Investor's wiki

Etter refusjonskostnadsforhold

Etter refusjonskostnadsforhold

Hva er utgiftsforholdet etter refusjon?

Et utgiftsforhold etter refusjon representerer de faktiske utgiftene betalt av en aksjefondsinvestor. Dette utgiftsforholdet beregnes ved å trekke fra eventuelle refusjoner gitt til verdipapirfondskunder av ledelsen, samt eventuelle kontraktsmessige gebyrfritak fra refusjonsforholdet før utgifter. Et utgiftsforhold etter refusjon er også kjent som et netto utgiftsforhold.

Hvordan et utgiftsforhold etter refusjon fungerer

Etter refusjon betaler utgiftsforhold investorene tilbake for indirekte utgifter - for eksempel utbytte betalt i aksjer en leder solgte kort - i stedet for å overføre dem direkte til kundene. I tillegg refunderer noen verdipapirfond som investerer i flere verdipapirfond for å oppnå bedre diversifisering en del av gebyrene for de underliggende fondene de investerer i.

Noen forvaltere kan også frivillig gi avkall på visse fondsavgifter for å holde prisene konkurransedyktige. For eksempel kan et selskap som driver et aktivt forvaltet aksjefond som belaster 1,25 % i året, men som konsekvent underpresterer, bestemme seg for å tilbakebetale 0,50 % av gebyrene for en viss tidsperiode, for å bringe fondets etterrefusjonsutgifter på linje med konkurrentene som presterte tilsvarende, men bare belastet gebyrer på 0,75 %. Gebyrfritak lar fondet sette et maksimumsnivå på beløpet som belastes aksjonærene. Når et fond vedtar en utgiftsgrense, omtales det som et begrenset fond.

For eksempel måtte mange pengemarkedsfond som vanligvis tar gebyrer på 0,45 % i året eller mer tilbakebetale en del av gebyrene i flere år på begynnelsen av og midten av 2010-tallet, på grunn av en lang strekning med historisk lav avkastning. Investorers avkastning vil være flat eller i noen tilfeller negativ ellers. I stedet for å annonsere disse fondene til gebyrer på 0,10 % eller mindre permanent, valgte mange å begrense fondsgebyrene. Disse selskapene oppførte deretter et utgiftsforhold etter refusjon, i tillegg til det normale utgiftsforholdet for sine respektive fond.

Det er også mulig for aksjefondsselskaper å tilbakebetale deler av 12b-1-gebyret,. som går til å betale meglerprovisjon og til å annonsere og promotere fondet. Refusjon for disse avgiftene er imidlertid sjeldnere. Fra et investeringsforvaltningsselskaps perspektiv er det noen ganger nødvendig å redusere gebyrene på midlertidig basis for å holde kundene fornøyde. Mange bedrifter er imidlertid fortsatt redde for å midlertidig endre gebyrene før refusjon, fordi det da blir svært vanskelig å heve gebyrene igjen på et senere tidspunkt. Kunder blir vant til å betale de lavere avgiftene, og de merker når de går opp igjen.

Å holde gebyrene teknisk de samme, men å tilby en midlertidig refusjon, bidrar til å holde kundene mette, og lar aksjefondselskapet hevde at gebyrene ikke gikk opp når refusjonen avsluttes.

##Høydepunkter

  • Et utgiftsforhold etter refusjon representerer de faktiske utgiftene betalt av en aksjefondsinvestor.

– I tillegg refunderer enkelte verdipapirfond som investerer i flere verdipapirfond for å oppnå bedre diversifisering en del av gebyrene for de underliggende fondene de investerer i.

– Til slutt kan enkelte forvaltere også frivillig gi avkall på visse fondsavgifter for å holde prisene konkurransedyktige.

– Etter refusjon betaler utgiftsforhold investorene tilbake for indirekte utgifter – som for eksempel utbytte betalt i aksjer en leder solgte kort – i stedet for å gi dem videre til kundene.