Just-in-Time (JIT)
Hva er Just-in-Time (JIT)?
Just-in-time (JIT) lagersystem er en styringsstrategi som justerer råvarebestillinger fra leverandører direkte med produksjonsplaner. Bedrifter bruker denne lagerstrategien for å øke effektiviteten og redusere avfall ved å motta varer kun når de trenger dem for produksjonsprosessen, noe som reduserer lagerkostnadene. Denne metoden krever at produsentene forutsier etterspørselen nøyaktig.
Hvordan fungerer Just-in-Time inventar?
Just-in-time (JIT) beholdningssystemet minimerer beholdningen og øker effektiviteten. JIT-produksjonssystemer reduserer lagerkostnadene fordi produsenter mottar materialer og deler etter behov for produksjon og ikke trenger å betale lagringskostnader. Produsenter sitter heller ikke igjen med uønsket varelager dersom en ordre kanselleres eller ikke oppfylles.
Et eksempel på et JIT-inventarsystem er en bilprodusent som opererer med lave lagernivåer, men som er sterkt avhengig av forsyningskjeden for å levere delene den trenger for å bygge biler etter behov. Følgelig bestiller produsenten delene som kreves for å montere kjøretøyene først etter at en bestilling er mottatt.
For at JIT-produksjon skal lykkes, må bedrifter ha jevn produksjon, utførelse av høy kvalitet, feilfritt anleggsmaskineri og pålitelige leverandører.
JIT-inventarsystemet står i kontrast til just-in-case- strategier, der produsenter har tilstrekkelige varelager til å ha nok produkter til å absorbere maksimal markedsetterspørsel.
Fordeler og ulemper med JIT
JIT-lagersystemer har flere fordeler i forhold til tradisjonelle modeller. Produksjonsserier er korte, noe som betyr at produsenter raskt kan flytte fra ett produkt til et annet. Denne metoden reduserer også kostnadene ved å minimere lagerbehovet. Bedrifter bruker også mindre penger på råvarer fordi de kjøper akkurat nok ressurser til å lage de bestilte produktene og ikke mer.
Ulempene med JIT-lagersystemer innebærer potensielle forstyrrelser i forsyningskjeden. Dersom en råvareleverandør har et havari og ikke kan levere varene raskt, kan dette tenkes å stoppe hele produksjonslinjen. En plutselig uventet bestilling av varer kan forsinke leveringen av ferdige produkter til sluttkunder.
Eksempel på JIT
Toyota Motor Corporation er kjent for sitt JIT-inventarsystem, og bestiller deler kun når det mottar nye bilbestillinger. Selv om selskapet installerte denne metoden på 1970-tallet, tok det 20 år å perfeksjonere den.
Dessverre førte Toyotas JIT-lagersystem nesten til at selskapet stoppet i februar 1997, etter at en brann hos den japanskeide leverandøren av bildeler Aisin desimerte kapasiteten til å produsere P-ventiler til Toyotas kjøretøy. Fordi Aisin er den eneste leverandøren av denne delen, førte dens uker lange nedleggelse til at Toyota stanset produksjonen i flere dager. Dette forårsaket en ringvirkning, der andre Toyota-delleverandører også måtte stenge midlertidig fordi bilprodusenten ikke hadde behov for delene deres i løpet av den tidsperioden. Følgelig kostet denne brannen Toyota 160 milliarder yen i inntekter.
Ved starten av COVID-19-pandemien og dens ringvirkninger på økonomien og forsyningskjeden, opplevde ting som papirkirurgiske masker, toalettpapir og hånddesinfeksjon forstyrrelser. Dette var fordi inndata fra utenlandske fabrikker og varehus ikke kunne leveres i tide for å møte økningen i etterspørselen forårsaket av pandemien.
Spesielle hensyn
Kanban er et japansk planleggingssystem som ofte brukes i forbindelse med lean manufacturing og JIT. Taiichi Ohno, en industriingeniør hos Toyota, utviklet kanban i et forsøk på å forbedre produksjonseffektiviteten.
Kanban-systemet fremhever problemområder ved å måle lead- og syklustider på tvers av produksjonsprosessen, noe som hjelper til med å identifisere øvre grenser for arbeid-i-prosessbeholdning for å unngå overkapasitet.
Høydepunkter
Kanban er et planleggingssystem som ofte brukes i forbindelse med JIT for å unngå overkapasitet på arbeid i prosessen.
Suksessen til JIT-produksjonsprosessen er avhengig av jevn produksjon, utførelse av høy kvalitet, ingen maskinhavari og pålitelige leverandører.
– Just-in-time (JIT) lagersystemet er en styringsstrategi som minimerer lagerbeholdningen og øker effektiviteten.
– Just-in-time-produksjon er også kjent som Toyota Production System (TPS) fordi bilprodusenten Toyota tok i bruk systemet på 1970-tallet.
– Begrepene kortsyklus produksjon, brukt av Motorola, og kontinuerlig flytende produksjon, brukt av IBM, er synonyme med JIT-systemet.
FAQ
Hva mener du med Just-in-Time?
Et just-in-time (JIT) lagersystem er en styringsstrategi som får en bedrift til å motta varer så nært som mulig når de faktisk trengs. Så hvis et bilmonteringsanlegg trenger å installere kollisjonsputer, har det ikke et lager av kollisjonsputer i hyllene, men mottar dem når disse bilene kommer på samlebåndet.
Høres ikke dette litt risikabelt ut? Hva hvis ting ikke kommer i tide?
En hovedfordel med et JIT-system er at det minimerer behovet for et selskap å lagre store mengder varelager, noe som forbedrer effektiviteten og gir betydelige kostnadsbesparelser. Men hvis det er et tilbuds- eller etterspørselssjokk, kan det stoppe alt. For eksempel, i begynnelsen av 2020-tallets økonomiske krise, opplevde alt fra respiratorer til kirurgiske masker forstyrrelser ettersom input fra utlandet ikke kunne nå sine destinasjoner i tide for å møte en økning i etterspørselen.
Hvilke typer selskaper bruker JIT?
JIT-beholdningssystemet er populært blant små bedrifter og store selskaper, fordi det forbedrer kontantstrømmen og reduserer kapitalen som trengs for å drive virksomheten. Forhandlere, restauranter, on-demand publisering, teknisk produksjon og bilproduksjon er eksempler på bransjer som har dratt nytte av just-in-time inventar.
Hvem oppfant JIT Inventory Management?
JIT tilskrives den japanske bilprodusenten Toyota Motor Corporation. Ledere hos Toyota på 1970-tallet mente at selskapet kunne tilpasse seg raskere og mer effektivt til endringer i trender eller krav om modellendringer hvis det ikke hadde mer varelager i butikken enn det som umiddelbart var nødvendig.
