Investor's wiki

Smart Beta ETF

Smart Beta ETF

Hva er en Smart Beta ETF?

En smart Beta ETF er en type børshandlet fond (ETF) som bruker et regelbasert system for å velge investeringer som skal inkluderes i fondsporteføljen. Et børshandlet fond eller ETF er en type fond som sporer en indeks som S&P 500. Smart beta-ETF-er bygger på tradisjonelle ETF-er og skreddersyr komponentene i fondets beholdning basert på forhåndsbestemte økonomiske beregninger.

Forstå Smart Beta ETFer

Reglene for hvilke aksjer som utgjør børshandlede fond varierer avhengig av reglene som ble etablert ved fondets oppstart. Dessuten er det forskjellige vektinger for hver aksje i et fond. Vekting betyr at et fond kan ha flere andeler av en aksje sammenlignet med en annen basert på et underliggende aspekt som verdi. Noen ETFer kan spore en aksjeindeks som bare inneholder bankaksjer, store selskaper eller teknologiaksjer.

Market-cap-vekting er en av de vanligste metodene for å velge hvor mange aksjer i et selskap som utgjør en indeks eller et fond. En markedsverdivekting betyr at et selskap velges basert på markedsverdi eller aksjekurs multiplisert med antall utestående aksjer. Et selskap som har mange utestående aksjer, og hvis aksje har steget betydelig, vil ha en betydelig vekting i en børsindeks.

Smart Beta bruker ikke den typiske grensevektede indeksstrategien. I stedet tar den hensyn til detaljerte faktorer som er spesifikke for et bestemt selskap eller bransje. En smart Beta ETF kan velge selskaper som bare viser visse atferder eller beregninger. Disse beregningene inkluderer faktorer som inntjeningsvekst, momentumet til en aksje - i hvilken grad en aksje beveger seg opp eller ned - eller lønnsomhet. Hver ETF har sine egne regler som er en del av en overordnet systematisk tilnærming til å velge aksjer som skal inkluderes i fondet.

Typer Smart Beta ETFer

En smart Beta ETF kan skjerme og velge sine beholdninger basert på et selskaps utbyttevekst. Utbytte er utdelinger som utbetales til aksjonærene fra selskapets inntjening som belønning for å investere i selskapet. Selskaper som betaler utbytte har en tendens til å være store, veletablerte og lønnsomme selskaper.

Risikovektede tilnærminger tar hensyn til forventet volatilitet i aksjer. Fond kan begrense beholdningen til aksjer med lav volatilitet for å redusere risikoen i fondet. Volatilitet er et mål på hvor mye et verdipapirs pris svinger, eller i den grad den svinger eller ikke svinger i pris. Motsatt er det noen investorer som ønsker risiko og vil kanskje investere i et fond som fokuserer på selskaper som har høyt vekstpotensial.

Selv om det finnes mange typer Smart Beta ETF-strategier, inkluderer noen av de vanligste:

  • Like vektet: I stedet for å vekte fondet basert på aksjekurs og markedsverdi, vekter denne strategien faktorene og hver beholdning likt.

– Fundamentalt vektet: Selskaper velges ut og vektes av faktorer som total inntjening, fortjeneste, inntekter eller økonomisk drevne fundamentaler og beregninger.

  • Faktorbasert: Aksjer er vektet basert på spesifikke faktorer som balansekomponenter, underprisede verdivurderinger eller mindre selskaper som vokser.

  • Lav volatilitet: Denne metoden fokuserer på aksjer og indekser med lav volatilitet eller små kurssvingninger over en historisk periode.

Passiv og aktiv ledelse

Smart Beta ETFer bruker en kombinasjon av både passive og aktive metoder for å investere. Aktiv investering ligner på at en investeringsforvalter velger aksjer som skal inkluderes i en portefølje. Et aktivt forvaltet fond kjøper og selger aksjer etter behov basert på ulike grunnleggende beregninger som inntjening eller økonomiske forhold.

Et fond er passivt fordi det sporer en indeks uten at en investeringsforvalter velger aksjene. Passive fond har en tendens til å ha lavere avgifter som et resultat. For eksempel kan et fond spore alle aksjene i S&P 500 slik at det etterligner eller sporer hver bevegelse nøyaktig som S&P.

Smart Beta er en blanding av aktiv og passiv investering. Den følger en indeks som gjør den passiv, men den vurderer også alternative faktorer ved valg av aksjer eller investeringer fra indeksen. Med andre ord, et smart betafond som følger S&P 500-indeksen vil ikke velge hver aksje på indeksen. I stedet kan den velge bare de som viser en bestemt atferd, for eksempel en viss prosentandel av inntektsveksten.

Fordeler knyttet til Smart Beta ETFer

Mange smarte Beta-ETFer er designet for å øke porteføljeavkastningen, maksimere utbytte og redusere porteføljerisiko.

Noen vil kanskje hevde at en av fordelene med Smart Beta-strategier er bruken av likevektet indeksering. Denne parameteren fjerner vekten på aksjer i indeksen med de største markedsverdiene. Med markedsverdivekter, hvis de største aksjene eller beholdningene gir dårligere resultater,. vil de ha en betydelig innvirkning på indeksens ytelse i forhold til de minste komponentene i indeksen.

Smart beta er ikke en passiv strategi som de tradisjonelle markedsverdivektede indeksfondene. Mens mange Smart Beta ETFer har høyere utgiftsforhold enn passive indeksprodukter, er de rimeligere enn de fleste aktivt forvaltede fondene.

Smart Beta ETFer er ideelle for investorer som håper å maksimere inntekten og avkastningen, samtidig som de gir mulighet for å minimere risikoen.

Risikoer forbundet med Smart Beta ETFer

Smart Beta ETFer er fortsatt en relativt ny metode for å investere og kan vise til lave handelsvolum. Lavt handelsvolum eller likviditet kan føre til at investorer ikke lett kan selge eller gå ut av posisjonene sine.

Handelskostnadene kan være høye for å reetablere den opprinnelige indeksvekten. Denne prisøkningen kommer fra at fondet kjøper aksjer fra indeksen som skal inngå i fondet. Som et resultat kan gebyrene som belastes for smart Beta være lavere enn aktivt forvaltede fond, men besparelsene er kanskje ikke betydelige.

Smart Beta ETF-er kan underprestere tradisjonelle indekser, for eksempel S&P 500,. siden de hele tiden må justeres til indeksene. Med andre ord, beholdninger legges til og selges basert på fondets regler. Siden smarte beta-ETFer har så mange variabler å vurdere, kan handel med dem være vanskeligere enn å handle med tradisjonelle indekser. Som et resultat kan prisene på smarte beta-ETF-er variere fra fondets underliggende verdi.

TTT

Eksempler fra den virkelige verden på smarte betafond

Vanguard Dividend Appreciation Index Fund ETF Shares (VIG) er en smart-beta-ETF som sporer en indeks over aksjer som gir utbytte. Fondet velger selskaper fra Nasdaq US Dividend Achievers Select Index. VIG legger imidlertid til et lag med spesifikke kriterier som trengs for at et selskap skal inkluderes i fondets beholdning. VIG velger selskaper som har foretatt utbytteøkninger i 10 år på rad.

Kostnadsprosenten er lav på 0,06 % og har selskaper fra flere bransjer inkludert;

  • Microsoft Corp.

  • JPMorgan Chase & Co.

  • Walmart Inc.

  • PepsiCo. Inc.

  • Johnson & Johnson

Vi kan se på listen at selskapene er godt etablerte, noe som er typisk for selskaper som konsekvent har betalt utbytte opp gjennom årene. Siden utbytte betales fra inntjening, kan bare de mest lønnsomme selskapene konsekvent betale dem.

Høydepunkter

  • En smart beta-ETF kan velge selskaper som bare viser visse atferder eller beregninger.

– Smart Beta er en blanding av aktiv og passiv investering.

  • Vanlige typer smarte beta-ETFer inkluderer strategier som er likt vektet, fundamentalt vektet, faktorbasert eller lav volatilitet.

  • Smart Beta ETFer bruker en regelbasert, systematisk tilnærming til å velge aksjer fra en bestemt indeks.

– Smart Beta-investering følger en indeks, men den vurderer også alternative faktorer ved valg av aksjer fra indeksen.