Aksjonærmerverdi (SVA)

Hva er aksjonærverdien (SVA)?

Shareholder value added (SVA) er et mål på driftsresultatet som et selskap har produsert utover finansieringskostnadene, eller kapitalkostnadene. Grunnberegningen er netto driftsresultat etter skatt (NOPAT) minus kapitalkostnaden, som er basert på selskapets veide gjennomsnittlige kapitalkostnad.

Hvordan Shareholder Value Added (SVA) fungerer

Noen verdiinvestorer bruker SVA som et verktøy for å bedømme selskapets lønnsomhet og ledelseseffektivitet. Denne tankegangen er kongruent med verdibasert ledelse, som forutsetter at det fremste hensynet til et selskap bør være å maksimere økonomisk verdi for aksjonærene.

Aksjonærverdi skapes når et selskaps fortjeneste overstiger kostnadene. Men det er mer enn én måte å beregne dette på. Nettoresultat er et grovt mål på aksjonærverdiskapingen, men den tar ikke hensyn til finansieringskostnader eller kapitalkostnad. Aksjonærverdiøkning (SVA) viser inntekten som et selskap har tjent utover finansieringskostnadene.

Aksjonærverdiskapning har en rekke fordeler. SVA-formelen bruker NOPAT, som er basert på driftsresultat og ekskluderer skattebesparelsene som følger av bruk av gjeld. Dette fjerner effekten av finansieringsbeslutninger på fortjenesten og gir mulighet for en epler-til-epler-sammenlikning av selskaper uavhengig av deres finansieringsmetode.

NOPAT ekskluderer også ekstraordinære poster og er dermed et mer presist mål enn nettoresultatet av et selskaps evne til å generere overskudd fra sin normale drift. Ekstraordinære poster inkluderer restruktureringskostnader og andre engangskostnader som midlertidig kan påvirke et selskaps resultat.

Formel for aksjonærverdiøkning (SVA)

$\begin &\text = \text - \text \ &\textbf \ &\text = \text \ &\text = \text \ \end$ < /span>

Aksjonærverdi lagt til i verdiinvestering

Populariteten til SVA nådde en topp i løpet av 1980-tallet da bedriftsledere og styrer ble undersøkt for å fokusere på personlige eller selskapsgevinster i stedet for å fokusere på aksjonærer. SVA er ikke lenger høyt ansett av investeringsmiljøet.

Verdiinvestorer som fokuserer på SVA er mer opptatt av å generere kortsiktig avkastning over markedsgjennomsnittet enn av langsiktig avkastning. Denne avveiningen ligger implisitt i SVA-modellen, som straffer selskaper for å pådra seg kapitalkostnader i et forsøk på å utvide virksomheten. Kritikere motsier at disse verdiinvestorene driver selskaper til å ta kortsiktige beslutninger i stedet for å fokusere på å tilfredsstille kundene sine.

På en måte er investorer som fokuserer på SVA ofte faktisk på utkikk etter cash value added (CVA). Selskaper som genererer mye penger gjennom driften kan betale høyere utbytte eller vise større kortsiktig fortjeneste. Dette er imidlertid bare en nærliggende effekt av faktisk produktivitet eller verdiskaping.

Reelle investeringer krever ofte intense kapitalutgifter og kortsiktige tap. Dette gjelder spesielt i dagens digitale tidsalder drevet av innovasjon og store investeringer i teknologi og eksperimentering. Et nytt konsept kalt blitz-skalering kan sees på som det motsatte av SVA ved at det ikke gir noen oppmerksomhet til kortsiktige tap og all oppmerksomhet til langsiktig verdiskaping.

Aksjonærer vil alltid at selskapene deres skal maksimere avkastningen, betale utbytte og vise fortjeneste. Verdiinvestorer kan risikere å bli kortsynte ved kun å fokusere på SVA og ikke vurdere de langsiktige implikasjonene av for lite reinvestering.

Begrensninger for aksjonærverditillegg

En hovedulempe med aksjonærverdiskapning er at det er vanskelig å beregne for privateide selskaper. SVA krever beregning av kapitalkostnaden, inkludert kostnaden for egenkapital. Dette er vanskelig for selskaper som er privateide.

Høydepunkter

– SVA-formelen bruker NOPAT, som er basert på driftsresultat og ekskluderer skattebesparelsene som følger av bruk av gjeld.

– En stor ulempe med aksjonærverdiskaping er at det er vanskelig å beregne for privateide selskaper.

– Aksjonærverdiøkning (SVA) er et mål på driftsresultatet som et selskap har produsert utover finansieringskostnadene, eller kapitalkostnadene.