Skatteforskjellig syn på utbyttepolitikk

Hva er skatteforskjellssyn på utbyttepolitikk

Skatteforskjellssynet på utbyttepolitikk er troen på at aksjonærer foretrekker verdistigning i egenkapital fremfor utbytte fordi kapitalgevinster effektivt beskattes med lavere satser enn utbytte når investeringstidshorisonten og andre faktorer vurderes. Selskaper som bruker dette synspunktet har generelt lavere målrettede utbetalingsforhold, eller et langsiktig utbytte-til-inntektsforhold, ettersom utbyttebetalinger er fastsatt i stedet for variable.

Å bryte ned skatteforskjellssyn på utbyttepolitikk

Skattedifferensialsynet er en del av en debatt om utbytte versus aksjevekst som er gammel, men fortsatt sterk. Utbetalingen av utbytte til aksjonærene kan spores tilbake til opprinnelsen til moderne selskaper. På 1500-tallet solgte seilkapteiner i England og Holland deler av sin kommende reise til investorer. På slutten av reisen ville kapitalen som ble tjent fra handel eller plyndring bli delt mellom investorene og virksomheten stengt. Etter hvert ble det mer effektivt å opprette et løpende aksjeselskap, med aksjer solgt på børser og utbytte per aksje. Før innkomsten av strenge bedriftsresultatrapporter var utbytte den mest pålitelige måten å kapitalisere på investeringer.

Med voksende selskaper og børser fulgte imidlertid en økning i bedriftsrapportering, noe som gjorde det mer mulig å spore langsiktige investeringer basert på stigende aksjeverdi. Dessuten har utbytte i store deler av moderne finanshistorie blitt beskattet med en høyere sats enn kapitalgevinster fra aksjesalg. I USA beskattes imidlertid utbytte og langsiktige kapitalgevinster med samme sats – 0 %, 15 % eller 20 % – avhengig av total inntekt .

Skatteforskjell er en langsiktig forskjell

Til tross for den rettferdige skattesatsen, beskattes utbytte hvert år mens kapitalgevinster ikke beskattes før aksjen er solgt. Den tidsfaktoren betyr at aksjeinvesteringen øker skattefritt og dermed vokser eksponentielt raskere. Dermed sier tilhengere av egenkapital fremfor utbytte at skattepreferansen fortsatt holder. Dessuten argumenterer de for at selskaper som antar et skatteforskjellssynspunkt er fokusert på aksjeøkning og dermed ofte har mer midler tilgjengelig for vekst og ekspansjon enn selskaper som kun fokuserer på å øke utbyttet. I sin tur øker den veksten aksjeverdien.

Et motargument er at utbytteutbetalinger er en sikker ting mens selskapets vekst er uforutsigbar. Dette er det såkalte «fuglen i hånden»-argumentet. Tilhengere av dette synspunktet bemerker også at utbytteutbetalinger faktisk kan øke et selskaps aksjeverdi, fordi utbyttet i seg selv er attraktivt for investorer som søker regelmessig inntekt. Til slutt er et tredje argument at utbytte ikke har noen betydning for aksjeverdien. Til tross for flere tiår med studier, er spørsmålet om utbytte versus egenkapital fortsatt uløst.