PEST-analyse
Hva er PEST-analyse?
PEST-analyse (politisk, økonomisk, sosial og teknologisk) er en ledelsesmetode der en organisasjon kan vurdere viktige eksterne faktorer som påvirker driften for å bli mer konkurransedyktig i markedet. Som beskrevet av akronymet, er disse fire områdene sentrale i denne modellen.
En populær variant av PEST-analyseformatet, spesielt i Storbritannia, er PESTLEs strategiske planleggingstilnærming, som inkluderer tilleggsaspektene ved juridisk og miljømessig.
Det antas at PEST-analyse først ble introdusert under navnet ETPS av Harvard-professor Francis J. Aguilar. I 1967-publikasjonen "Scanning the Business Environment" presenterte Aguilar de økonomiske, tekniske, politiske og sosiale faktorene som store påvirkninger på forretningsmiljøet. Deretter ble bokstavene omorganisert for å lage et praktisk og quirky akronym som brukes i dag.
Områdene som er vurdert av PEST-analyse
En helhetlig vurdering av de store påvirkningsområdene som påvirker sektoren en organisasjon er posisjonert i, samt selve organisasjonen, kan legge til rette for mer effektiv strategisk planlegging. Denne planleggingen kan følges for å maksimere organisasjonens evne til å kapitalisere på forholdene slik de eksisterer, og for å bli advart om og bedre forberedt på forestående endringer, slik at organisasjonen kan ligge i forkant av konkurrentene.
Det politiske aspektet ved PEST Analysis fokuserer på de områdene der regjeringens politikk og/eller endringer i lovgivningen påvirker økonomien, den spesifikke bransjen og den aktuelle organisasjonen. Politikkområder som spesielt kan påvirke en organisasjon inkluderer skatte- og arbeidslover. Det generelle politiske klimaet til en nasjon eller region, så vel som internasjonale relasjoner,. kan også i stor grad påvirke organisasjonen.
Den økonomiske delen av analysen retter seg mot nøkkelfaktorene renter og valutakurser,. økonomisk vekst, tilbud og etterspørsel,. inflasjon og resesjon.
De sosiale faktorene som kan inkluderes i en PEST-analyse er demografi og aldersfordeling, kulturelle holdninger og arbeidsplass- og livsstilstrender.
Den teknologiske komponenten tar for seg den spesifikke rollen og utviklingen til teknologier innen sektoren og organisasjonen, samt bredere bruksområder, trender og endringer i teknologi. Statens utgifter til teknologisk forskning kan også være et interessepunkt på dette området.
Anvendelser av PEST-analyse
PEST-analyse kan hjelpe en organisasjon med å gjenkjenne og dermed utnytte mulighetene som tilbys av eksisterende forhold i forretningsmiljøet. Den kan også brukes til å identifisere nåværende eller mulige fremtidige utfordringer, noe som muliggjør effektiv planlegging av hvordan man best kan håndtere disse utfordringene.
PEST-analyse kan også brukes til å vurdere den interne strukturen til en organisasjon for å identifisere styrker og svakheter i dens interne politikk, økonomiske utsikter,. sosiale klima og teknologibase. Resultatene av denne analysen kan legge til rette for endringer eller forbedringer på områder identifisert som underpar.
PEST-analyse kan brukes sammen med andre former for strategisk forretningsanalyse, slik som SWOT - modellen (styrker, svakheter, muligheter og trusler), for et enda mer omfattende resultat. Å gjennomføre en sammenligning mellom disse gjennomførte analysene kan gi et meget solid grunnlag for informert beslutningstaking.
##Høydepunkter
- PEST-analyse brukes ofte i forbindelse med SWOT-analyse, som står for styrker, svakheter, muligheter og trusler.
– PEST-analyse står for politisk, økonomisk, sosial og teknologisk.
– Generelt er det mer effektivt med større organisasjoner som er mer sannsynlig å oppleve effekten av makrohendelser.
- Denne typen analyser brukes til å måle eksterne faktorer som kan påvirke lønnsomheten til et selskap.
