Direktivet om markeder for finansielle instrumenter (MiFID)
Hva er direktivet om markeder for finansielle instrumenter (MiFID)?
Direktivet om markeder for finansielle instrumenter (MiFID) er en europeisk forskrift som øker åpenheten på tvers av EUs finansmarkeder og standardiserer de regulatoriske opplysningene som kreves for firmaer som opererer i EU.
MiFID implementerte nye tiltak, for eksempel krav til åpenhet før og etter handel, og satte opp atferdsstandarder som skal følges av finansforetak. MiFID har et definert omfang som primært fokuserer på aksjer. Direktivet ble utarbeidet i 2004 og har vært i kraft i hele EU (EU) siden 2007. MiFID ble erstattet av MiFID II i 2018.
Forstå direktivet om markeder for finansielle instrumenter (MiFID)
Det uttalte målet med MiFID er at alle EU-medlemmer skal dele et felles, robust regelverk som beskytter investorer. MiFID trådte i kraft et år før finanskrisen i 2008, men endringer ble gjort i lys av krisen som tok form i MiFID II. En sak i de opprinnelige utkastene var at den regulatoriske tilnærmingen i håndteringen av land utenfor EU ble overlatt til hvert medlemsland. Dette betydde at noen firmaer utenfor EU kunne ha et konkurransefortrinn i forhold til firmaer innenfor unionen på grunn av det enklere regulatoriske tilsynet.
Dette problemet ble løst gjennom MiFID II, som ble implementert i januar 2018 og harmoniserte reglene for alle firmaer med EU-kunder. MiFID fokuserer først og fremst på aksjer, noe som ble sett på som en begrensning, fordi det ikke inkluderte den enorme mengden finansielle produkter som er tilgjengelig i markedet, for eksempel over-the-counter (OTC ) derivater.
OTC-transaksjoner gjøres mellom to parter uten at noen utveksling er i midten for å fungere som veileder. Som et resultat var det mindre regulatorisk tilsyn og mye mindre åpenhet for partene involvert i en OTC-handel. Implementering av MiFID II brakte mange flere finansielle produkter under sitt ansvar. Markets in Financial Instruments Regulation (MiFIR) fungerer sammen med MiFID og MiFID II som en forordning snarere enn et direktiv for å utvide atferdsreglene utover aksjer til andre typer eiendeler.
Klientklassifikasjoner under direktivet om markeder for finansielle instrumenter (MiFID)
Et av nøkkelaspektene ved MiFID er klassifiseringen av klienter i spesifikke klienttyper. Det er tre typer kundetyper: profesjonelle kunder, ikke-personkunder og kvalifiserte motparter. Målet for klassifiseringene er at regulatorisk beskyttelse for klientene skal reflektere de ulike risikonivåene for hver klienttype. Tanken er at ulike typer kunder, eller investorer, vil ha ulike nivåer av finansiell kunnskap, og derfor bør gis ulike nivåer av beskyttelse når de handler med en finansiell instans, for eksempel en bank. Kvalifiserte motparter gis minst beskyttelse, og privatkunder gis høyest.
Avhengig av klienttype får kunden ulike nivåer av informasjon, som er nødvendige for deres forståelse av de spesifikke risikoene ved en transaksjon samt de generelle forklaringene og detaljene for den transaksjonen.
EUs forskriftsharmonisering
MiFID er bare en del av reguleringsendringene som feier gjennom EU og påvirker overholdelsesavdelingene til alle finansselskapene, f.eks. forsikringsselskaper, verdipapirfondsleverandører og banker som opererer der. Sammen med andre regulatoriske initiativer, som General Data Protection Regulation (GDPR) og MiFIR, følger EU gjennom sin visjon om et transparent marked med klare rettigheter og beskyttelse for EU-borgere.
Som med ethvert regelverk, er mange av reglene justeringer av eksisterende regelverk, for eksempel kravene til offentliggjøring der det eksisterer en interessekonflikt. Imidlertid er flere beste praksis, som utnevnelsen av en enkelt offiser for å beskytte klientinteresser fra firmaets indre, nå eksplisitte krav for firmaer som ønsker å få tilgang til EU-markedet.
##Høydepunkter
MiFID er en del av reguleringsendringene som feier gjennom EU og påvirker compliance-avdelingene til alle finansfirmaer som opererer der.
MiFID har vært i kraft i hele EU siden 2007.
MiFID ble erstattet av et oppdatert regulatorisk direktiv, MiFID II, i 2018.
Aksjer er hovedfokus for MiFID, men produktomfanget er utvidet under MiFID II.
– Målet med direktivet om markeder for finansielle instrumenter (MiFID) er å øke åpenheten på tvers av EUs finansmarkeder og å standardisere regulatoriske avsløringer for foretak.
