Deprivatisering

Hva er deprivatisering?

Deprivatisering er handlingen for å overføre eierskap fra privat sektor til offentlig sektor. Myndigheter kan gjøre dette av en rekke årsaker, for eksempel forsøk på å opprettholde stabiliteten til kritisk infrastruktur i perioder med økonomisk nød. Dette kan forekomme i ulike deler av økonomien.

Ofte i form av " nasjonalisering " kan deprivatisering referere til statlig eierskap til en tidligere privatisert enhet eller industri. Deprivatisering brukes også noen ganger ganske enkelt som et synonym for nasjonalisering av strategiske eller politiske årsaker, for å unngå konnotasjoner og historiske assosiasjoner til ordet "nasjonalisering" når man nasjonaliserer en virksomhet, industri eller ressurs.

Forstå deprivatisering

Deprivatisering skjer generelt innen transport, elektrisitetsproduksjon, naturgass, vannforsyning og helsetjenester fordi regjeringer ønsker å sikre at disse sektorene fungerer som de skal, slik at landet kan fortsette å fungere jevnt. I tillegg har elektriske, naturgass- og vannkraftselskaper en tendens til å være naturlige monopoler,. der stordriftsfordeler fører til en enkelt produsent i et gitt geografisk område eller marked.

Myndigheter vil ofte i stor grad regulere eller nasjonalisere slike industrier fordi de ønsker å ha kontroll på disse områdene eller for å sikre at forbrukere har tilgang til disse essensielle tjenestene til en rimelig pris.

Som et spesielt tilfelle av nasjonalisering involverer deprivatisering ofte en industri eller enhet som tidligere ble drevet av regjeringen eller annen offentlig virksomhet og på et tidspunkt ble privatisert. I mange tilfeller innebærer deprivatisering offentlig misnøye med resultatet av den tidligere privatiseringen og påstått eller faktisk korrupsjon i driften av den private enheten eller prosessen der den ble privatisert.

Andre nasjonale interesser som proteksjonistisk handelspolitikk (f.eks. toll) eller strategiske mål for å overvåke og håndheve kvalitets- eller arbeidsstandarder kan også være grunner til å deprivatisere.

Spesielle hensyn

Nasjonalisering er en av de viktigste risikoene for selskaper som driver virksomhet i utlandet på grunn av potensialet for å få betydelige eiendeler beslaglagt uten kompensasjon. Denne risikoen er forstørret i land med ustabilt politisk lederskap og stagnerende eller krympende økonomier. Bedrifter kan kjøpe forsikringer som dekker nasjonalisering og ekspropriasjon av utenlandske myndigheter fra amerikanske myndigheter.

Nøkkelresultatet av nasjonalisering er omdirigering av inntekter til landets regjering i stedet for private operatører, som ofte påstås å eksportere midler uten fordel for vertslandet.

Eksempler fra den virkelige verden

De siste tiårene har tilfeller av deprivatisering vært sjeldne. Argentina tok for eksempel, under en ekspropriasjonslov i 2012 , 51 % av aksjene til sin største oljeprodusent, YPF, som ble etablert som et statseid foretak i 1922 og senere privatisert i 1993. På tidspunktet for deprivatiseringen, YPF var eid av det spanske oljeselskapet Repsol. Aksjene i YPF og Repsol ble forstyrret, selv om det spanske oljeselskapet senere søkte et økonomisk oppgjør fra den argentinske regjeringen og mottok 5 milliarder dollar i kompensasjon.

Under finanskrisen 2008–09 deprivatiserte den amerikanske regjeringen boliglånsbyråene som finansierte Federal National Mortgage Association (Fannie Mae) og Federal Home Loan Mortgage Corporation (Freddie Mac).

Begge var opprinnelig offentlige enheter etablert ved lov under henholdsvis den store depresjonen og 1970-tallet, som deretter kunne utstede aksjer og andre verdipapirer på private markeder som aksjonæreide, private, statlig sponsede foretak.

I kjølvannet av finans- og tvangskrisen i 2008 tok den amerikanske føderale regjeringen effektivt eierskap og deprivatiserte både Fannie Mae og Freddie Mac. Hver av disse intervensjonene var vellykket i så stor grad som virksomhetene ble reddet fra avvikling. Resultatene for det amerikanske finansdepartementet og aksjonærene var i beste fall en blandet pose.

Nylig har det vært forsøk på å deprivatisere profittfengsler og tjenestene som tilbys dem. Argumentet er at ikke bare er strafferett og reform en plikt for regjeringen, men at profittmotiver kan føre til dårlige forhold, urettferdig behandling og dårlig forvaltning av innsatte. I 2021, for eksempel, deprivatiserte staten Virginia med hell helsehjelpen som ble mottatt i fengslene.

##Høydepunkter

• Flere bemerkelsesverdige tilfeller av deprivatisering skjedde under og i kjølvannet av finanskrisen og den store resesjonen i 2008–09.

– Statlig eierskap sees vanligvis i nøkkelbransjer som forsyningsvirksomhet og helsevesen, eller blant kriseramte finansfirmaer som anses som «too big to fail».

– Deprivatisering skjer ofte av samme årsaker som all annen nasjonalisering.

– Deprivatisering er en form for nasjonalisering, hvor det offentlige overtar en virksomhet, industri, eller ressurs som tidligere hadde vært privat.

– Disse årsakene kan inkludere økonomisk nød eller status som et naturlig monopol, med ytterligere fokus på offentlig misnøye med den private enheten eller påstander om korrupsjon.

##FAQ

Hva er forskjellen mellom privatisering og nasjonalisering?

Privatisering skjer når et statlig eller statlig foretak blir en privat, for-profit enhet. Dette er det motsatte av nasjonalisering (dvs. avprivatisering), hvorved en for-profit enhet blir en statlig drevet enhet.

Kommer nasjonaliseringen av verktøy kundene til gode?

Noen hevder at deprivatiserte verktøy kan sikre en høy standard for pålitelighet samtidig som de tilbyr kundene lave priser. I motsetning til et privat monopol, er ikke en offentlig tjeneste ofte drevet alene av profittmotivet. Samtidig hevder kritikere at et fritt marked for forsyningsleverandører vil skape konkurranse som vil føre til både innovasjon og lavere priser.

Beskytter nasjonalisering ansatte?

Hvis nasjonalisering gir arbeidere beskyttelse eller fagforeningsrepresentasjon, kan det være fordelaktig for ansatte. Dette er fordi det kan være visse regler eller prosedyrer som må følges for å si opp en offentlig ansatt enn for en sjef å si opp en arbeider i et privateid selskap. Siden statlige virksomheter ikke nødvendigvis følger et mål om profitt- og aksjonærverdimaksimering, trenger de kanskje ikke å gjennomføre permitteringer for å kutte kostnader.

Hva er rekommunalisering?

Rekommunalisering er en form for deprivatisering på lokalt nivå. Her overtar en by eller lokal myndighet i praksis en privat virksomhet eller virksomhet i sin regi. Et eksempel kan være et privat bibliotek, skole eller sykehus (som først kan ha vært offentlig drevet) som er omgjort til et offentlig anlegg.