Go-Shop-periode
Hva er en Go-Shop-periode?
En go-shop-periode er en bestemmelse som gjør at en offentlig virksomhet kan oppsøke konkurrerende tilbud selv etter at den allerede har mottatt et fast kjøpstilbud. Det opprinnelige tilbudet fungerer da som et gulv for mulige bedre tilbud. Varigheten av en go-shop-periode er vanligvis omtrent en til to måneder.
Hvordan en Go-Shop-periode fungerer
En go-shop-periode er ment å hjelpe et styre med å oppfylle sin tillitsplikt overfor aksjonærene og finne en best mulig avtale. Go-shop-avtaler gir vanligvis den første budgiveren muligheten til å matche ethvert bedre tilbud målselskapet mottar. De betaler også den første budgiveren en redusert bruddgebyr hvis målselskapet er kjøpt av en annen frier.
I et aktivt fusjons- og oppkjøpsmiljø (M&A) kan det være rimelig å tro at andre budgivere kan komme frem. Kritikere sier imidlertid go-shop-perioder er kosmetiske, designet for å gi styret inntrykk av å handle i aksjonærenes beste. Kritikere bemerker at go-shop-perioder sjelden resulterer i tilleggstilbud, fordi de ikke gir andre potensielle kjøpere nok tid til å utføre due diligence på målselskapet. Historiske data tyder på at en svært liten brøkdel av innledende bud blir kastet til side til fordel for nye bud i løpet av go-shop-perioder .
Go-Shop vs. ingen butikk
En go-shop-periode gjør at selskapet som kjøpes kan shoppe rundt for et bedre tilbud. Ingen butikk-perioden gir den ervervede ingen slik mulighet. I tilfelle av en no-shop-bestemmelse, vil selskapet som kjøpes måtte betale et høyt oppløsningsgebyr hvis det bestemmer seg for å selge til et annet selskap etter at tilbudet er gitt.
I 2016 kunngjorde Microsoft at de ville kjøpe LinkedIn for 26,2 milliarder dollar. Den foreløpige avtalen mellom de to hadde en no-shop-bestemmelse. Hvis LinkedIn fant en annen kjøper, ville det måtte betale Microsoft et bruddgebyr på 725 millioner dollar .
No-shop bestemmelser betyr at selskapet ikke aktivt kan handle avtalen – det vil si at selskapet ikke kan tilby informasjon til potensielle kjøpere, starte samtaler med kjøpere eller be om forslag, blant annet. Bedrifter kan imidlertid svare på uønskede tilbud som en del av deres tillitsplikt. Status quo i mange M&A-avtaler er å ha et tilbud uten butikk.
Kritikk av Go-Shop-perioder
En go-shop-periode oppstår vanligvis når det selgende selskapet er privat og kjøperen er et verdipapirforetak, for eksempel private equity. De blir også mer populære med go-private transaksjoner, der et offentlig selskap vil selge via en leveraged buyout (LBO). En go-shop-periode fører imidlertid sjelden til at en annen kjøper kommer inn.
##Høydepunkter
Go-shop-bestemmelser tillater vanligvis den første budgiveren å matche eventuelle konkurrerende tilbud, og hvis selskapet selges til en annen kjøper, får de vanligvis et bruddgebyr.
En no-shop-bestemmelse betyr at selskapet ikke aktivt kan handle avtalen, som inkluderer å tilby informasjon til potensielle kjøpere eller innhente andre forslag.
Go-shop-perioder er en tidsramme, vanligvis en til to måneder, hvor et selskap som kjøpes kan handle selv for en bedre avtale.
