Tariff

Hva er en tariff?

En toll er en avgift som pålegges av ett land på varer og tjenester importert fra et annet land.

Forstå en tariff

Tollsatser brukes for å begrense import. Enkelt sagt øker de prisen på varer og tjenester kjøpt fra et annet land, noe som gjør dem mindre attraktive for innenlandske forbrukere.

Et viktig poeng å forstå er at tollsatsen påvirker eksportlandet indirekte, da den innenlandske forbrukeren kan vike unna produktet deres på grunn av prisøkningen. Hvis den innenlandske forbrukeren fortsatt velger det importerte produktet, har tariffen i hovedsak økt kostnadene for den innenlandske forbrukeren.

Det er to typer tariffer:

– En spesifikk takst pålegges som en fast avgift basert på type vare, for eksempel en 1000 dollar-tariff på en bil.

• En verditariff pålegges basert på varens verdi, for eksempel 10 % av kjøretøyets verdi.

Hvorfor regjeringer innfører toll

Regjeringer kan innføre toll for å øke inntektene eller for å beskytte innenlandske industrier – spesielt begynnende industrier – mot utenlandsk konkurranse. Ved å gjøre utenlandsproduserte varer dyrere, kan tollsatsene få innenlandsproduserte alternativer til å virke mer attraktive.

Regjeringer som bruker tariffer til fordel for bestemte bransjer, gjør det ofte for å beskytte bedrifter og arbeidsplasser. Tollsatser kan også brukes som en forlengelse av utenrikspolitikken, da påleggelse av en handelspartners hovedeksport kan brukes til å utøve økonomisk innflytelse.

Utilsiktede bivirkninger av tollsatser

Tariffer kan ha utilsiktede bivirkninger:

– De kan gjøre innenlandske næringer mindre effektive og innovative ved å redusere konkurransen.

– De kan skade innenlandske forbrukere siden mangel på konkurranse har en tendens til å presse prisene opp.

– De kan skape spenninger ved å favorisere enkelte bransjer, eller geografiske regioner, fremfor andre. For eksempel kan tariffer utformet for å hjelpe produsenter i byer skade forbrukere i landlige områder som ikke drar nytte av politikken og sannsynligvis vil betale mer for produserte varer.

• Til slutt, et forsøk på å presse et rivaliserende land ved å bruke tollsatser kan utvikle seg til en uproduktiv syklus av gjengjeldelse, ofte kjent som en handelskrig.

Historie om tariffer

Førmoderne Europa

I det førmoderne Europa ble en nasjons rikdom antatt å bestå av faste, materielle eiendeler,. som gull, sølv, land og andre fysiske ressurser. Handel ble sett på som et nullsumspill som resulterte i enten et klart netto tap eller en klar netto gevinst av formue. Hvis et land importerte mer enn det eksporterte, ville en ressurs, hovedsakelig gull, strømme til utlandet og dermed tappe rikdommen. Grensehandel ble sett på med mistenksomhet, og land foretrakk mye å skaffe seg kolonier som de kunne etablere eksklusive handelsforhold med, fremfor å handle med hverandre.

Dette systemet, kjent som merkantilisme,. stolte sterkt på tollsatser og til og med direkte forbud mot handel. Det koloniserende landet, som så på seg selv som konkurrerende med andre kolonisatorer, ville importere råvarer fra sine kolonier, som generelt var utestengt fra å selge sine råvarer andre steder. Det koloniserende landet ville konvertere materialene til produserte varer, som det ville selge tilbake til koloniene. Høye tollsatser og andre barrierer ble satt på plass for å sikre at kolonier kun kjøpte produserte varer fra kolonisatorene deres.

Nye økonomiske teorier

Den skotske økonomen Adam Smith var en av de første som stilte spørsmål ved visdommen i denne ordningen. His Wealth of Nations ble publisert i 1776, samme år som Storbritannias amerikanske kolonier erklærte uavhengighet som svar på høye skatter og restriktive handelsordninger.

Senere forfattere, som David Ricardo,. videreutviklet Smiths ideer, noe som førte til teorien om komparativ fordel. Den hevder at hvis ett land er bedre til å produsere et bestemt produkt, mens et annet land er bedre til å produsere et annet, bør hvert land bruke ressursene sine på aktiviteten de utmerker seg ved. Landene bør da handle med hverandre, i stedet for å bygge barrierer som tvinger dem til å avlede ressurser mot aktiviteter de ikke utfører godt. Tollsatser, ifølge denne teorien, er et trekk for økonomisk vekst, selv om de kan brukes til å være til fordel for visse smale sektorer under noen omstendigheter.

Disse to tilnærmingene – frihandel basert på ideen om komparative fordeler, på den ene siden, og begrenset handel basert på ideen om et nullsumspill, på den andre – har opplevd ebb og flyt i popularitet.

Sent på 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet

Relativt fri handel nøt en storhetstid på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet da ideen slo til om at internasjonal handel hadde gjort store kriger mellom nasjoner så dyre og kontraproduktive at de var foreldet. Første verdenskrig beviste at ideen var feil, og nasjonalistiske tilnærminger til handel, inkludert høye tollsatser, dominerte frem til slutten av andre verdenskrig.

Fra det tidspunktet nøt frihandel en gjenoppblomstring i 50 år, og kulminerte med opprettelsen i 1995 av Verdens handelsorganisasjon (WTO), som fungerer som et internasjonalt forum for å løse tvister og fastsette spilleregler. Frihandelsavtaler, som den nordamerikanske frihandelsavtalen (NAFTA) – nå kjent som USA-Mexico-Canada-avtalen (USMCA) – og Den europeiske union (EU), spredte seg også.

2010-tallet

Skepsisen til denne modellen – noen ganger kalt nyliberalisme av kritikere, som knytter den til liberale argumenter fra 1800-tallet til fordel for frihandel – vokste imidlertid, og Storbritannia stemte i 2016 for å forlate EU. Samme år vant Donald Trump det amerikanske presidentvalget på en plattform som inkluderte en oppfordring om toll på kinesisk og meksikansk import, som han implementerte da han tiltrådte.

Kritikere av tollfrie multilaterale handelsavtaler, som kommer fra begge ender av det politiske spekteret, hevder at de eroderer nasjonal suverenitet og oppmuntrer til et kappløp mot bunnen når det gjelder lønn, arbeiderbeskyttelse og produktkvalitet og standarder. Forsvarerne av slike avtaler motvirker i mellomtiden at tollsatser fører til handelskrig, skader forbrukere, hemmer innovasjon og oppmuntrer til fremmedfrykt.

Høydepunkter

– Regjeringer innfører toll for å øke inntektene, beskytte innenlandske industrier eller utøve politisk innflytelse over et annet land.

– Tariffer har en lang og omstridt historie og debatten om hvorvidt de representerer en god eller dårlig politikk raser den dag i dag.

– Tariffer gir ofte uønskede bivirkninger, som høyere konsumpriser.