Artikkel 50

Hva er artikkel 50?

Artikkel 50 er en klausul i Den europeiske unions (EU) Lisboa-traktat som skisserer trinnene som skal tas av et land som ønsker å forlate blokken frivillig. Å påberope seg artikkel 50 kickstarter den formelle utreiseprosessen og lar landene offisielt erklære sin intensjon om å forlate EU. Storbritannia var det første landet som påberopte seg artikkel 50 etter at et flertall av britiske velgere valgte å forlate unionen i 2016.

Hvordan artikkel 50 fungerer

Artikkel 50 er en del av Lisboa-traktaten,. som ble signert og ratifisert av alle 27 medlemsland i EU i 2007 og trådte i kraft i 2009. Artikkelen skisserer hvordan en medlemsnasjon kan forlate EU frivillig. Som nevnt ovenfor, heter det i artikkelen: "Enhver medlemsstat kan beslutte å melde seg ut av unionen i samsvar med sine egne konstitusjonelle krav."

I følge artikkelens tekst:

1. Enhver medlemsstat kan beslutte å melde seg ut av unionen i samsvar med sine egne konstitusjonelle krav.

2. En medlemsstat som beslutter å trekke seg ut, skal underrette Det europeiske råd om sin intensjon. I lys av retningslinjene gitt av Det europeiske råd, skal Unionen forhandle og inngå en avtale med denne staten, som fastsetter ordningene for dens uttreden, idet det tas hensyn til rammen for dens fremtidige forhold til Unionen. Denne avtalen skal forhandles i samsvar med artikkel 218 nr. 3 i traktaten om Den europeiske unions virkemåte. Den skal inngås på vegne av Unionen av Rådet, med kvalifisert flertall, etter å ha innhentet samtykke fra Europaparlamentet.

3. Traktatene skal opphøre å gjelde for den aktuelle staten fra datoen for ikrafttredelse av utmeldingsavtalen eller, dersom dette ikke er mulig, to år etter underretningen nevnt i nr. 2, med mindre Det europeiske råd, etter avtale med medlemsstaten. Berørt stat, vedtar enstemmig å forlenge denne perioden.

4. For formålet med nr. 2 og 3 skal medlemmet av Det europeiske råd eller av rådet som representerer den uttredende medlemsstaten ikke delta i diskusjonene i Det europeiske råd eller i avgjørelser som angår det.

Et kvalifisert flertall skal defineres i samsvar med artikkel 238 nr. 3 bokstav b) i traktaten om Den europeiske unions virkemåte.

1. Dersom en stat som har trukket seg ut av unionen ber om å bli medlem igjen, skal dens anmodning være underlagt prosedyren nevnt i artikkel 49.

Algerie forlot Det europeiske økonomiske fellesskapet etter å ha oppnådd uavhengighet fra Frankrike i 1962, mens Grønland gikk ut gjennom en spesiell traktat i 1985.

Spesielle hensyn

Artikkel 50 ble gjenstand for seriøs diskusjon under den europeiske statsgjeldskrisen fra 2010 til 2014 da Hellas økonomi så ut til å komme ut av kontroll. I et forsøk på å redde euroen og kanskje EU fra å kollapse, vurderte ledere å utvise Hellas fra eurosonen.

Problemet de møtte med artikkel 50 var at det ikke fantes noen klare retningslinjer for å presse et medlemsland ut mot sin vilje. Det var heller ikke nødvendig å fjerne Hellas fra EU – bare fra eurosonen. Hellas var til slutt i stand til å komme til avtaler med sine EU -kreditorer.

Opprinnelsen til artikkel 50

Den europeiske union begynte i 1957 som Det europeiske økonomiske fellesskapet, som ble opprettet for å fremme økonomisk gjensidig avhengighet blant medlemmene i kjølvannet av andre verdenskrig. Den opprinnelige blokken besto av seks europeiske land: Nederland, Frankrike, Belgia, Vest-Tyskland, Luxembourg og Italia. De fikk selskap av Storbritannia, Danmark og Irland i 1973. EU ble formelt opprettet ved Maastricht-traktaten i 1992, og i 1995 utvidet blokken til 15 medlemmer som dekker hele Vest-Europa. Fra 2004 til 2007 opplevde EU sin største ekspansjon noensinne, og tok på seg 12 nye medlemmer som inkluderte tidligere kommuniststater.

Lisboa-traktaten ble utformet med sikte på å øke effektiviteten og den demokratiske legitimiteten til unionen og å forbedre sammenhengen i dens handlinger. Traktaten ble undertegnet og ratifisert av alle 27 medlemsland i 2007 og trådte i kraft i 2009. Traktaten er delt i to deler – traktaten om Den europeiske union (TEU) og traktaten om Den europeiske unions virkemåte (TFEU). Den har totalt 358 artikler inkludert artikkel 50.

Forfatteren av bestemmelsen så det opprinnelig ikke som nødvendig. "Hvis du sluttet å betale regningene og du sluttet å møte opp på møtene, ville vennene dine etter hvert legge merke til at du så ut til å ha dratt," sa den skotske jevnaldrende Lord Kerr fra Kinlochard til BBC i november 2016. Han så artikkel 50 som være potensielt nyttig i tilfelle et kupp, som ville føre til at EU suspenderer det berørte landets medlemskap: "Jeg trodde at på det tidspunktet kunne den aktuelle diktatoren være så kors at han ville si "rett, jeg er av" og det ville være bra å ha en prosedyre som han kunne forlate under."

Eksempel på artikkel 50

Det første landet som påberopte seg artikkel 50 var Storbritannia, som forlot EU jan. 31, 2020. Det kom etter at et flertall av britiske borgere stemte for å forlate unionen og forfølge Brexit i en folkeavstemning 23. juni 2016, noe som førte til at Storbritannias statsminister Theresa May påkalte artikkelen 29. mars 2017.

Prosessen ble satt sammen av tapte tidsfrister, forlengelser, forhandlinger og snublesteiner fremsatt av både britiske og EU-ledere. Mays forsøk på en avtale ble avvist av parlamentet. Forhandlingene ble fornyet av Boris Johnson, som ble statsminister etter at May trakk seg.

Landet begynte en 11-måneders overgangsperiode umiddelbart etter sin avgang fra blokken. Etter å ha forlatt unionen var det ingen britiske tjenestemenn i Europaparlamentet, og Storbritannia mistet vetoretten innenfor EU. Men de to partene måtte likevel utarbeide en ny handelsavtale. Det var fortsatt mange problemer å løse i overgangsperioden, inkludert:

• Saker knyttet til pensjon

– Hvordan begge parter ville håndtert rettshåndhevelse og sikkerhetssamarbeid

• Tilgang til delt fiskeri

• Toll- og grensekontroll mellom Nord-Irland og Irland

• Tollsatser og andre handelshindringer

En stor grunn til bekymring var spørsmålet om EU-borgere som migrerte til Storbritannia eller omvendt. Før Brexit bodde, jobbet eller studerte anslagsvis tre millioner EU-borgere i Storbritannia, mens én million britiske statsborgere gjorde det samme i resten av EU. Statsborgere fikk krysse grenser i overgangsperioden, men ble etterpå underlagt visumkrav.

Forhandlingene fortsatte i overgangsperioden, til tross for mange stopp og veisperringer. Den desember 24, 2020, kunngjorde de to sidene endelig en handelsavtale som ville erstatte EUs indre marked og dets tollunion med hensyn til Storbritannia. Handels- og samarbeidsavtalen mellom EU og Storbritannia ble undertegnet i desember. 30 og trådte foreløpig i kraft jan. 1. Den ble imidlertid ikke fullstendig ratifisert før i april etterpå. Den nye handelsavtalen trådte i kraft 1. mai 2021.

##Høydepunkter

– Artikkelen sier: «Enhver medlemsstat kan bestemme seg for å melde seg ut av unionen i samsvar med sine egne konstitusjonelle krav.»

– Artikkelen ble gjenstand for seriøs diskusjon under den europeiske statsgjeldskrisen 2010 til 2014 da Hellas økonomi så ut til å være i trøbbel.

– Storbritannia ble det første landet som påberopte seg artikkel 50 etter at et flertall av velgerne valgte å forlate blokken.

– Artikkel 50 er en klausul i EUs Lisboa-traktat som skisserer hvordan et land kan forlate blokken frivillig.