Bytt nettverk

Hva er et byttenettverk?

Et byttenett er en gjensidig kredittlinje etablert mellom to eller flere sentralbanker. Formålet med et byttenettverk er å la sentralbanker veksle valuta med hverandre for å opprettholde et likvide og stabilt valutamarked.

Byttenettverk er også kjent som "valutabyttelinjer", eller som "midlertidige gjensidige valutaordninger."

Forstå byttenettverk

Formålet med et byttenett er å opprettholde likviditet i utenlandsk og innenlandsk valuta slik at forretningsbanker kan opprettholde sine mandat reservekrav. Ved å låne ut valuta seg imellom og auksjonere bort de lånte midlene til private banker, kan sentralbanker påvirke tilgangen på valuta og dermed bidra til å senke renten bankene krever når de låner ut til hverandre. Denne renten er kjent som interbankrenten.

Byttenettverk kan spille en avgjørende rolle for å opprettholde stabiliteten i finansmarkedene når likviditeten ellers er anstrengt, for eksempel midt i en kredittklemme. Byttenettverket kan bidra til å øke bankenes tilgang til rimelig finansiering, som igjen kan gis videre til virksomheter i hele økonomien i form av banklån. Av denne grunn blir sentralbanker noen ganger referert til som «utlåneren til siste utvei».

I USA driver Federal Reserve swap-nettverk i henhold til autoriteten den er gitt av paragraf 14 i Federal Reserve Act. Ved å gjøre dette må Federal Reserve også overholde autorisasjonene, retningslinjene og prosedyrene fastsatt av Federal Open Market Committee (FOMC).

Under finanskrisen 2007–2008 ble swapnettverksordninger brukt i stor utstrekning av sentralbanker over hele verden. På den tiden var sentralbanker over hele verden desperate etter å forbedre likviditetsforholdene i valutamarkedet og blant innenlandske banker.

Eksempel på et byttenettverk fra den virkelige verden

I september 2008, på høyden av finanskrisen, godkjente Federal Reserve en økning på 180 milliarder dollar til sitt byttenettverk, og økte dermed sine kredittlinjer med sentralbankene i Canada, England og Japan. Sentralbanker verden over jobbet tett med hverandre for å forhindre at krisen kommer ut av kontroll.

Mer nylig ble den europeiske sentralbanken (ECB) enige i oktober 2013 om å etablere et byttenettverk med People's Bank of China (PBOC). Under denne avtalen utvidet ECB euro verdt rundt 50 milliarder dollar til PBOC, mens PBOC utvidet det samme beløpet til ECB i sin egen valuta, yuanen.

Mens byttenettverk gir sentralbanker muligheten til å veksle valuta med hverandre på forespørsel, betyr ikke dette at de nødvendigvis vil gjøre det. I stedet gir byttenettverket en kilde til likviditet i nødstilfeller, noe som reduserer angsten blant banker og andre markedsaktører. Når det gjelder ECB-PBOC-byttenettverket, reduserer ordningen risikoen for banker i eurosonen med internasjonal tilstedeværelse til å gjøre forretninger i yuan; og omvendt for kinesiske banker som driver virksomhet i eurosonen. På denne måten er etableringen av et byttenettverk delvis en måte å innpode investortillit.

Høydepunkter

– Disse byttelinjene er et viktig verktøy for å redusere og håndtere finansiell risiko fordi de lar sentralbanker øke likviditeten i både internasjonale og innenlandske banksektorer.

– Byttenettverk er kreditt- og valutalikviditetsfasiliteter etablert mellom sentralbanker.

• Under finanskrisen 2007–2008 etablerte den amerikanske sentralbanken store byttenettverk med andre sentralbanker over hele verden.