Investor's wiki

Utnyttingsforhold

Utnyttingsforhold

Bedrifter koster mye penger å drive, og de pengene må komme fra et sted. Det krever tross alt penger å tjene penger. Vanligvis finansierer bedrifter sin virksomhet med en blanding av lån og egenkapital.

Lån er lånte pengesummer som skal betales tilbake over tid med renter, og egenkapital er eierskap i selve virksomheten. Børsnoterte selskaper utsteder aksjer (egenkapital) til publikum i bytte mot kapital.

Hva er en utnyttelsesgrad og hva forteller den oss?

En leverage ratio er en beregning som uttrykker i hvilken grad et selskaps virksomhet er finansiert av gjeld (lånt kapital). Det mest populære gearingsforholdet - gjeld-til-egenkapitalforholdet - sammenligner et selskaps gjeld med eiernes egenkapital. Selskaper hvis virksomhet primært er finansiert gjennom gjeld (med andre ord selskaper med høye gjeld-til-egenkapital-forhold) beskrives som svært "belånte".

Utnyttelse er ikke nødvendigvis en dårlig ting. Det er normalt for selskaper – spesielt nyere selskaper og de i vekstfaser – å låne kapital for å utvikle seg og ekspandere. Så lenge betalinger gjøres i tide, kan ekspansjonen fortsette, og ytterligere låneopptak er fortsatt et alternativ.

Når det er sagt, jo mer gjeld et selskap har i forhold til egenkapital og/eller eiendeler, desto mer risikofylt kan en investering være for aksjonærene. I tilfelle et selskaps inntekter ikke er høye nok til å holde tritt med gjelden, kan det bli insolvent og til og med gå konkurs.

Hva er de to viktigste gearingsforholdene?

Som nevnt ovenfor, er det mest populære gearingsforholdet brukt av investorer for å undersøke et selskaps avhengighet av gjeld D/E-forholdet, som sammenligner gjeld med egenkapital direkte. En annen vanlig beregning er forholdet mellom gjeld og totale eiendeler. Dette forholdstallet uttrykker andelen av et selskaps eiendeler som er finansiert med lånte penger.

Merk: Kort- og langsiktig gjeld, egenkapital og totale eiendeler finnes i et selskaps offentlige regnskap.

1. Gjeld-til-egenkapital-forhold

For å beregne et selskaps gjeld i forhold til egenkapital, deler du ganske enkelt den totale gjelden med egenkapitalen.

Formel for forhold mellom gjeld og egenkapital

D/E = (kortsiktig gjeld + langsiktig gjeld) / egenkapital

2. Gjeld-til-totale eiendeler-forhold

For å beregne et selskaps gjeld i forhold til totale eiendeler deler du dets totale gjeld med dets totale eiendeler.

Formel for forhold mellom gjeld og totale eiendeler

D/TA = (kortsiktig gjeld + langsiktig gjeld) / totale eiendeler

Hvordan tolke et selskaps D/E-forhold

AD/E-forhold på 1 (dette kan også uttrykkes som 100 % eller 1:1) indikerer at et selskaps virksomhet er likt finansiert av gjeld og egenkapital. Med andre ord, dens gjeld og egenkapital er like. Et forhold på mindre enn 1 indikerer at mer av et selskaps virksomhet er finansiert med egenkapital enn med gjeld, mens et forhold på mer enn 1 indikerer det motsatte - at mer av et selskaps virksomhet er finansiert med gjeld enn av egenkapital.

Hvordan tolke et selskaps D/TA-forhold

AD/TA-forhold på 0,5 (dette kan også uttrykkes som 50%) indikerer at halvparten av et selskaps eiendeler ble finansiert med gjeld og halvparten var finansiert med egenkapital. Et forhold på under 0,5 betyr at mer av et selskaps eiendeler ble finansiert med egenkapital enn gjeld, mens et forhold på over 0,5 betyr det motsatte - at mer av et selskaps eiendeler ble betalt med lånte kontanter enn med egenkapital.

Når er utnyttelsesgraden nyttig?

Belåningsforhold – som de fleste økonomiske beregninger som brukes av investorer for å evaluere selskaper – er mest nyttige når man sammenligner to eller flere selskaper innenfor samme bransje. Ulike bransjer har forskjellige normer når det gjelder gjeld og finansiering, så å sammenligne gearingsgraden til en bank med den til en bilprodusent vil ikke gi mye innsikt.

Å sammenligne gearingsratene til to selskaper innenfor samme bransje kan derimot gi verdifull informasjon om hva som kan være en tryggere investering. Det er imidlertid viktig å merke seg at sikrere investeringer ikke alltid er bedre investeringer. Risikofylte investeringer kan gi større avkastning, men de kan også føre til større tap.

I avsnittet nedenfor bruker vi leverage ratios for å sammenligne Microsoft og Apple, to store og populære dataselskaper.

Utnyttingsforhold Eksempel: Microsoft vs. Apple

Å sammenligne belåningsgradene til Microsoft (Nasdaq: MSFT) og Apple (Nasdaq: AAPL) kan ikke fortelle oss hvilket selskap som er en bedre investering, og det kan heller ikke fortelle oss hvilket selskaps aksjekurs som er bedre. Det kan imidlertid fortelle oss hvor avhengige av gjeld hvert enkelt selskap for øyeblikket er for å opprettholde sin virksomhet. I tider med økonomisk usikkerhet – som bjørnemarkeder og lavkonjunkturer – kan selskaper som er mindre avhengige av gjeld være tryggere investeringer.

Merk: Tallene nedenfor kommer fra 2021-regnskapet til Microsoft og Apple.

TTT

Data fra regnskapet for 2021 via MarketWatch

Microsofts utnyttelsesgrad

Gjeld til egenkapital

D/E = (kortsiktig gjeld + langsiktig gjeld) / egenkapital

D/E = (1,96 + 71,45) / 141,99

D/E = 73,41 / 141,99

D/E = 0,517

Gjeld til totale eiendeler

D/TA = (kortsiktig gjeld + langsiktig gjeld) / totale eiendeler

D/TA = (1,96 + 71,45) / 333,78

D/TA = 73,41 / 333,78

D/TA = 0,219

Apples utnyttelsesforhold

Gjeld til egenkapital

D/E = (kortsiktig gjeld + langsiktig gjeld) / egenkapital

D/E = (7,45 + 119,38) / 63,09

D/E = 126,83 / 63,09

D/E = 2,01

Gjeld til totale eiendeler

D/TA = (kortsiktig gjeld + langsiktig gjeld) / totale eiendeler

D/TA = (7,45 + 119,38) / 351

D/TA = 126,83 / 351

D/TA = 0,361

Fra disse gearingsforholdene er det klart at fra og med 2021 var Apple mer gjeldsavhengig enn Microsoft.

Apples gjeld utgjorde omtrent dobbelt så mye av driften som egenkapitalen, mens Microsofts gjeld utgjorde bare halvparten så mye av driften som egenkapitalen. Omtrent 22 % av Microsofts totale eiendeler ble finansiert med gjeld, mens omtrent 36 % av Apples totale eiendeler ble finansiert med gjeld.

Totalt sett forteller disse beregningene oss at Apple er mer belånt enn Microsoft og derfor kan være en mer risikabel investering (innenfor dataindustrien) under bjørnemarkeder eller perioder med økonomisk nedgang.

Hva betyr en høy utnyttelsesgrad?

Som nevnt ovenfor, betyr det ikke mye at et selskaps leverage ratio er høyere enn et annet hvis de to selskapene er i forskjellige bransjer, spesielt hvis det ene har eksistert mye lenger enn det andre.

Innenfor en bransje, men hvis to selskaper er av lik størrelse og alder, og den ene har betydelig høyere leverage ratio, kan det tyde på at det er en mer risikofylt investering, spesielt i perioder med lav inntekt. I tilfelle at begge selskapene har inntektsproblemer, er det mer sannsynlig at den med de høyere gearingsgradene blir insolvent.

Hva betyr en lav utnyttelsesgrad?

Hvis to selskaper er sammenlignbare (når det gjelder bransje, størrelse og alder), men det ene har betydelig lavere belåningsgrad enn det andre, kan det mindre belånte selskapet betraktes som en tryggere investering. Hvis begge selskapene sliter med å oppnå inntekter, er det mindre sannsynlig at det mindre belånte selskapet blir insolvent.

Hva er en god utnyttelsesgrad?

Hva som anses som en "god" eller under gjennomsnittlig gearingsgrad varierer betydelig fra bransje til bransje, ettersom enkelte typer selskaper av natur er mer avhengige av gjeld enn andre for å finansiere driften. For eksempel var gjennomsnittlig D/E-forhold i bilindustrien per januar 2022 omtrent 0,2, mens gjennomsnittet for pengesenterbanker var 1,7.

Gjennomsnittlige D/E-forhold etter bransje

TTT

Data fra januar 2022 fra NYUs Stern School of Business

Høydepunkter

  • Vanlige gearingsrater inkluderer gjeld-egenkapitalandel, egenkapitalmultiplikator, grad av finansiell gearing og forbruker gearing ratio.

  • Bankene har regulatorisk tilsyn med graden av innflytelse de kan holde.

  • En leverage ratio er en av flere finansielle målinger som vurderer et selskaps evne til å oppfylle sine økonomiske forpliktelser.

– En leverage ratio kan også brukes til å måle et selskaps blanding av driftskostnader for å få en ide om hvordan endringer i produksjon vil påvirke driftsinntektene.