LIBOR-kurve

Hva er LIBOR-kurven?

LIBOR-kurven er den grafiske representasjonen av rentestrukturen for ulike løpetider av London Interbank Offered Rate, vanligvis kjent som LIBOR. LIBOR er en kortsiktig flytende rente hvor store banker med høy kredittvurdering låner ut til hverandre. LIBOR-kurven viser avkastningskurven for kortsiktige LIBOR-renter på mindre enn ett år. Overgangen fra LIBOR til andre referanseindekser, for eksempel sikret over natten finansieringsrente (SOFR), begynte i 2020 .

Forstå LIBOR-kurven

LIBOR er en av verdens mest brukte benchmark for kortsiktige renter. Den fungerer som en primær indikator for den gjennomsnittlige renten, der bidragende banker kan få kortsiktige lån i Londons interbankmarked. LIBOR-kurven plotter kurs mot deres tilsvarende løpetid. LIBOR-kurven plotter typisk avkastningskurven over syv forskjellige løpetider - over natten ( spot next (S/N)), en uke, en måned, to måneder, tre måneder, seks måneder og 12 måneder.

En rentekurve er en linje som plotter avkastning (renter) på obligasjoner med lik kredittkvalitet, men forskjellige forfallsdatoer. Helningen på rentekurven gir en ide om fremtidige renteendringer og økonomisk aktivitet. Det er tre hovedtyper av avkastningskurveformer: normal (oppoverskrånende kurve), invertert (nedoverskrånende kurve) og flat.

1. Skråning oppover: langsiktige avkastninger er høyere enn kortsiktige avkastninger. Dette anses å være den "normale" helningen på rentekurven og signaliserer at økonomien er i en ekspansiv modus.

2. Nedoverskråning: kortsiktige avkastninger er høyere enn langsiktige avkastninger. Kalles som en "invertert" rentekurve og betyr at økonomien er inne i, eller i ferd med å gå inn i, en recessiv periode.

3. Flat: svært liten variasjon mellom kort- og langsiktig avkastning. Signalerer at markedet er usikker på den fremtidige retningen for økonomien.

Selv om det ikke er teoretisk risikofritt, anses LIBOR som en god proxy for å måle avveiningen mellom risiko og avkastning for andre kortsiktige instrumenter med flytende rente. LIBOR-kurven kan være prediktiv for langsiktige renter og er spesielt viktig i prisingen av rentebytteavtaler.

Kritikk av LIBOR-kurven

Misbruk av LIBOR-systemet for personlig vinning ble avdekket i kjølvannet av finanskrisen som startet i 2008. Massive dislokasjoner i global bankvirksomhet gjorde det mulig for enkeltpersoner som jobber i bidragsytere å manipulere LIBOR-rentene. I 2013 overtok Financial Conduct Authority (FCA) i Storbritannia reguleringen av LIBOR. Fra desember 2020 var planer på plass for å fase ut LIBOR-systemet innen 2023 og erstatte det med andre benchmarks, for eksempel Sterling Overnight Index Average (SONIA).

Høydepunkter

• LIBOR-kurven blir sett på for å se hvordan utlånsrentene i en rekke gjeldsmarkeder forventes å oppføre seg på nær til mellomlang sikt.

• LIBOR-kurven viser rentekurven for ulike kortsiktige LIBOR-forfall i grafisk form.

– Disse LIBOR-rentene varierer fra over natten opp til flere måneders løpetid.

– Overgangen fra LIBOR til andre referanseindekser, som for eksempel sikret overnattfinansieringsrente (SOFR), startet i 2020.