Investor's wiki

Låseperiode

Låseperiode

Hva er en sperreperiode?

En låseperiode er et tidsvindu der investorer ikke har lov til å løse inn eller selge andeler av en bestemt investering. Det er to hovedbruksområder for bindingsperioder, de for hedgefond og de for oppstartsbedrifter/IPO-er.

For hedgefond er bindingsperioden ment å gi hedgefondforvalteren tid til å avslutte investeringer som kan være illikvide eller på annen måte ubalanse deres investeringsportefølje for raskt. Hedgefondlåsing er vanligvis 30-90 dager, noe som gir hedgefondforvalteren tid til å avslutte investeringer uten å presse prisene opp mot den samlede porteføljen.

For oppstartsbedrifter, eller selskaper som ønsker å gå offentlig gjennom en børsnotering,. hjelper låseperioder å vise at selskapets ledelse forblir intakt og at forretningsmodellen forblir på solid fot. Det lar også IPO-utstederen beholde mer penger for fortsatt vekst.

Hvordan en sperreperiode fungerer

Låsingsperioden for hedgefond tilsvarer de underliggende investeringene til hvert fonds. For eksempel kan et long/shortfund som hovedsakelig investeres i likvide aksjer ha en bindingstid på én måned. Men fordi hendelsesdrevne eller hedgefond ofte investerer i mer tynt omsatte verdipapirer som nødlidende lån eller annen gjeld, har de en tendens til å ha lengre bindingsperioder. Likevel kan det hende at andre hedgefond ikke har noen bindingstid i det hele tatt, avhengig av strukturen til fondets investeringer.

Når sperreperioden er over, kan investorer løse inn aksjene sine i henhold til en fastsatt tidsplan, ofte kvartalsvis. De må normalt gi 30 til 90 dagers varsel slik at fondsforvalteren kan likvidere underliggende verdipapirer som gir mulighet for betaling til investorene.

I bindingsperioden kan en hedgefondsforvalter investere i verdipapirer i henhold til fondets mål uten bekymring for aksjeinnløsning. Forvalteren har tid til å bygge sterke posisjoner i ulike eiendeler og maksimere potensielle gevinster samtidig som han har mindre penger for hånden. I fravær av en låseperiode og planlagt innløsningsplan, vil en hedgefondforvalter trenge en stor mengde kontanter eller kontantekvivalenter tilgjengelig til enhver tid. Mindre penger vil bli investert, og avkastningen kan bli lavere. Fordi hver investors låseperiode varierer etter hans personlige investeringsdato, kan ikke massiv avvikling finne sted for et gitt fond på en gang.

Låseperioder kan også brukes til å beholde nøkkelansatte, der aksjetildelinger ikke kan løses inn i en viss periode for å hindre en ansatt i å flytte til en konkurrent, opprettholde kontinuitet, eller til de har fullført et nøkkeloppdrag.

Eksempel på en sperreperiode

Som et eksempel, et fiktivt hedgefond, Epsilon & Co., investerer i nødlidende søramerikansk gjeld. Renteavkastningen er høy, men markedslikviditeten er lav. Hvis en av Epsilons kunder søkte å selge en stor del av sin portefølje i Epsilon på en gang, ville det sannsynligvis sende prisene langt lavere enn om Epsilon solgte deler av sin beholdning over en lengre periode. Men siden Epsilon har en 90-dagers låseperiode, gir det dem tid til å selge mer gradvis, slik at markedet kan absorbere salget mer jevnt og holde prisene mer stabile, noe som resulterer i et bedre resultat for investoren og Epsilon enn ellers har vært tilfelle.

Spesielle hensyn

Låseperioden for nylig utstedte offentlige aksjer i et selskap bidrar til å stabilisere aksjekursen etter at den kommer inn i markedet. Når aksjens pris og etterspørsel er oppe, henter selskapet inn mer penger. Hvis bedriftsinsidere solgte aksjene sine til publikum, ser det ut til at virksomheten ikke er verdt å investere i, og aksjekurser og etterspørsel vil gå ned.

Når et privateid selskap begynner prosessen med å bli børsnotert, kan nøkkelansatte få redusert kontantkompensasjon i bytte mot aksjer i selskapets aksjer. Mange av disse ansatte vil kanskje innløse aksjene sine så raskt som mulig etter at selskapet går på børs. Låseperioden forhindrer aksjer i å selges umiddelbart etter børsnoteringen når aksjekursene kan være kunstig høye og utsatt for ekstrem prisvolatilitet.

Høydepunkter

  • Start-ups/IPO-er bruker dem for å beholde kontanter og vise markedsresiliens.

  • Låseperioder er når investorer ikke kan selge bestemte aksjer eller verdipapirer.

– Hedgefondforvaltere bruker dem til å opprettholde porteføljestabilitet og likviditet.

– Lock-up perioder brukes for å bevare likviditet og opprettholde markedsstabilitet.