Påvisningsrisiko

Hva er oppdagelsesrisiko?

Oppdagelsesrisiko er sjansen for at en revisor ikke vil finne vesentlig feilinformasjon som finnes i et foretaks regnskap. Disse feilinformasjonene kan skyldes enten svindel eller feil. Revisorer benytter revisjonshandlinger for å oppdage disse feilinformasjonen.

På grunn av arten av revisjonshandlinger vil det imidlertid alltid eksistere en viss oppdagelsesrisiko. For eksempel prøver revisorer ofte en bestemt type selskapstransaksjoner fordi det er upraktisk å undersøke hver transaksjon. Å øke prøvestørrelsen kan redusere påvisningsrisikoen, men en viss risiko vil alltid eksistere.

Deteksjonsrisiko er ett av de tre elementene som omfatter revisjonsrisiko,. de to andre er iboende risiko og kontrollrisiko.

Forstå deteksjonsrisiko

Deteksjonsrisiko kan nå uakseptable nivåer når en revisor unnlater å implementere de riktige revisjonsprosedyrene, implementerer de riktige prosedyrene feil, eller unnlater å bedømme resultatene riktig. Det er viktig for revisorer å vurdere både kontroll og iboende risiko først, og deretter tilordne oppdagelsesrisiko for å bringe den totale revisjonsrisikoen til et akseptabelt nivå. Det er imidlertid usannsynlig at en revisor kan eliminere risikodeteksjon helt, ganske enkelt fordi de fleste revisorer aldri vil være i stand til å undersøke hver enkelt transaksjon som utgjør et finansregnskap. I stedet bør revisorer ha som mål å holde oppdagelsesrisikoen på et akseptabelt nivå.

Dette er de tre hovedkomponentene i deteksjonsrisiko.

1. Feil bruk av en revisjonsprosedyre. For eksempel når en revisor bruker feil akseptabelt forhold ved bruk av forholdstall for å evaluere pålydende nøyaktigheten til en kontosaldo.

2. Feil revisjonstestmetode. Å velge en revisjonstestmetode som ikke er riktig for typen finanskonto som revideres, for eksempel testing for nøyaktigheten av fakturaen i stedet for forekomsten av et bestemt salg.

3. Feiltolkning av resultatene av tilsynet, eller bare evaluere resultatene feil.

En vanlig feil som revisorer gjør er å konkludere med at en oppdaget feilinformasjon er bagatell. Noen ganger kan en feilinformasjon som er triviell i én enhet i et selskap bli vesentlig når den er aggregert over flere forretningsenheter, noe som har en betydelig innvirkning på selskapets regnskap. Påvisningsrisiko kan være høyere i regioner der reguleringsorganer er relativt ineffektive. Oppdagelsesrisiko er også høyere når forholdet mellom revisor og reviderte virksomheters ansatte blir koselig. Kulturelle forskjeller kan også øke eller redusere denne risikoen mellom land og regioner rundt om i verden.

Det finnes en rekke revisjonshandlinger som revisor bruker for å minimere oppdagelsesrisiko, inkludert klassifiseringstesting, fullstendighetstesting, verdsettelsestesting og forekomsttesting.

###Klassifiseringstesting

Klassifikasjonstesting brukes for å avgjøre om transaksjoner ble klassifisert riktig. For eksempel kan en kostnad for selskapet klassifiseres som enten en utgift eller en eiendel avhengig av dens totale kostnad og lengden på levetiden. En revisor kan anvende visse revisjonshandlinger for å avgjøre om en stor utgift klassifiseres som en eiendel eller en kostnad.

Fullstendighetstesting

Fullstendighetstesting brukes til å undersøke om noen transaksjoner mangler i regnskapet. For eksempel kan en revisor gjennomgå en kundes kontoutskrifter for å avgjøre om betalinger til leverandører som finnes på kontoutskriften også ble registrert i regnskapssystemet.

Verditesting

Verdsettelsestesting brukes til å teste om verdien av eiendelene og forpliktelsene i selskapets bøker er nøyaktige. Denne testen kan kreve at en revisor innhenter en ekstern vurdering av den aktuelle eiendelen eller forpliktelsen.

Forekomsttesting

Forekomsttesting brukes til å avgjøre om registrerte transaksjoner faktisk har skjedd. Denne testen kan innebære å undersøke spesifikke fakturaer som er oppført i salgsreskontroen og spore dem tilbake til den opprinnelige kundeordren og fraktdokumentasjonen.

Deteksjonsrisiko vs. Kontrollrisiko vs. Iboende risiko

Iboende risiko er alltid til stede og er spesifikk for selskapet basert på dets gitte bransje og forretningsmiljø. Iboende risiko er sannsynligheten for at det eksisterer en vesentlig feilinformasjon i selskapets regnskap basert på disse gitte faktorene. Kontrollrisiko er risikoen for at selskapets egen internkontroll ikke vil være i stand til å forhindre, oppdage eller korrigere vesentlig feilinformasjon eller feil som er tilstede i regnskapet. Dersom revisor vet at selskapet som revideres har dårlige internkontrollprosesser, vil denne risikoen bli vurdert høyere.

Både iboende risiko og kontrollrisiko øker nivået av revisjonshandlinger som kreves for å redusere oppdagelsesrisikoen til et akseptabelt nivå. Fordi revisjonsrisiko består av alle tre elementene, hvis både kontrollrisiko og iboende risiko er høy, må oppdagelsesrisikoen minimeres gjennom økte revisjonshandlinger. Hvis iboende risiko og kontrollrisiko begge er lave, vil nivået av revisjonshandlinger som kreves være lavere.

TTT

Eksempel på deteksjonsrisiko

Smith og Co. Certified Public Accounting (CPA)-firma er ansatt for å utføre en revisjon av ABC Corp.s regnskap. Regnskapsførere fra Smith og Co. har jobbet med ABC Corp. tidligere, og de har tidligere uttrykt bekymring overfor ledelsen rundt ABCs manglende internkontroll rundt selskapets lønnsprosess. Når vi går inn i årets revisjon, vil Smith og Co. vil vurdere kontrollrisikoen som høy for akkurat dette området. ABC Corp.s lønnssystem er også svært komplekst, og det innebærer en stor grad av manuelle innspill fra lønnssekretæren. Dette vil også øke den iboende risikoen.

Fordi både den iboende risikoen og kontrollrisikoen er høy, må oppdagelsesrisikoen – risikoen for at revisor mangler vesentlige problemer – minimeres tilstrekkelig ved en økning i revisjonshandlinger og nødvendig bevis. Vanligvis vil Smith og Co. ville gjennomgå støttedokumentasjonen for tre lønnssykluser. Men på grunn av risikoen i dette bestemte området, vil Smith og Co. har bedt om dokumentasjon og backuprapporter for seks lønnssykluser.

Revisorene kan spore lønnsutgiftene som er registrert for spesifikke individer i hovedboken, tilbake til timekortene deres, for å bekrefte arbeidstimer og til deres HR -fil for å bekrefte lønnssatsen. Revisorene kan også forsikre seg om at den ansattes leder har meldt seg av på alle tidskort og at HR-sjefen har gjennomgått og kvittert alle lønnssjekker. Ved å øke mengden testing som gjøres rundt lønnsprosessen, har revisorene effektivt redusert oppdagelsesrisikoen knyttet til disse transaksjonene.

##Høydepunkter

• Det er tre typer revisjonsrisiko: oppdagelsesrisiko, iboende risiko og kontrollrisiko.

– En viss mengde oppdagelsesrisiko vil alltid eksistere, men revisors mål er å redusere oppdagelsesrisikoen tilstrekkelig til at samlet revisjonsrisiko holder et akseptabelt nivå.

• Deteksjonsrisiko oppstår når en revisor ikke klarer å identifisere en vesentlig feilinformasjon i et selskaps regnskap.

• Revisorer må implementere korrekte revisjonsprosedyrer for å begrense oppdagelsesrisiko.