Pareto-prinsippet

Hva er Pareto-prinsippet?

Pareto-prinsippet, oppkalt etter økonomen Vilfredo Pareto, spesifiserer at 80 % av konsekvensene kommer fra 20 % av årsakene, og hevder et ulikt forhold mellom input og output. Dette prinsippet tjener som en generell påminnelse om at forholdet mellom input og output ikke er balansert. Pareto-prinsippet er også kjent som Pareto-regelen eller 80/20-regelen.

Forstå Pareto-prinsippet

Den opprinnelige observasjonen av Pareto-prinsippet var knyttet til forholdet mellom rikdom og befolkning. I følge det Pareto observerte, var 80 % av landet i Italia eid av 20 % av befolkningen. Etter å ha kartlagt en rekke andre land, fant han at det samme gjaldt i utlandet. For det meste er Pareto-prinsippet en observasjon om at ting i livet ikke alltid er jevnt fordelt.

Pareto-prinsippet kan brukes på et bredt spekter av områder som produksjon, ledelse og menneskelige ressurser. For eksempel kan innsatsen til 20 % av et selskaps ansatte drive 80 % av selskapets fortjeneste. Pareto-prinsippet kan brukes spesielt de virksomheter som er kundeservicebasert. Det har blitt tatt i bruk av en rekke programmer for coaching og kundeforholdsstyring (CRM).

Det kan også brukes på et personlig nivå. Tidsstyring er den vanligste bruken av Pareto-prinsippet, ettersom de fleste har en tendens til å spre tiden tynt i stedet for å fokusere på de viktigste oppgavene. Når det gjelder personlig tidsstyring, kan 80 % av arbeidsrelatert produksjon komme fra bare 20 % av tiden på jobb.

Eksempel på Pareto-prinsippet

Finansiell rådgivningsvirksomhet bruker vanligvis Pareto-prinsippet for å hjelpe til med å administrere sine kunder. Virksomheten er avhengig av rådgiverens evne til å yte utmerket kundeservice, da honorarene er avhengige av kundenes tilfredshet. Imidlertid gir ikke hver klient samme inntekt til rådgiveren. Hvis en rådgivningspraksis har 100 kunder, skal 80 prosent av finansrådgiverens inntekter i henhold til Pareto-prinsippet komme fra de 20 beste kundene. Disse 20 kundene har den høyeste mengden av eiendeler og de høyeste gebyrene som belastes.

###Viktig

Rådgivningspraksis som har tatt i bruk Pareto-prinsippet har sett forbedring i tidsstyring, produktivitet og generell kundetilfredshet.

Pareto-prinsippet virker enkelt, men er vanskelig å implementere for en typisk finansrådgiver. Prinsippet antyder at siden 20 klienter betaler 80 prosent av de totale gebyrene, bør de motta minst 80 % av kundeservicen. Rådgivere bør derfor bruke mesteparten av tiden sin på å dyrke relasjonene til sine topp 20 kunder.

Men som menneskets natur tilsier, skjer ikke dette. De fleste rådgivere har en tendens til å spre tid og tjenester med mindre hensyn til en klients status. Hvis en klient ringer og har et problem, forholder rådgiveren seg deretter, uavhengig av hvor mye inntekt klienten faktisk bringer inn til rådgiveren.

Prinsippet har også ført til at rådgivere fokuserer på å kopiere sine topp 20 % av klientene, vel vitende om at det å legge til en klient av den størrelsen umiddelbart påvirker bunnlinjen.

Fordeler med Pareto-prinsippet

Det er en praktisk grunn til å bruke Pareto-prinsippet. Ganske enkelt kan det gi deg et vindu til hvem du skal belønne eller hva du skal fikse. For eksempel, hvis 20 % av designfeilene i en bil fører til 80 % av ulykkene, kan du identifisere og fikse disse feilene. På samme måte, hvis 20 % av kundene dine står for 80 % av salget, kan det være lurt å fokusere på disse kundene og belønne dem for deres lojalitet. Slik sett blir Pareto-prinsippet en guide for hvordan man kan allokere ressurser effektivt.

Ulemper ved Pareto-prinsippet

Mens 80/20-delingen er sant for Paretos observasjon, betyr det ikke nødvendigvis at det alltid er sant. For eksempel kan 30 % av arbeidsstyrken (eller 30 av 100 arbeidere) bare fullføre 60 % av produksjonen. De gjenværende arbeiderne er kanskje ikke like produktive eller kan bare slappe av på jobben. Dette gjentar videre at Pareto-prinsippet bare er en observasjon og ikke nødvendigvis en lov.

##Høydepunkter

– Pareto-prinsippet sier at 80 % av konsekvensene kommer fra 20 % av årsakene.

– Prinsippet, som ble avledet fra ubalansen i landeierskap i Italia, brukes ofte for å illustrere forestillingen om at ikke ting er like, og at minoriteten eier majoriteten.

– I motsetning til andre prinsipper er Pareto-prinsippet kun en observasjon, ikke lov. Selv om det er bredt brukt, gjelder det ikke for alle scenarier.