Porter Diamond

Hva er Porter Diamond?

Porter Diamond, riktig referert til som Porter Diamond Theory of National Advantage, er en modell som er utviklet for å hjelpe til med å forstå konkurransefortrinnet som nasjoner eller grupper besitter på grunn av visse faktorer som er tilgjengelige for dem, og for å forklare hvordan regjeringer kan fungere som katalysatorer å forbedre et lands posisjon i et globalt konkurransedyktig økonomisk miljø. Modellen ble laget av Michael Porter, en anerkjent autoritet på bedriftsstrategi og økonomisk konkurranse, og grunnlegger av Institute for Strategy and Competitiveness ved Harvard Business School. Det er en proaktiv økonomisk teori, snarere enn en som bare kvantifiserer konkurransefortrinn som et land eller en region kan ha. Porter-diamanten blir også referert til som "Porters diamant" eller "diamantmodellen."

Forstå Porter-diamanten

Porter Diamond antyder at land kan skape nye faktorfordeler for seg selv, for eksempel en sterk teknologiindustri, kvalifisert arbeidskraft og statlig støtte til et lands økonomi. De fleste tradisjonelle teorier om global økonomi skiller seg ved å nevne elementer, eller faktorer, som et land eller en region iboende besitter, som land, beliggenhet, naturressurser, arbeidskraft og befolkningsstørrelse som de primære determinantene i et lands konkurransemessige økonomiske fordel. En annen anvendelse av Porter Diamond er i bedriftsstrategi, for å bruke som et rammeverk for å analysere de relative fordelene ved å investere og operere i ulike nasjonale markeder.

Hvordan Porter-diamanten fungerer

Porter-diamanten er visuelt representert av et diagram som ligner de fire punktene til en diamant. De fire punktene representerer fire sammenhengende determinanter som Porter teoretiserer som faktorene som avgjør nasjonale komparative økonomiske fordeler. Disse fire faktorene er fast strategi, struktur og rivalisering; relaterte støtteindustrier; etterspørselsforhold; og faktorforhold. Disse kan på noen måter også betraktes som analoge med de eponyme kreftene til Porters Five Forces-modell for forretningsstrategi.

Fast strategi, struktur og rivalisering refererer til det grunnleggende faktum at konkurranse fører til at bedrifter finner måter å øke produksjonen på og til utvikling av teknologiske innovasjoner. Konsentrasjonen av markedsmakt, graden av konkurranse og evnen til rivaliserende firmaer til å gå inn på et lands marked er innflytelsesrike her. Dette punktet er knyttet til konkurrentenes krefter og barrierer for nye markedsdeltakere i Five Forces-modellen.

Relaterte støtteindustrier refererer til oppstrøms- og nedstrømsnæringer som legger til rette for innovasjon gjennom utveksling av ideer. Disse kan stimulere til innovasjon avhengig av graden av åpenhet og kunnskapsoverføring. Relaterte støtteindustrier i Diamond-modellen tilsvarer leverandørene og kundene som kan representere enten trusler eller muligheter i Five Forces-modellen.

Etterspørselsforhold refererer til størrelsen og arten av kundebasen for produkter, som også driver innovasjon og produktforbedring. Større, mer dynamiske forbrukermarkeder vil kreve og stimulere et behov for å differensiere og innovere, samt rett og slett større markedsskala for bedrifter.

Viktigheten av faktorbetingelser

Den endelige determinanten, og den viktigste ifølge Porters teori, er faktorforholdene. Faktorforholdene er de elementene som Porter mener et lands økonomi kan skape for seg selv, for eksempel en stor pool av dyktig arbeidskraft,. teknologisk innovasjon, infrastruktur og kapital.

Japan har for eksempel utviklet en konkurransedyktig global økonomisk tilstedeværelse utover landets iboende ressurser, delvis ved å produsere et svært høyt antall ingeniører som har drevet teknologisk innovasjon fra japansk industri.

Porter hevder at elementene i faktorforhold er viktigere for å bestemme et lands konkurransefortrinn enn naturlig nedarvede faktorer som land og naturressurser. Han foreslår videre at en primær rolle for myndighetene i å drive en nasjons økonomi er å oppmuntre og utfordre bedrifter i landet til å fokusere på å skape og utvikle elementene i faktorforhold. En måte for regjeringen å oppnå dette målet er å stimulere konkurranse mellom innenlandske selskaper ved å etablere og håndheve antitrustlover.

##Høydepunkter

– Modellen kan også brukes av virksomheter til å veilede og forme strategier for hvordan de skal tilnærme seg investering og drift i ulike nasjonale markeder.

– Det kan brukes både til å beskrive kildene til en nasjons konkurransefortrinn og veien til å oppnå en slik fordel.

– Porter Diamond-modellen forklarer faktorene som kan drive konkurransefortrinn for ett nasjonalt marked eller økonomi fremfor et annet.