Kollektive forhandlinger

Hva er kollektive forhandlinger?

Begrepet kollektive forhandlinger refererer til forhandling av arbeidsvilkår mellom en arbeidsgiver og en gruppe arbeidstakere. Ansatte er normalt representert av en fagforening under kollektive forhandlinger. Vilkårene som forhandles frem under tariffforhandlinger kan omfatte arbeidsforhold, lønn og godtgjørelse, arbeidstid og goder. Målet er å komme frem til en tariffavtale gjennom en skriftlig kontrakt. I følge International Labour Organization er kollektive forhandlinger en grunnleggende rettighet for alle ansatte.

Hvordan kollektive forhandlinger fungerer

Som nevnt ovenfor, uttaler Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) at kollektive forhandlinger er en grunnleggende rettighet tilgjengelig for alle arbeidstakere. Dette betyr at alle arbeidstakere har rett til å fremsette sine klager for sine arbeidsgivere og til å kunne forhandle dem. I følge ILO bidrar kollektive forhandlinger til å redusere ulikheter på arbeidsplassen samtidig som de gir arbeidstakere beskyttelse.

Kollektive forhandlinger foregår normalt mellom medlemmer av bedriftsledelsen og fagforeningsledere, som er valgt av arbeidere for å representere dem og deres interesser. Tariffforhandlinger igangsettes når arbeidstakerkontrakter skal fornyes eller når arbeidsgivere gjør endringer på arbeidsplassen eller kontraktene. Disse endringene inkluderer, men er ikke begrenset til:

• Ansettelsesforhold

• Arbeidsforhold og andre arbeidsplassregler

• Grunnlønn, lønn og overtidsgodtgjørelse

• Arbeidstid og skiftlengde

• Ferie, sykefravær og ferietid

• Ytelser knyttet til saker som pensjonering og helsetjenester

Disse problemstillingene faller inn i tre ulike kategorier, som omtales som obligatoriske fag, frivillige fag og ulovlige fag. Obligatoriske fag inkluderer alt som loven krever av arbeidsgiveren, for eksempel lønn, overtid og sikkerhet på arbeidsplassen. Frivillige fag inkluderer omsettelige ting loven ikke krever som fagforeningsspørsmål og beslutninger om arbeidsgiverstyremedlemmer . Ulovlige emner involverer alt som bryter med lover, for eksempel diskriminering på arbeidsplassen.

Målet med tariffavtaler kalles tariffavtale. Denne avtalen er ment å fastsette arbeidsregler for et bestemt antall år. Forbundsmedlemmer betaler kostnadene for denne representasjonen i form av fagforeningskontingent. Den kollektive forhandlingsprosessen kan innebære antagonistiske arbeidsstreik eller lockout av ansatte hvis de to sidene har problemer med å komme til enighet.

Unionsmedlemskap i USA var 10,8 % i 2020, som er en økning på 0,5 % fra året før. Offentlige ansatte utgjorde 34,8 % av arbeidstakermedlemmene, sammenlignet med 6,3 % av de fra privat sektor.

Trinn for kollektive forhandlinger

Kollektive forhandlinger kan være en intens prosess som kan være stressende og vanskelig for alle involverte parter. Det innebærer ofte mye frem-og-tilbake, med tilbud og mottilbud. Men sluttmålet er å komme til enighet.

Prosessen går gjennom en rekke stadier. Disse trinnene kan oppsummeres som følger:

1. Identifisere problemene og forberede kravene

2. Forhandling

3. Kommer til en foreløpig avtale

4. Godta og ratifisere avtalen

5. Administrere avtalen

Det er imidlertid tilfeller der de involverte partene ikke kan komme til enighet. Dersom forhandlingsperioden utløper uten at det er inngått en tariffavtale, kan tillitsvalgte foreslå arbeidstakere å streike inntil deres krav er oppfylt.

Arbeidsgivere kan på sin side bestemme seg for å stenge sine ansatte ute inntil en passende avtale er oppnådd. Hvis de er utestengt, har ansatte rett til å melde seg ut. I de fleste tilfeller ønsker ingen av partene å nå disse punktene, som anses som drastiske tiltak som brukes som en siste utvei.

Typer kollektive forhandlinger

Ikke alle typer kollektive forhandlinger er like. Faktisk kan kollektive forhandlinger deles inn i flere kategorier. Vi har notert noen av de vanligste typene nedenfor.

Sammensatte forhandlinger

Sammensatt forhandlinger har ingenting med kompensasjon å gjøre. I stedet fokuserer den på andre spørsmål, for eksempel arbeidsforhold, jobbsikkerhet og andre bedriftspolitikker. Disse kan inkludere ansettelses- og oppsigelsespraksis samt disiplin på arbeidsplassen. Målet med sammensatte forhandlinger er å komme frem til en passende avtale som fører til et varig og harmonisk forhold mellom arbeidsgivere og deres ansatte.

Konsesjonsforhandling

Som navnet tilsier, fokuserer konsesjonsforhandlinger på fagforeningsledere som gir innrømmelser i bytte mot jobbsikkerhet. Dette er vanlig under en økonomisk nedgang eller resesjon. Fagforeningsledere kan bli enige om å gi fra seg visse fordeler for å garantere overlevelsen til ansattepoolen og, til syvende og sist, virksomheten.

Fordelingsforhandlinger

Denne prosessen karakteriseres som å gagne den ene parten økonomisk på bekostning av den andre. Dette kan komme gjennom økte bonuser,. lønn eller andre økonomiske fordeler. Fordelingsforhandlinger favoriserer normalt arbeidere fremfor arbeidsgivere.

Fagforeninger må ha høyere grad av makt for at fordelingsforhandlinger skal fungere. Høyere medlemskap betyr mer makt. Hvis en arbeidsgiver nekter å akseptere en fagforenings krav, kan den innkalle til streik.

Integrative forhandlinger

Hver part prøver å dra nytte av integrerende forhandlinger, og det er derfor det ofte refereres til som en form for vinn-vinn-forhandlinger. Hver side prøver å vurdere den andres posisjon og bringe saker på bordet som har som mål å være til fordel for begge parter. Som sådan står både ansatte og arbeidsgivere til å tape og tjene på integrerte forhandlinger.

Produktivitetsforhandling

Denne typen forhandlinger dreier seg om kompensasjon og produktiviteten til ansatte. Fagforeningsledere bruker ofte høyere lønn og kompensasjon som en måte å øke de ansattes produktivitet, noe som fører til høyere fortjeneste og verdi for arbeidsgiveren. For at denne typen forhandlinger skal fungere, må begge parter være enige om økonomiske vilkår for å øke produktiviteten.

Fagforeninger representerer en rekke arbeidere, inkludert (men ikke begrenset til) dagligvarebutikkansatte, flyselskapsansatte, profesjonelle idrettsutøvere, lærere, bilarbeidere, postarbeidere, skuespillere, gårdsarbeidere og stålarbeidere.

Fordeler og ulemper ved kollektive forhandlinger

Fordeler

Som navnet tilsier, har arbeidere en større stemme gjennom kollektive forhandlinger. Å være i en gruppe med samme mål(er) gir ansatte mer makt til å forhandle krav med arbeidsgiverne sine. Bedrifter kan være i stand til å stenge ute stemmene til en eller to ansatte, men kan ikke nødvendigvis gjøre det samme med en større gruppe forente individer.

Arbeidsplassens forhold kan se betydelige forbedringer og garantere alle arbeidere med samme beskyttelse under kollektive forhandlinger. Dette inkluderer gjennomføring av helse- og sikkerhetssjekker samt passende lønn, overtidsbetaling og ferietid.

Arbeidsgivere og arbeidstakere er fullt klar over sine rettigheter og plikter i henhold til en tariffavtale. Når arbeidsvilkårene er forhandlet, utarbeides en kontrakt. Begge parter godtar vilkårene, som er klart definert.

Ulemper

Som nevnt ovenfor er kollektive forhandlinger ofte en lang, langvarig prosess som kan ta uker eller måneder. Arbeidsgivere og fagforeningsledere kan måtte gå frem og tilbake med ansettelsesvilkår. Fagforeningsledere er pålagt å oppdatere ansatte og må legge vilkårene til avstemning. Hvis ansatte stemmer for å avvise en kontrakt, starter forhandlingsprosessen på nytt.

Kollektive forhandlinger har ofte en høy pris. Arbeidstakere og arbeidsgivere kan måtte ta fri fra jobben for å forhandle. Dette betyr mindre tid på jobben og dermed redusert produktivitet. Lange forhandlinger kan påvirke et selskaps bunnlinje.

Prosessen anses ofte som partisk. Fordi ansatte er i stand til å slå seg sammen under en enkelt fagforening, kan arbeidsgivere bli tvunget til å forhandle og akseptere ugunstige vilkår for å holde virksomheten i gang uten store forstyrrelser.

TTT

Kritikk av kollektive forhandlinger

Kollektive forhandlinger er et kontroversielt tema, spesielt når det gjelder ansatte i offentlig sektor. Fordi skatteinntekter finansierer lønn for offentlig ansatte, hevder motstandere at praksisen fører til overdreven lønn som legger en unødig byrde på skattebetalerne. Tilhengere hevder at enhver bekymring for løpende lønn er ubegrunnet, og at ansatte i offentlig sektor som er omfattet av tariffavtaler tjener på det meste 5 % mer enn sine jevnaldrende.

Tidligere guvernører Chris Christie fra New Jersey og Scott Walker fra Wisconsin kjempet høyprofilerte kamper med fagforeninger i offentlig sektor. Christie trakk ild fra New Jersey Education Association (NJEA) for å restrukturere lærerpensjoner for å begrense statens utgifter. Walkers initiativ for å begrense lærernes kollektive forhandlingsrettigheter i Wisconsin viste seg å være så kontroversielt at motstanderne lyktes i å samle inn nok underskrifter til å tvinge frem et tilbakekallingsvalg mot Walker i juni 2012. Guvernøren seiret i valget.

Eksempel på kollektive forhandlinger i den virkelige verden

Følgende er bare ett eksempel på hvordan kollektive forhandlinger fungerer i den virkelige verden. United Steelworkers er den største industriforeningen i Nord-Amerika, og representerer 1,2 millioner arbeidere i ulike bransjer som papirsektoren.

Fagforeningen oppnådde en avtale med International Paper (IP), som produserer papir og pakkede produkter, i 2011. Den nye kontrakten garanterte jobbsikkerhet og økninger i ansattes lønn for hvert år av avtalen, sammen med forbedringer av pensjonsytelser og kostnadsfordeler for ansattes helseforsikring. _

Høydepunkter

• Det finnes flere typer kollektive forhandlinger, inkludert sammensatte konsesjons-, distribusjons-, integrerende og produktivitetsforhandlinger.

– Kollektive forhandlinger er prosessen med å forhandle arbeidsvilkårene mellom en arbeidsgiver og en gruppe arbeidere.

– Målet med tariffoppgjør er å komme frem til en tariffavtale eller kontrakt.

– Bekymringer og problemstillinger som kan dukke opp under kollektive forhandlinger inkluderer arbeidsforhold, lønn og godtgjørelser, arbeidstid og goder.

– Prosessen foregår mellom bedriftsledelsen og en fagforening.

FAQ

Hva er hovedmålene for kollektive forhandlinger?

Hovedmålene med tariffforhandlinger er at begge parter – de ansattes representanter og arbeidsgiveren – skal komme til enighet om ansettelsesvilkår. Dette er kjent som en tariffavtale eller en kontrakt som inkluderer ansettelsesvilkår og vilkår som kommer begge involverte parter til gode.

Hva er omfanget av kollektive forhandlinger?

Kollektive forhandlinger har som mål å adressere bekymringer som påvirker ansatte og arbeidsplassen. Disse problemene inkluderer, men er ikke begrenset til, kompensasjon, arbeidsforhold og miljø, fordeler, samt bedriftens retningslinjer og prosedyrer. Kollektive forhandlinger gir også måter å løse tvister som kan oppstå mellom arbeidsgivere og deres ansatte.

Er kollektive forhandlinger ulovlige?

Kollektive forhandlinger er ikke ulovlig. I følge International Labour Organization har arbeidsgivere rett til å danne fagforeninger for å representere dem og deres interesser og rett til kollektive forhandlinger. Som sådan har fagforeningsledere oppgaven med å forhandle arbeidsvilkår med arbeidsgivere og administrere dem gjennom arbeidskontrakter.

Hva er hovedtypene for kollektive forhandlinger?

Hovedtypene for kollektive forhandlinger inkluderer sammensatte forhandlinger, konsesjonsforhandlinger, distribusjonsforhandlinger, integrerende forhandlinger og produktivitetsforhandlinger.