Stimuluspakke
Hva er en stimuluspakke?
En stimulanspakke er en pakke med økonomiske tiltak som en regjering påberoper seg for å stimulere til en uklar økonomi. Målet med en stimulanspakke er å gjenopplive økonomien og forhindre eller reversere en resesjon ved å øke sysselsettingen og utgiftene.
Teorien bak nytten av en stimulanspakke er forankret i keynesiansk økonomi,. som argumenterer for at resesjoner ikke er selvkorrigerende; Derfor kan statlig inngripen redusere virkningen av en resesjon. For eksempel kan en stimulans, eller økte offentlige utgifter, kompensere for reduserte private utgifter, og dermed øke den samlede etterspørselen og lukke produksjonsgapet i økonomien.
Forstå stimuluspakker
Den 27. mars 2020 signerte tidligere president Trump loven om Coronavirus Aid, Relief, and Economic Security (CARES), en stimuleringsregning på til sammen rundt 2,2 billioner dollar, for å gi lettelse til enkeltpersoner, familier, små bedrifter og bransjer som er berørt av økonomisk nedgang forårsaket av koronaviruspandemien.
Den femte runden med COVID-19-stimulansen ble utstedt i desember 2020. Så, i januar 2021, la president Joe Biden ut en nødhjelpsplan på 1,9 billioner dollar. Planen inkluderte 1400 dollar sjekker for enkeltpersoner, skattefradrag for barn og lavinntektsarbeidere, og nye initiativer inkludert betalt syke- og familiepermisjon for millioner av arbeidere, tilskudd til små bedrifter og 35 milliarder dollar for tilgang til tilgjengelige lån med lav rente, spesielt for investeringer i ren energi.
Disse stimulanspakkene ble alle designet for å lindre den økonomiske kampen som mange amerikanere opplever, spesielt de med lav inntekt, og hjelpe bedrifter med å holde seg flytende under pandemien. COVID-19-pandemien forårsaket en global resesjon og ekstreme tiltak var nødvendige for å styrke økonomien.
Typer stimuluspakker
I tider med økonomisk lavkonjunktur som er mindre ødeleggende enn COVID-19-pandemien, inkluderer en stimuleringspakke vanligvis en rekke insentiver og skatterabatter som tilbys av en regjering for å øke utgiftene i et forsøk på å trekke et land ut av en resesjon eller for å forhindre en økonomisk nedgang. En stimulanspakke kan være i form av enten pengestimulering eller finanspolitisk stimulans,. eller kvantitative lettelser.
Monetær stimulans
Pengestimulans innebærer å kutte renten for å stimulere økonomien. Når rentene kuttes, er det mer insentiv for folk til å låne ettersom lånekostnadene reduseres. Når enkeltpersoner og bedrifter låner mer, er det mer penger i omløp, mindre insentiv til å spare og mer insentiv til å bruke. Senking av renten kan også svekke valutakursen til et land, og dermed øke eksporten. Når eksporten øker, kommer mer penger inn i økonomien, noe som oppmuntrer til pengebruk og stimulerer økonomien.
Skattestimulans
Når en regjering velger finanspolitisk stimulans, kutter den skattene eller øker utgiftene i et forsøk på å gjenopplive økonomien. Når skattene kuttes, har folk mer inntekt til rådighet. En økning i disponibel inntekt betyr at folk har mer penger å bruke, noe som øker etterspørselen, produksjonen og den økonomiske veksten. Når regjeringen øker utgiftene sine, sprøyter den mer penger inn i økonomien, noe som reduserer arbeidsledigheten,. øker utgiftene og til slutt motvirker virkningen av en resesjon.
Skattestimulus Nedside
Ulempen med finanspolitiske stimulanser er en høyere gjeld i forhold til BNP og risikoen for at forbrukere vil hamstre penger gitt til dem i stedet for å bruke dem. Hvis det siste skjer, kan stimuluspakken være ineffektiv.
Kvantitativ lettelse
Kvantitative lettelser er en form for ekspansiv pengepolitikk. Kvantitative lettelser oppstår når sentralbanken i et land kjøper et stort antall finansielle eiendeler, for eksempel obligasjoner, fra kommersielle banker og andre finansinstitusjoner. Kjøp av disse eiendelene i store mengder øker overskuddsreservene i finansinstitusjonene, letter utlån, øker pengemengden i omløp, driver opp prisen på obligasjoner, senker avkastningen og senker rentene. En regjering vil vanligvis velge kvantitative lettelser når en konvensjonell monetær stimulans ikke lenger er effektiv.
Eksempler på stimuluspakker
I mars 2020 kjempet flere land, inkludert USA (som nevnt ovenfor), for å koordinere stimuleringspakker som svar på den globale koronaviruspandemien. Dette inkluderte å kutte rentene nær null og gi stabiliseringsmekanismer til finansmarkedene i forbindelse med skattelettelser, sektorredning og nødarbeidsledighetsstøtte til fordrevne arbeidere.
Etter avstemningen om å forlate EU , utformet Bank of England (BoE) i august 2016 en stimuleringspakke for å forhindre at landet går inn i en resesjon. En del av stimulanspakken inkluderte ytterligere kvantitative lettelser for å redusere lånekostnadene. Bankens pengepolitiske komité stemte for å kjøpe ytterligere 70 milliarder pund i gjeld (60 milliarder pund av gylter og 10 milliarder pund i bedriftsgjeld), noe som bringer det totale kvantitative lettelsesprogram til 445 milliarder pund. Rentene ble også kuttet til 0,25 % fra 0,50 %.
832 milliarder dollar
Mengden av den statlige stimulanspakken fra 2009 designet for å dempe slaget fra den store resesjonen i USA og bidra til å gjenopplive økonomien.
Finanskrisen i 2008
Den globale resesjonen fra 2008 til 2009 førte til enestående stimuleringspakker innført av regjeringer over hele verden. I USA inneholdt en stimuleringspakke kjent som American Recovery and Reinvestment Act (ARRA) fra 2009 et stort utvalg skattelettelser og utgiftsprosjekter rettet mot kraftig jobbskaping og en rask gjenopplivning av den amerikanske økonomien. Den opprinnelige kostnadsprognosen på 787 milliarder dollar inkluderte 212 milliarder dollar i skattekutt; 296 milliarder dollar for Medicaid, arbeidsledighetstrygd og andre programmer; og ytterligere 279 milliarder dollar i skjønnsmessige utgifter for å holde økonomien flytende. Fra 2014 ble det opprinnelige kostnadsestimatet revidert til 832 milliarder dollar
Høydepunkter
– Basert på keynesianske økonomiske prinsipper, er målet å øke den samlede etterspørselen gjennom økt sysselsetting, forbruksutgifter og investeringer.
– En stimulanspakke er en koordinert innsats for å øke offentlige utgifter – og senke skatter og renter – for å stimulere en økonomi og løfte den ut av en resesjon eller depresjon.
- Det amerikanske senatet godkjente ulike stimuleringspakker for å lindre virkningene av COVID-19-epidemien i 2020 og 2021.
FAQ
Gir stimuluspakker inflasjon?
Økonomer er uenige om hvorvidt og under hvilke omstendigheter stimuleringspakker forårsaker inflasjon. På den ene siden hevder noen at stimuleringspakker i seg selv er inflasjonsfremmende fordi de øker mengden penger i omløp uten å øke økonomiens produksjonskapasitet. Etter denne logikken er inflasjon det uunngåelige resultatet av at mer penger jager etter samme mengde varer og tjenester. På den annen side har utviklede økonomier som USA, Canada og Japan gjentatte ganger brukt storstilte stimuleringspakker de siste årene og har så langt ikke sett vesentlig økning i inflasjonen. Det gjenstår å se hvilken effekt disse stimulanspakkene vil ha på inflasjonen i fremtiden.
Når brukes en stimuluspakke?
Stimuluspakker brukes ofte i tider hvor økonomien risikerer å gå inn i en resesjon eller når en resesjon allerede er i gang. Slik sett er stimuleringspakker et eksempel på keynesiansk økonomisk politikk. Effektiviteten til denne politikken er gjenstand for pågående økonomisk og politisk debatt.
Hva er forskjellen mellom monetær og finanspolitisk stimulans?
Pengepolitikk refererer til handlinger utført av en nasjons sentralbank, for eksempel å senke renten i et forsøk på å redusere kostnadene ved å låne. Ved å senke rentene håper sentralbankene å lette gjeldsbyrden for bedrifter og husholdninger, samtidig som de oppmuntrer til mer gjeldsbaserte utgifter. Finanspolitiske stimulanser, derimot, refererer til handlinger tatt av regjeringen. Eksempler på finanspolitiske stimulanser er å øke offentlig sysselsetting, investere i ny infrastruktur og gi statlige subsidier til næringer og enkeltpersoner.
