K-forhold

Hva er K-forholdet?

K-forholdet er en verdivurdering som undersøker konsistensen av en aksjes avkastning over tid. Dataene for forholdet er utledet fra en månedlig verdiøkende indeks (VAMI), som bruker lineær regresjon for å spore fremdriften til en initialinvestering på $1000 i verdipapiret som analyseres.

Formel og beregning av K-forholdet

K-forholdet kan beregnes som:

• der det er n returperioder i de månedlige returdataene.

Hva K-forholdet kan fortelle deg

K-forholdet ble utviklet av derivathandler og statistiker Lars Kestner som en måte å adressere et opplevd gap i hvordan avkastningen ble analysert. Fordi en investors nøkkelinteresser er avkastning og konsistens, designet Kestner sin K-ratio for å måle risiko versus avkastning ved å analysere hvor stabil et verdipapir, en portefølje eller forvalterens avkastning er over tid.

K-forholdet tar hensyn til avkastningen, men også rekkefølgen på disse avkastningene ved måling av risiko. Beregningen innebærer å kjøre en lineær regresjon på den logaritmiske kumulative avkastningen til en VAMI-kurve (Value-Added Monthly Index). Resultatene av regresjonen brukes deretter i K-forholdsformelen. Hellingen er avkastningen, som skal være positiv, mens standardfeilen på helningen representerer risikoen.

I 2003 introduserte Kestner en modifisert versjon av sitt opprinnelige K-forhold, som endret formelen for beregningen til å inkludere antall returdatapunkter i nevneren. Han introduserte en ytterligere modifikasjon, som la til en kvadratrotberegning til telleren, i 2013.

Eksempel på hvordan du bruker K-forholdet

Forholdet måler avkastningen til verdipapiret over tid, og det anses å være et godt verktøy for å måle utviklingen til aksjer fordi det tar hensyn til avkastningstrenden, kontra punkt-i-tids øyeblikksbilder.

K-forholdet gir mulighet for en sammenligning av kumulativ avkastning for ulike aksjer (og aksjeforvaltere) avkastning over tid. Det skiller seg fra det mye brukte Sharpe - målet ved å ta hensyn til rekkefølgen returene skjer. I praksis er K-forholdet designet for å bli sett i takt med og i tillegg til andre mål for ytelse.

I tillegg til bruken av dem til å analysere individuelle aksjeavkastninger, stilkategorier og fondsforvaltere, kan K-forhold også beregnes for obligasjoner. K-forhold vil variere på tvers av aktivaklasser (innenlandske aksjer versus obligasjoner versus aksjer i fremvoksende markeder), innen aktivaklasser (f.eks. store selskaper versus små selskaper) og etter tidsperiode.

Høydepunkter

– Forholdet måler avkastningen til verdipapiret over tid og er et godt verktøy for å måle utviklingen til aksjer fordi det tar hensyn til avkastningstrenden.

– K-forholdet tar hensyn til selve avkastningen, men også rekkefølgen på disse avkastningene i måling av risiko.

• Beregningen innebærer å kjøre en lineær regresjon på den logaritmiske kumulative avkastningen til en VAMI-kurve (Value-Added Monthly Index).

• K-forhold måler en aksjes konsistens av avkastning over tid, beregnet ved hjelp av den månedlige verdiøkende indeksen (VAMI).