Uttaksfordeler
Hva er uttaksfordeler?
Uttaksfordeler refererer til rettighetene til ansatte med pensjons- eller andre pensjonsordninger (f.eks. 401(k)-planer) til å utbetale akkumulerte midler når de forlater en arbeidsgiver.
Hvis mottakeren er yngre enn 59½ år, må disse midlene settes inn i en kvalifisert pensjonsordning (enten hos en ny arbeidsgiver eller på en individuell pensjonskonto (IRA)), ellers vil de typisk være underlagt en straff for tidlig uttak og evt. utsatt skatt kan gjelde.
Forstå uttaksfordeler
Uttaksfordeler gjelder oftest for innskuddsplaner (DC), der arbeidsgivere og ansatte hver bidrar med enten et fast beløp eller en prosentandel av hver ansatts lønnsslipp, til en plan som en 401(k). Mange selskaper med innskuddsbaserte ordninger matcher det ansatte sparer til pensjonisttilværelsen til et fast forhold, opp til en viss lønnsprosent, for eksempel når en arbeidsgiver matcher 50 cent på dollaren, opptil 6 prosent av hver enkelts lønn.
Uttaksfordeler kan også gjelde en ytelsesbasert (DB), eller tradisjonell pensjonsordning. Men i de fleste tilfeller forblir eventuelle opptjente fordeler fra disse planene låst inntil ansatte blir kvalifisert til å motta dem, vanligvis i en alder av 62.
Verdien av uttaksfordeler avhenger av den enkelte ansattes lønns- eller lønnsskala, opptjeningsår og muligens andre faktorer. Det varierer også ut fra om den ansatte er opptjent. Noen selskaper og fagforeninger bruker cliff vesting,. der alle fordeler, inkludert firmakamper, slår inn etter et visst antall år, mens andre tilbyr gradert opptjening, der fordelene opptjenes over tid.
Hvem er mottakerne av uttaksfordeler?
Uttaksfordeler spiller oftest inn for ansatte som forlater den typen mellomstore til store arbeidsgivere som har en tendens til å tilby 401(k)s. Vestansatte mottar ofte en sjekk for eventuelle uttaksfordeler; for fast ansatte kan dette være den største sjekken de noen gang har mottatt i livet.
Under et sett med spesifikke omstendigheter kan ansatte som ikke er i pensjonsalder overføre, eller overføre, denne sjekken til en ny arbeidsgivers 401(k), eller til en individuell pensjonskonto (IRA) i en bestemt periode uten å pådra seg skatteforpliktelser eller straffer.
Merk at de fleste arbeidsgiver- og fagforeningssponsede pensjonsordninger i privat industri i USA faller inn under Employee Retirement Income Security Act av 1974 (ERISA) og Internal Revenue Code (IRC).
Grunnleggende regler knyttet til uttaksfordeler
Å reinvestere uttaksfordeler uten straff er ganske enkelt, forutsatt at ansatte følger reglene. Enhver sjekk må gå inn i enten en kvalifiserende IRA eller pensjonsplan innen 60 dager; ellers må den ansatte betale skatt av det. Dette betyr at ansatte sjekker mye med sine nye arbeidsgivere for å være sikker på at den nye planen er kvalifisert.
Å motta uttaksfordeler krever enten at ansatte fyller ut skjemaer eller svarer på en rekke spørsmål online eller over telefon. Uttaksfordeler tar ofte en uke eller mer å behandle.
Ansatte som er 55 år eller eldre som mottar uttaksfordeler fra en 401(k) kan få lov til å ta en engangsutbetaling fra en innskuddsplan uten å betale en straff for tidlig uttak. Den samme generelle ideen gjelder for IRA, selv om minimumsalderen er 59½. I begge tilfeller skylder ansatte fortsatt ordinær inntektsskatt.
Høydepunkter
– Dersom et selskap matcher pensjonsinnskudd, vil opptjente beløp inngå i uttaksfordelene.
Uttaksfordeler lar personer med en arbeidsgiversponset pensjonskonto kreve disse midlene når de forlater den arbeidsgiveren.
Hvis de er yngre enn minimumspensjonsalderen, må disse midlene overføres til en annen kvalifisert pensjonsordning, ellers møtes med straffer og skatter.
