Anti hvitvasking av penger (AML)
Anti-hvitvasking av penger (AML) er et bredt begrep for lover og forskrifter som er på plass for å hindre kriminelle i å tjene penger ulovlig eller flytte ulovlige midler. Mens mange ulovlige aktiviteter er målrettet av AML-lover, er noen av de viktigste skatteunndragelser, offentlig korrupsjon og markedsmanipulasjon gjennom metoder som vaskehandel.
Mange offentlige etater og lovverk spiller roller i å etablere AML-krav. I USA gir byråer som Securities and Exchange Commission (SEC) og Commodity Futures Trading Commission (CFTC) generell informasjon og ressurser for megler-forhandlere og futures-kommisjonshandlere for å sette AML-standarder.
Lover som har bidratt til anti-hvitvaskingskrav i USA inkluderer Bank Secrecy Act av 1970, Money Laundering Control Act av 1986 og USA PATRIOT Act av 2001.
På grunn av kompleksiteten til de relevante lovene, bruker mange finansinstitusjoner AML-programvare for å oppdage tvilsom aktivitet. Disse programvareløsningene utfører funksjoner som spenner fra å sjekke kundenavn mot offentlige lister over forbudte brukere til å generere poster som er nødvendige for å opprettholde samsvar.
AML er tett knyttet til Know Your Customer -kravene (KYC), som i hovedsak innebærer å verifisere kundenes identitet og inntektskildene deres. KYC krever også at finansinstitusjoner overvåker brukernes aktivitet fortløpende. I likhet med AML er moderne KYC-prosedyrer sterkt automatiserte, og mange institusjoner bruker klientonboarding-prosessen som en mulighet til å skaffe seg riktig identifikasjon fra nye kunder.
AML-programmer er også relevante for kryptovalutaområdet. Mange kryptovalutabørser har gjort en felles innsats for å overholde lover mot hvitvasking av penger ettersom regulatorer begynte å sette mer fokus på kryptovalutamarkedet. Likevel er det en del kritikk mot KYC- og AML-krav innenfor kryptoområdet, ettersom kritikere hevder at overholdelse reduserer deres personvern og opphever fordelene med desentralisering ved å plassere sensitive personopplysninger i sentraliserte databaser. Tilhengere hevder imidlertid at løsninger kan utformes som vil oppfylle regulatoriske krav og samtidig sikre brukernes personvern.
En interessant trend knyttet til AML- og KYC-overholdelse i kryptovaluta-økosystemet er viljen til mange børser til å selvregulere, selv når de ikke faller innenfor rekkevidden til eksisterende regulatoriske retningslinjer. I noen tilfeller har bedrifter til og med gått sammen for å danne bransjeorganer som har som mål å skape rammer for selvregulering. Denne typen frivillig etterlevelse både minimerer fremtidige juridiske risikoer for krypto-relaterte virksomheter og forbedrer også sannsynligheten for bredere bruk av kryptovaluta.
##Høydepunkter
– Anti-hvitvaskingsarbeid (AML) forsøker å gjøre det vanskeligere å skjule profitt fra kriminalitet.
– Kriminelle bruker hvitvasking for å få ulovlige midler til å se ut til å ha et legitimt opphav.
- AML-regelverket krever at finansinstitusjoner utarbeider sofistikerte kundedue diligence-planer for å vurdere risikoen for hvitvasking av penger og oppdage mistenkelige transaksjoner.
##FAQ
Kan hvitvasking av penger stoppes?
Gitt estimerte årlige strømmer som nærmer seg 3 % av den globale økonomiske produksjonen, kan stadig mer aggressiv håndhevelse av AML i beste fall ta sikte på å begrense hvitvasking av penger i stedet for å stoppe den helt. Hvitvaskere ser aldri ut til å mangle penger eller medskyldige, men AML-tiltak gjør livet deres vanskeligere.
Hva er noen måter penger blir hvitvasket på?
Hvitvaskere trakterer ofte ulovlige midler gjennom tilknyttede selskapers kontantgenererende virksomheter, eller ved å blåse opp fakturaer i transaksjoner med skallselskaper. Lagdelte transaksjoner er pengeoverføringer designet for å skjule kilden til ulovlige midler. Strukturering, eller smurfing, refererer til praksisen med å dele opp en stor overføring i mindre for å unngå rapporteringsgrenser og AML-gransking.
Hva er forskjellen mellom AML, CDD og KYC?
Anti-hvitvasking (AML) er den brede kategorien av lover, regler og prosedyrer som har som mål å avskrekke hvitvasking, mens kundedue diligence (CDD) beskriver granskningen finansinstitusjoner (og andre) er pålagt å utføre for å hindre, identifisere og rapportere brudd. Kjenn din klient (KYC)-reglene bruker kundedue diligence på oppgaven med å screene og verifisere potensielle kunder.
