Incoterms
Hva er Incoterms?
For å lette handel over hele verden, publiserer International Chamber of Commerce (ICC) et sett med Incoterms, offisielt kjent som internasjonale kommersielle vilkår. Globalt anerkjent forhindrer Incoterms forvirring i utenrikshandelskontrakter ved å klargjøre forpliktelsene til kjøpere og selgere.
Parter som er involvert i innenlandsk og internasjonal handel bruker dem vanligvis som en slags stenografi for å hjelpe til med å forstå hverandre og de nøyaktige vilkårene for deres forretningsordninger. Noen Incoterms gjelder for alle transportmidler, mens andre gjelder strengt tatt for transport over vann.
Forstå Incoterms
Det internasjonale handelskammeret (ICC) utviklet Incoterms i 1936 og oppdaterer dem med jevne mellomrom for å samsvare med endrede handelspraksis. ICCs oppgave er å fremme åpne markeder og sikre global økonomisk velstand gjennom handel. Fordi det er en nettverksbasert forretningsorganisasjon som når over 45 millioner selskaper i 100 land, blir ICC sett på som å ha enestående ekspertise i å etablere regler for internasjonal handel. Selv om overholdelse av Incoterms er frivillig, brukes de ICC-etablerte reglene ofte av kjøpere og selgere som en vanlig del av handelstransaksjoner.
Incoterms gir et universelt sett med regler og retningslinjer som bidrar til å lette handel. I hovedsak gir de et vanlig språk handelsmenn kan bruke for å sette vilkårene for sine handler. Kjøpere og selgere kan bruke Incoterms i en rekke aktiviteter som er nødvendige for å drive forretning. Typiske aktiviteter som krever bruk av Incoterms inkluderer å fylle ut en innkjøpsordre,. merke en forsendelse for transport, fylle ut et opprinnelsessertifikat eller dokumentere en gratis transportavtale (FCA).
Fordi ICC regelmessig oppdaterer Incoterms, bør kontrakter spesifisere hvilken versjon de bruker (f.eks. Incoterms 2020). Vær også oppmerksom på at handelsuttrykk som brukes i forskjellige land kan virke identiske på overflaten, men de kan ha forskjellige betydninger når de brukes innenlands.
Incoterms-regler for enhver transportmåte
Noen vanlige eksempler på Incoterms-regler for enhver transportmåte inkluderer Delivered Duty Paid (DDP),. Delivered at Place (DAP) og Ex Works (EXW). De syv Incoterms for enhver transportmåte er nedenfor:
EXW: Ex Works
FCA: Gratis transportør
CPT: Frakt betalt til
CIP: Frakt og forsikring betalt til
DAP: Levert på plass
DPU: Levert på plass ulastet
DDP: Levert avgiftsbetalt
DPU indikerer at selgeren leverer varene til en terminal og påtar seg all risiko og transportkostnader inntil varene har ankommet og blitt losset. Etter det overtar kjøperen risikoen og transportkostnadene for varene fra terminalen til den endelige destinasjonen.
DDP indikerer at selgeren påtar seg all risiko og transportkostnader. Selgeren skal også klarere varene for eksport i utskipingshavnen og import på destinasjonen. Videre må selger betale eksport- og importavgifter for varer som sendes under DDP.
Under Incoterm Ex Works (EXW) er selgeren kun pålagt å gjøre varene tilgjengelige for henting på selgerens forretningssted eller et annet spesifisert sted. Under EXW påtar kjøperen all risiko og transportkostnader.
I 2010 ble de to hovedkategoriene av Incoterms oppdatert og klassifisert etter transportmåter. Den første klassifiseringen gjelder for alle transportformer, mens den andre klassifiseringen kun gjelder sjø- og innlandsfart.
Incoterms-regler for sjø- og vannveistransport
ICC har spesifikke Incoterms-regler for innlandsvann- og sjøtransport som kostnad, forsikring og frakt (CIF) og gratis om bord (FOB). Incoterms for sjø- og indre vannveistransport er nedenfor:
FOB: Gratis om bord
CFR: Kostnader og frakt
CIF: Kostnad, forsikring og frakt
Betingelser for gratis forsendelse om bord indikerer at selgeren leverer varene om bord på et angitt fartøy navngitt av kjøperen. Kjøper eller selger kan påta seg all risiko og transportkostnader avhengig av om varene selges under FOB-fraktstedet eller FOB-destinasjonspunktet.
kostnad, forsikring og frakt (CIF) indikerer at selgeren må levere varene til en angitt havn og laste dem på et spesifisert fartøy, og påta seg ansvaret for å betale alle transport-, forsikrings- og lastekostnader. Etter det overtar kjøperen kostnadene og risikoen forbundet med å transportere lasten fra den utpekte havnen til lageret eller virksomheten.
Hva dekker ikke Incoterms?
Det er spesifikke tilfeller som Incoterms ikke vil dekke. Incoterms gjør ikke:
Ta opp alle betingelsene for et salg
Identifiser varene som selges, og oppgi heller ikke kontraktsprisen
Referer til betalingsmåten eller tidspunktet for betaling forhandlet mellom selger eller kjøper
Når eiendomsretten, eller eiendomsretten til varen, går fra selger til kjøper
Spesifiser hvilke dokumenter selgeren må levere til kjøperen for å lette fortollingsprosessen i kjøperens land
Ta opp ansvar for manglende levering av varene i samsvar med salgskontrakten, forsinket levering eller tvisteløsningsmekanismer
På grunn av utelatelse av visse salgsbetingelser, kan bare arbeid med Incoterms være begrensende. Alle parter som er involvert i en kontrakt bør sørge for at alle gjeldende tilfeller ovenfor er adressert før kontrakten signeres. Mange juridiske forhold kan oppstå på grunn av at du kun jobber med Incoterms, og det er derfor du bør ta opp alle de ovennevnte årsakene for å sikre jevn virksomhet.
Incoterms 2010 vs. Incoterms 2020
Selv om Incoterms ble oppdatert i 2020, er det ingen signifikante forskjeller mellom navnene på de to. Det var bare én endring i terminologien, og det var 2010-terminen Delivered at Terminal (DAT) ble avklart til 2020-terminen Delivered at Place Unloaded (DPU). Dette skulle inkludere alle lossesteder, ikke bare de som ble gjort i terminaler. I begge tilfeller er det 11 termer.
Ting blir mer involvert når du går forbi selve vilkårene. For eksempel har beløpet for fraktforsikring som kreves under CIP-begrepet blitt økt. Dette har imidlertid ingen effekt på CIF-terminen.
Incoterms 2020 dekker situasjoner der enten kjøper eller selger transporterer varer med egne kjøretøy. I 2010 ble det antatt at disse tjenestene ble levert av en tredjeparts operatør. Det er en endring i måten FCA-regelen brukes i forbindelse med et remburs.
I tillegg kommer sikkerhetsrelaterte kostnadsansvar som er endret. Disse kan knyttes til eksportklareringsprosesser samt importklareringsprosessen. Incoterms-revisjonen presiserte at de vanligste kostnadspostene er de knyttet til transport som er ansvarlig for den som arrangerer dette. Sikkerhetskostnader knyttet til eksportklarering vil dekkes av selger annet enn for Ex Works-saker. Sikkerhetskostnader knyttet til import bæres av kjøper, med unntak av DDP-saker.
Fordeler og ulemper med Incoterms
Den største fordelen med å bruke Incoterms er standardiseringen og spesifisiteten til kompliserte internasjonale handelsaspekter. Å ha et system som eliminerer tvetydighet mellom nasjoner har gjort handel mye enklere, spesielt når man forhandler vilkår. Dette sparer tid og penger som tidligere ville blitt brukt på advokater som ville utarbeide vilkår som i utgangspunktet bryter ned Incoterms til et annet språk.
En bemerkelsesverdig ulempe med Incoterms er at kjøpere og selgere vil ha forskjellige preferanser når de bruker dem. For eksempel kan selgere velge CIF fordi de forstår forsendelsene deres på en bedre måte enn kjøpere. Kjøperen kan derimot foretrekke FOB av samme grunner. Betingelsene i seg selv er imidlertid ikke problemet, og det blir mer et spørsmål om forhandlinger om hvilke vilkår som skal brukes versus klarheten i vilkårene i seg selv.
TTT
Ofte stilte spørsmål
Bunnlinjen
Incoterms er nyttige begreper som brukes for å lette internasjonal handel. De er atskilt etter transportmåter mellom alle transportmåter, og de som spesifikt involverer vanntransport. Betingelsene kategoriserer ansvar mellom kjøper og selger, men det er noen aspekter ved handel som vilkårene ikke dekker, for eksempel varene som selges eller fremtidig ansvarsansvar. Av denne grunn bør Incoterms brukes til å avklare avtaler, og bør ikke være hele avtalen.
Høydepunkter
Det internasjonale handelskammeret (ICC) utviklet Incoterms i 1936 og oppdaterer dem med jevne mellomrom for å samsvare med endrede handelspraksis.
Vilkårene er standardiserte, men enkelte kjøpere og selgere vil foretrekke individuelle vilkår fremfor andre. Hvilke begreper som skal brukes er derfor et spørsmål om forhandlinger.
Incoterms ble oppdatert for 2020, og selv om bare ett begrep ble endret, er det betydelige forskjeller i sikkerhetskostnader.
Typiske eksempler på Incoterms-regler for enhver transportmåte inkluderer Delivered at Terminal (DAT), Delivered Duty Paid (DDP) og Ex Works (EXW).
– Internasjonale kommersielle vilkår – Incoterms for korte – klargjør reglene og vilkårene kjøpere og selgere bruker i internasjonale og innenlandske handelskontrakter.
FAQ
Kan jeg fortsatt bruke Incoterms 2010 etter 1. januar 2020?
Ja, det er fortsatt akseptabelt å bruke 2010 Incoterms. Imidlertid må både kjøper og selger godta enten 2010 eller 2020 Incoterms, og skriftlig samtykke til å bruke den ene versjonen fremfor den andre.
Hva er de 11 Incoterms?
De 11 Incoterms er: Ex Works (EXW), Free Carrier (FCA), Carriage Paid To (CIP), Carriage and Insurance Paid To (CIP), Delivered at Place (DAP), Delivered at Place Unloaded (DPU), Deivered Duty Betalt (DDP), Free Alongside Ship (FAS), Free on Board (FOB), Cost and Freight (CFR), og Cost, Insurance og Freight (CIF).
Hvorfor brukes Incoterms?
Incoterms brukes for å tydeliggjøre forretningsvilkår i internasjonal handel. De mange fordelene med Incoterms oppveier de negative for de fleste transaksjoner, og det er grunnen til at mange handelsavtaler er tilrettelagt ved å bruke Incoterms. Det er fortsatt preferanser mellom partene, og selve vilkårene må forhandles før en avtale sluttføres.
