Avkastningsforhold for obligasjonsaksjer (ØL)
Hva er avkastningsforholdet for obligasjonsaksjer (ØL)?
Obligasjonsaksjeinntektsavkastningsforholdet (BEER) er en beregning som brukes til å evaluere forholdet mellom obligasjonsrenter og inntektsavkastninger i aksjemarkedet.
Avkastningsforholdet for obligasjonsaksjer kan også gå etter avkastningsforholdet for gilt-equity (GEYR).
Forstå avkastningsforholdet for obligasjonsaksjer (ØL)
ØL har to deler - telleren er representert av en referanserente på obligasjoner, for eksempel en fem- eller 10-årig statskasse, mens nevneren er den nåværende avkastningen til en aksjereferanse, for eksempel S&P 500.
En sammenligning av avkastningen på langsiktig statsgjeld og gjennomsnittlig avkastning på en aksjemarkedsreferanse kan brukes som en form for indikator på når man skal kjøpe aksjer. Hvis forholdet er over 1,0 sies aksjemarkedet å være overvurdert; en lesning på mindre enn 1,0 indikerer at aksjemarkedet er undervurdert.
Teorien bak forholdet er at hvis aksjer gir mer enn obligasjoner, det vil si ØL < 1, så er aksjer billige gitt at det skapes mer verdi ved å investere i aksjer. Når investorer øker etterspørselen etter aksjer, øker prisene, noe som får P/E-forhold til å øke. Etter hvert som P/E-forhold øker, synker inntektsavkastningen, noe som bringer den mer i tråd med obligasjonsrentene.
Motsatt, hvis avkastningen på aksjer er mindre enn avkastningen på statsobligasjoner (ØL > 1), reinvesteres inntektene fra salg av aksjer i obligasjoner. Dette resulterer i et redusert P/E-forhold og økt inntjening. Teoretisk sett vil en ØL på 1 indikere like nivåer av opplevd risiko i obligasjonsmarkedet og aksjemarkedet.
Analytikere føler ofte at ØL-forhold større enn 1 betyr at aksjemarkedene er overvurdert, mens tall mindre enn 1 betyr at de er undervurdert, eller at gjeldende obligasjonsrenter ikke i tilstrekkelig grad priser risiko. Hvis ØL er over normale nivåer, er antagelsen at prisen på aksjer vil synke, og dermed senke ØL.
Formelen for ØL:
ØL = obligasjonsavkastning / inntektsavkastning
ØL beregnes ved å dele avkastningen på en statsobligasjon med den nåværende avkastningen til en aksjereferanse i samme marked. Den nåværende avkastningen på aksjemarkedet (eller ganske enkelt en individuell aksje) er bare det motsatte av forholdet mellom pris og inntekt (P/E). Inntektsavkastningen er oppgitt som en prosentandel, som måler prosentandelen av hver investert dollar som ble tjent av et selskap, en sektor eller hele markedet i løpet av de siste tolv månedene.
For eksempel, hvis P/E-forholdet til S&P 500 er 25, er inntektsavkastningen 1/25 = 0,04 eller 4%. Det er lettere å sammenligne inntjeningsrenten med obligasjonsrentene enn å sammenligne P/E-forholdet med obligasjonsrentene.
Tanken bak ØL-forholdet er at hvis aksjer gir mer enn obligasjoner, så er de undervurdert; omvendt, hvis obligasjoner gir mer enn aksjer, er aksjer overvurdert.
ØL Eksempel
Vurder en 10-årig statsobligasjon med en avkastning på 2,8 % og inntjeningsavkastningen på S&P 500 på 4 % (indikerende på en P/E på 25x). ØL-forholdet kan dermed beregnes som:
Ved å bruke resultatene ovenfor kan en investor konkludere med at aksjemarkedet er undervurdert da forholdet er beregnet til å være under 1,0.
ØL vs. Fed modell
Fed-modellen er et spesielt tilfelle av et avkastningsforhold for obligasjonsaksjer . Et ØL-forhold kan beregnes ved å bruke en hvilken som helst referanserente på obligasjoner og en hvilken som helst referanseavkastning på aksjemarkedet. Fed-modellen er et verktøy for å avgjøre om det amerikanske aksjemarkedet er rettferdig verdsatt på et gitt tidspunkt. Modellen er basert på en ligning som sammenligner inntjeningsavkastningen spesifikt for S&P 500 med avkastningen på 10-årige amerikanske statsobligasjoner.
Økonom Ed Yardeni skapte Fed-modellen. Han ga det dette navnet og sa at det var "Feds aksjevurderingsmodell, selv om ingen i Fed noen gang offisielt godkjente den." Fed-modellen tilsier at dersom S&Ps inntektsavkastning er høyere enn den amerikanske 10-årige obligasjonsrenten, er markedet " bullish ".
Et bullish marked antar at aksjekursene kommer til å stige og en god tid til å kjøpe aksjer. Hvis inntektsavkastningen faller under avkastningen på 10-årsobligasjonen, anses markedet som " bearish ". Et bearish marked antar at aksjekursene vil falle. Fed-modellen så ikke ut til å fungere under og etter finanskrisen i 2008. Den mye brukte og aksepterte modellen har fortsatt mange investeringseksperter som stiller spørsmål ved dens nytteverdi de siste årene.
Begrensninger for ØL
Avkastningsforholdet for obligasjonsaksjer hjelper investorer å forstå verdien som skapes ved å investere én dollar i obligasjoner versus å investere den dollaren i aksjer. Kritikere har imidlertid påpekt at ØL-forholdet har null prediktiv verdi, basert på forskning som ble utført på historiske avkastninger i statskassen og aksjemarkedene .
I tillegg sies det å skape en korrelasjon mellom aksjer og obligasjoner å være feil siden begge investeringene er forskjellige på en rekke måter - mens statsobligasjoner er kontraktsmessig garantert å betale tilbake hovedstolen, lover aksjer ingenting. Tilsvarende, i motsetning til renten på en obligasjon, er en aksjes inntjening og utbytte uforutsigbare, og verdien er ikke kontraktsmessig garantert.
##Høydepunkter
Obligasjonsaksjeinntektsavkastningsforholdet (BEER) er en måte investorer kan bruke obligasjonsrenter til å estimere retningen på aksjemarkedet.
Et forhold større enn 1,0 indikerer at aksjemarkedet er overvurdert, mens en rating på under 1,0 antyder at aksjer er undervurdert.
Forholdet bestemmes ved å dele avkastningen på en statsobligasjon med den nåværende avkastningen til en aksje- eller aksjereferanse.
– Et spesielt eksempel på en ØL som bruker S&P 500 og 10-årige statsobligasjoner er den såkalte Fed-modellen.
