Børskrasj i 1987
Hva var børskrakket i 1987?
Aksjekrakket i 1987 var en rask og alvorlig nedgang i amerikanske aksjekurser som skjedde over flere dager i slutten av oktober 1987. Mens krakket oppsto i USA, påvirket hendelsen alle andre store aksjemarkeder i verden.
I løpet av de fem årene før krasjet i 1987 hadde Dow Jones Industrial Average ( DJIA ) mer enn tredoblet seg. Den 19. oktober 1987 – kjent som Black Monday – falt DJIA med 508 poeng, eller med 22,6 %. Frem til dette tidspunktet i historien var dette det største prosentvise fallet på én dag. Krakket utløste frykt for utvidet økonomisk ustabilitet rundt om i verden
Etter dette krakket grep Federal Reserve og børsene inn ved å installere mekanismer kalt " kretsbrytere ", designet for å bremse fremtidige fall og stoppe handel når aksjer faller for mye eller for raskt .
Forstå børskrakket i 1987
Etter fem dager med tiltagende nedgang i aksjemarkedet, nådde salgspresset en topp 19. oktober 1987, også kjent som Black Monday. Bratte prisnedganger ble skapt som et resultat av betydelig salg; det totale handelsvolumet var så stort at de datastyrte handelssystemene ikke kunne behandle dem. Noen ordre ble stående ufylt i over en time, og disse ordreubalansene hindret investorer i å oppdage den sanne prisen på aksjer.
Økte fiendtligheter i Persiabukta, frykt for høyere renter, et femårig oksemarked uten vesentlig korreksjon, og innføringen av datastyrt handel har alle blitt nevnt som potensielle årsaker til krasjet. Det var også dypere økonomiske faktorer som kan ha vært skylden.
Under Plaza-avtalen fra 1985 inngikk Federal Reserve en avtale med sentralbankene i G-5-nasjonene - Frankrike, Tyskland, Storbritannia og Japan - om å svekke den amerikanske dollaren i internasjonale valutamarkeder for å kontrollere økende USA handelsunderskudd. Tidlig i 1987 var det målet nådd; gapet mellom amerikansk eksport og import hadde flatet ut, noe som hjalp amerikanske eksportører og bidro til den amerikanske børsboomen på midten av 1980-tallet.
I de fem årene før oktober 1987 mer enn tredoblet DJIA seg i verdi, noe som skapte for høye verdivurderingsnivåer og et overvurdert aksjemarked. Plaza-avtalen ble erstattet av Louvre-avtalen i februar 1987. Under Louvre-avtalen ble G-5-landene enige om å stabilisere valutakursene rundt denne nye handelsbalansen.
I USA strammet Federal Reserve inn pengepolitikken under den nye Louvre-avtalen for å stoppe det nedadgående presset på dollaren i tidsperioden frem til krakket. Som et resultat av denne kontraktive pengepolitikken falt veksten i den amerikanske pengemengden fra januar til september, rentene steg og aksjekursene begynte å falle ved utgangen av tredje kvartal 1987 .
Rollen til programhandel og automatisering
Aksjekrakket i 1987 avslørte rollen til finansiell og teknologisk innovasjon i økt markedsvolatilitet. I automatisk handel, også kalt programhandel,. tas menneskelig beslutningstaking ut av ligningen, og kjøps- eller salgsordrer genereres automatisk basert på prisnivåene til referanseindekser eller spesifikke aksjer. Før krasjet hadde modellene i bruk en tendens til å gi sterke positive tilbakemeldinger, og genererte flere kjøpsordrer når prisene steg og flere salgsordrer når prisene begynte å falle.
Etter krasjet implementerte børser strømbryterregler og andre forholdsregler som bremser virkningen av handelsuregelmessigheter. Dette gir markedene mer tid til å rette opp lignende problemer i fremtiden. For eksempel, hvis aksjene steg med til og med 7 % i dag, ville handelen bli suspendert i 15 minutter .
Mens programhandel forklarer noe av den karakteristiske brattheten til krasjet (og den overdrevne prisstigningen under den foregående boomen), ble det store flertallet av handler på tidspunktet for krasjet fortsatt utført gjennom en langsom prosess, som ofte krevde flere telefonsamtaler og interaksjoner mellom mennesker.
Med den økte databehandlingen av markedene i dag, inkludert bruken av høyfrekvenshandel (HFT),. blir handler ofte behandlet i millisekunder. Som et resultat av utrolig raske tilbakemeldingssløyfer blant algoritmene, kan salgstrykket øke i løpet av få øyeblikk, og store tap kan oppleves i prosessen.
Høydepunkter
Børskrakket i 1987 var en kraftig nedgang i amerikanske aksjekurser over noen dager i oktober 1987; i tillegg til å påvirke det amerikanske aksjemarkedet, ble konsekvensene også observert i andre store verdensaksjemarkeder.
Det spekuleres også i at de dataprogramdrevne handelsmodellene på Wall Street bidro til både oppgangen i aksjekursene til overvurderte nivåer før krakket og til den bratte nedgangen.
– Det spekuleres i at røttene til børskrakket i 1987 lå i en rekke penge- og utenrikshandelsavtaler – nærmere bestemt Plaza Accord og Louvre-avtalen – som ble implementert for å svekke den amerikanske dollaren og justere handelsunderskuddene .
