Organisert arbeidskraft

Hva er organisert arbeidskraft?

Organisert arbeidskraft er en strategi for arbeidere som går sammen for å delta i kollektive forhandlinger for høyere lønn, jobbgoder eller bedre arbeidsforhold. Organiserte arbeidsforeninger er også kjent som fagforeninger.

Hvordan organisert arbeidskraft fungerer

Arbeidere deltar i organisert arbeid ved å melde seg inn i en fagforening som forhandler med arbeidsgiveren på deres vegne. Fordi fagforeninger representerer et stort antall arbeidere, er de i stand til å trekke ut høyere lønn og goder enn de fleste arbeidere kunne få ved å forhandle alene.

I de fleste land er fagforeningsdannelse regulert av et myndighetsorgan, slik som National Labor Relations Board (NLRB) i USA. Arbeidstakere som ønsker å organisere arbeidsplassen sin må først signere et fagforeningskort som gir fagforeningen rett til å representere dem.

Når en arbeidsplass har nok underskrifter, kan arbeidere sende inn et fagforeningsvalg på den arbeidsplassen. Dersom et flertall av ikke-ledelsesansatte stemmer for forbundet, vil det få fullmakt til å forhandle med ledelsen på vegne av alle ansatte. Det er to typer fagforeninger: den horisontale fagforeningen, der alle medlemmer deler en felles kompetanse, og den vertikale fagforeningen, som består av arbeidere fra samme bransje.

National Education Association (NEA) er den største fagforeningen i USA, med nesten tre millioner medlemmer. Målet er å gå inn for utdanningsfagfolk og forene medlemmene for å oppfylle løftet om offentlig utdanning.

Føderal lov forbyr arbeidsgivere å straffe eller gjengjelde ansatte for fagforeningsaktiviteter.

Historie om organisert arbeidskraft

Organisert arbeidskraft vokste ut av den industrielle revolusjonen. Etter hvert som produksjonen skiftet fra jordbruk til stadig større fabrikker, førte jakten på høyere fortjeneste til anstrengende arbeidsforhold og lange timer.

I industrialiseringens tidlige dager var det ikke uvanlig at ansatte var på jobb syv dager i uken, og jobbet skift på tolv eller til og med fjorten timer. Siden arbeidere lett kunne erstattes, kunne de ikke kreve bedre arbeidsforhold og ble ofte sparket hvis de ble skadet på jobben. Barnearbeid, lønnstyveri og annen urettferdig praksis var også vanlig.

14 millioner

Det var 14 millioner fagorganiserte arbeidere i USA i 2021. Det er 10,3 % av den totale arbeidsstyrken.

De første vellykkede fagforeningene i USA organiserte dyktige arbeidere, for eksempel jernbanearbeidere. American Federation of Labor, grunnlagt i 1881, forsøkte å samle landets begynnende fagforeninger under en enkelt forening. Samtidig forsøkte radikale fagforeninger som Industrial Workers of the World å organisere alle arbeidere, uavhengig av deres ferdigheter.

Arbeidsgivere motsatte seg sterkt fagforeningsarbeid, og brukte ofte streikebrytere og lockout for å hindre arbeidere i å organisere seg. I noen tilfeller brukte regjeringen og politimyndighetene vold for å dempe arbeidsuro.

Til syvende og sist var organisert arbeidskraft i stand til å vinne betydelige forbedringer, som åttetimersdagen, betalte helger og jobbsikkerhet. Wagner-loven, signert av Franklin Roosevelt i 1935, nedfelte arbeidernes rettigheter til å organisere og danne fagforeninger.

Fordeler og ulemper med organisert arbeidskraft

Organisert arbeidskraft spiller en viktig rolle i å beskytte arbeidernes rettigheter. Talsmenn hevder at arbeidere i fagorganiserte bransjer vanligvis nyter høyere lønn, lengre ferier og bedre fordeler enn de som ikke er representert av en fagforening. Selv arbeidere som ikke er medlem av fagforeningen har en tendens til å ha høyere lønn som følge av fagforeningsaktivitet.

Bedrifter er naturligvis mindre begeistret for organisert arbeidskraft. Noen sier at de økte kostnadene for en fagorganisert arbeidsstyrke øker prisen på produktene deres, og til slutt gjør selskapene deres mindre konkurransedyktige på verdensmarkedet. Mange peker på nedgangen til den amerikanske bilindustrien, da selskaper ikke var i stand til å svinge effektivt på grunn av kostnadene ved å følge fagforeningskontraktene.

Noen selskaper, som Starbucks eller Amazon, har hver brukt millioner av dollar for å bekjempe fagforeningsarbeid. Walmart hevdet for eksempel at de økte kostnadene til en fagorganisert arbeidsstyrke ville kreve at de øker prisene.

Andre forhandlere brukte Walmarts eksempel som innflytelse for å reforhandle med fagforeningene sine, og hevdet at de måtte kutte lønn eller eliminere jobber for å forbli konkurransedyktige med Walmart ellers. Dette er kjent som Walmart-effekten.

TTT

Bunnlinjen

Organisert arbeid representerer en stor politisk kraft for arbeiderklassen. Ved å gå sammen for å gå inn for deres felles mål, kan fagorganiserte arbeidere forhandle om bedre lønn og arbeidsforhold. Styrken til organisert arbeidskraft har imidlertid avtatt de siste tiårene, i stor grad på grunn av økt konkurranse fra lavlønnsarbeidere i utlandet.

##Høydepunkter

– Organisert arbeidskraft er en strategi der arbeidstakere melder seg inn i fagforeninger for å drive kollektive forhandlinger med sine arbeidsgivere.

– Organisert arbeidskraft har blitt kreditert med høyere lønn, færre timer og forbedrede ytelser for arbeidere i mange bransjer.

– I de fleste land er fagforeningsdannelse regulert av et statlig organ, som for eksempel National Labour Relations Board (NLRB) i USA.

– Mange bedrifter prøver å fraråde arbeidere å melde seg inn i fagforeninger fordi de vil øke arbeidskostnadene.

– I de fleste land må arbeidere som ønsker å bli fagforeninger samle inn et bestemt antall underskrifter før de holder et fagforeningsvalg på arbeidsplassen sin.

##FAQ

Var organisert arbeidskraft vellykket?

I USA forbedret organisert arbeidskraft livene til millioner av arbeidere i produksjons- og landbrukssektorene. I 1979 ble fagforeningsmedlemskap ansett som en rask billett til middelklassen, og det var over 20 millioner fagforeningsmedlemmer i USA.

Hva er hovedformålet med organisert arbeidskraft?

Hovedformålet med organisert arbeidskraft er å forbedre arbeiderklassens vilkår og økonomiske makt. Fagforeninger kan forhandle på vegne av medlemmene sine for høyere lønn, bedre fordeler eller beskyttelse mot oppsigelse. I tillegg driver de også lobbyvirksomhet for bedre arbeidslover med lovgivere og politikere.

Hva forårsaket nedgangen i organisert arbeidskraft?

I USA begynte organisert arbeidskraft å avta på 1980-tallet på grunn av politikk mot fagforeninger og økt konkurranse fra utlandet. En av de første handlingene til Reagan-administrasjonen var å sparke alle 11 300 flygeledere som var i streik mot Federal Aviation Administration. I de påfølgende tiårene gjorde frihandelsavtaler og globalisering det lettere for bedrifter å sette ut virksomheten sin til utenlandske arbeidsmarkeder, og dermed reduserte forhandlingsstyrken til innenlandske fagforeninger.