprettet i utgangspunktet for midlertidige behov, for eksempel i tider med væpnet konflikt eller økonomisk krise. Dette er fordi insentivene til byråkratene som tar beslutninger i offentlige etater alltid inkluderer deres insentiv til å opprettholde og forbedre sine posisjoner i organisasjonen og størrelsen og statusen til selve organisasjonen. De utgjør da en konsentrert interessegruppe som vil forsøke å lobbye politikere og påvirke offentlig opinion for å opprettholde, utvide og øke makten til byråkratiske organisasjoner.

Denne anvendelsen av ratchet-effekten ble ytterligere utforsket av historikeren Robert Higgs, som beskrev hvordan kriser og nødsituasjoner brukes til å utvide makten til offentlige etater, ofte på en angivelig midlertidig basis, som deretter blir permanente utvidelser av regjeringsmakt og intervensjon i økonomien når krisen er over.

Økonom Sanford Ikeda beskrev senere hvordan reverseringen av denne prosessen ofte ikke er preget av inkrementell ratcheting, men av dramatiske eller revolusjonære svingninger mot mindre, mindre intervensjonistisk regjering som kan være ledsaget av generell uro.

Bedrifter

Ratchet-effekten kan også påvirke forretningsaktiviteter og investeringer på grunn av ting som ufrivillige kostnader,. relasjonsspesifikke eiendeler og baneavhengigheter.

For eksempel, i bilindustrien, driver konkurranse bedrifter til å stadig skape nye funksjoner for kjøretøyene sine. Dette krever ytterligere investeringer i nye maskiner, eller en annen type fagarbeider, noe som øker arbeidskostnadene. Når et bilfirma har foretatt disse investeringene og lagt til disse funksjonene, blir det vanskelig å trappe ned produksjonen. Firmaet kan være uvillig til å kaste bort investeringene sine i den fysiske kapitalen som kreves for oppgraderingene eller menneskelig kapital i form av nye arbeidere.

La oss se på et annet eksempel. Hvis en butikk hvis salg har stått stille i noen tid, tar i bruk noen endringer, som nye ledelsesstrategier, overhaling av personalet eller bedre insentivprogrammer, og deretter tjener større inntekter enn tidligere, vil butikken finne det vanskelig å rettferdiggjøre å produsere mindre. Siden bedrifter alltid søker vekst og større fortjenestemarginer,. er det vanskelig å trappe ned produksjonen.

Forretningsversjonen av ratchet-effekten kan også være lik den som oppleves i offentlige byråkratier, der agenter – i dette tilfellet ledere – har et insentiv til å støtte et større, mer komplekst utvalg av produkter, tjenester og infrastruktur for å støtte operasjonene de få til.

Forbrukere

Lignende prinsipper gjelder for ratchet-effekten fra forbrukerperspektivet fordi økte forventninger eskalerer forbruksprosessen. Hvis et selskap har produsert 20 gram brus i ti år og deretter reduserer brusstørrelsen til 16 gram, kan forbrukere føle seg lurt, selv om det er en tilsvarende prisnedgang.

Arbeidsmarkeder

Ratchet-effekten gjelder også lønn og lønnsøkninger. Arbeidere vil sjelden (om noen gang) godta en lønnsnedgang, men de kan også være misfornøyd med lønnsøkninger som de anså som utilstrekkelige. En leder som får 10 % lønnsøkning ett år og 5 % lønnsøkning det neste året kan føle at den nye økningen er utilstrekkelig, selv om den fortsatt representerer en lønnsøkning.

På arbeidsmarkeder viser sperreeffekten seg også i situasjoner der arbeidere, som mottar prestasjonslønn, velger å begrense sin produksjon. De gjør dette fordi de forventer at selskapet vil reagere på høyere produksjonsnivåer ved å øke produksjonskravene eller kutte lønnen.

Dette utgjør et multi-period, principal-agent problem. I denne situasjonen, hvis arbeiderne øker produksjonen, avslører de informasjon om produktiviteten deres til rektorene, som deretter vil øke kravene til arbeidernes produksjon. Ratchet-effekten i arbeidsmarkedene er imidlertid nesten eliminert når konkurransen innføres. Dette gjelder uavhengig av om markedsforholdene favoriserer bedrifter eller arbeidere.

Høydepunkter

– Ratchet-effekten er relatert til ideen om en positiv tilbakemeldingssløyfe, men kan også innebære en prosess som kan oppleve et kraftig tilbakeslag dersom prosessen snus.

– Ratchet-effekter kan sees på mange områder av økonomi og markeder, fra politisk økonomi til forbruker- og arbeidsmarkeder.

– Ratchet-effekten er en mekanisk analogi i økonomi som refererer til en prosess som beveger seg lett i den ene retningen, men ikke den andre.