Dekket rentearbitrasje
Hva er dekket rentearbitrasje?
Dekket rentearbitrage er en strategi der en investor bruker en terminkontrakt for å sikre seg mot valutarisiko. Dekket rentearbitrage er praksisen med å bruke gunstige rentedifferanser for å investere i en valuta med høyere avkastning, og sikre valutarisikoen gjennom en valutaterminkontrakt.
Dekket rentearbitrage er bare mulig hvis kostnaden for å sikre valutarisikoen er mindre enn den ekstra avkastningen som genereres ved å investere i en valuta med høyere avkastning – derav ordet arbitrage. Det kan kontrasteres med udekket rentearbitrage.
Grunnleggende om arbitrasje med dekket interesse
Avkastningen på dekket rentearbitrage har en tendens til å være liten, spesielt i markeder som er konkurransedyktige eller med relativt lave nivåer av informasjonsasymmetri. Noe av grunnen til dette er fremveksten av moderne kommunikasjonsteknologi. Forskning indikerer at dekket rentearbitrage var betydelig høyere mellom GBP og USD i gullstandardperioden på grunn av tregere informasjonsflyt.
Selv om de prosentvise gevinstene har blitt små, er de store når volum tas i betraktning. En gevinst på fire cent for $100 er ikke mye, men ser mye bedre ut når millioner av dollar er involvert. Ulempen med denne typen strategi er kompleksiteten forbundet med å gjøre samtidige transaksjoner på tvers av forskjellige valutaer.
Slike arbitragemuligheter er uvanlige, siden markedsdeltakere vil skynde seg inn for å utnytte en arbitrasjemulighet hvis en eksisterer, og den resulterende etterspørselen vil raskt rette opp i ubalansen. En investor som gjennomfører denne strategien gjør samtidige spot- og terminmarkedstransaksjoner, med et overordnet mål om å oppnå risikofri fortjeneste gjennom kombinasjonen av valutapar.
Eksempel på arbitrasje med dekket interesse
Merk at terminkurser er basert på rentedifferanser mellom to valutaer. Som et enkelt eksempel, anta at valuta X og valuta Y handles til paritet i spotmarkedet (dvs. X = Y), mens ettårsrenten for X er 2 % og den for Y er 4 %. Derfor er ett års terminkurs for dette valutaparet X = 1,0196 Y (uten å komme inn på den nøyaktige matematikken, beregnes terminkursen som [spotkurs] ganger [1,04 / 1,02]).
Forskjellen mellom terminkursen og spotrenten er kjent som "swap-poeng", som i dette tilfellet utgjør 196 (1,0196 - 1,0000). Generelt vil en valuta med lavere rente handles til en terminpremie til en valuta med høyere rente. Som man kan se i eksemplet ovenfor, handles X og Y til paritet i spotmarkedet, men i ett-års terminmarkedet henter hver enhet av X 1,0196 Y (for enkelhets skyld ignorerer bud/spreader).
Dekket rentearbitrage vil i dette tilfellet kun være mulig dersom kostnaden for sikring er mindre enn rentedifferansen. La oss anta at byttepoengene som kreves for å kjøpe X i terminmarkedet ett år fra nå, bare er 125 (i stedet for de 196 poengene bestemt av rentedifferanser). Dette betyr at ett års terminkurs for X og Y er X = 1,0125 Y.
En kyndig investor kan derfor utnytte denne arbitrasjemuligheten på følgende måte:
Lån 500 000 av valuta X @ 2 % per år, noe som betyr at den totale tilbakebetalingsforpliktelsen etter et år vil være 510 000 X.
Konverter 500 000 X til Y (fordi det gir en høyere ettårsrente) til spotkursen 1,00.
Lås inn 4 %-renten på innskuddsbeløpet på 500 000 Y, og inngå samtidig en terminkontrakt som konverterer hele forfallsbeløpet på innskuddet (som går ut til 520 000 Y) til valuta X med ettårs terminkurs på X = 1,0125 Y.
Etter ett år, avgjør terminkontrakten til den kontraktsfestede kursen på 1,0125, som vil gi investoren 513 580 X.
Tilbakebetal lånebeløpet på 510 000 X og legg inn differansen på 3 580 X.
Høydepunkter
– Disse mulighetene er basert på prinsippet om dekket renteparitet.
– Denne formen for arbitrasje er kompleks og gir lav avkastning på per-handel-basis. Men handelsvolumer har potensial til å blåse opp avkastningen.
- Dekket rentearbitrasje bruker en strategi for å arbitrage renteforskjellene mellom spot- og terminkontraktmarkeder for å sikre renterisiko i valutamarkeder.
