Ulykkes års erfaring
Hva er ulykkesÄrserfaring?
UlykkesÄrserfaring er et begrep som brukes i forsikringsbransjen for Ä beskrive premiene opptjent og tap pÄfÞrt i lÞpet av en bestemt tidsperiode. En ulykkesÄrserfaring undersÞkes vanligvis i tolv mÄneder, kalt ulykkesÄret. Eksponeringsperioden er vanligvis satt til kalenderÄret og starter 1. januar.
UlykkesÄrserfaring brukes til Ä indikere om premier effektivt dekker et forsikringsselskaps tap. En negativ statistikk indikerer at premiene ikke var nok til Ä dekke tap. UlykkesÄrserfaring inkluderer vanligvis tap nÄr de oppstÄr, ikke nÄr de rapporteres. Det inkluderer ogsÄ premie opptjent i samme tidsperiode, uavhengig av nÄr premiene ble tegnet.
ForstÄ ulykkesÄrserfaring
Forsikringsforsikringsgivere forsikrer mennesker og virksomheter ved Ä veie opp risikoene og bestemme premien som skal kreves for Ä forsikre den risikoen. En kalenderÄrserfaring brukes til Ä indikere om premier effektivt dekker et forsikringsselskaps tap.
Et forsikringsselskaps kalenderÄrserfaring er derfor et mÄl pÄ hvor godt et selskap tegner forsikring og dets evne til Ä vurdere risiko. For Ä vÊre lÞnnsomt, mÄ kalenderÄrsopplevelser vÊre stÞrre enn én.
KalenderÄrserfaring vs. Politikk Ärs erfaring
Det er to typer ulykkesberegninger: kalenderÄrserfaring og forsikringsÄrserfaring.
KalenderÄrserfaringen inkluderer tap pÄdratt i lÞpet av kalenderÄret og premier opptjent i samme tidsperiode. Tap inkluderer pÄlÞpte, men ikke rapporterte (IBNR) tap, og endringer i reservetap.
ForsikringsÄrserfaring inkluderer premier og tap fra poliser som er fornyet eller tegnet i lÞpet av et gitt Är. Tap (inkludert tapsreserver) fra poliser er kun inkludert dersom polisene fornyes eller tegnes i lÞpet av Äret, og premier er kun inkludert dersom de er opptjent i lÞpet av samme tid. I lÞpet av Äret anses beregningen Ä vÊre «utviklende», noe som betyr at beregningen ikke kan sluttfÞres fÞr tap er utlignet.
Forskjellen mellom de to metodene er at kalenderĂ„rserfaringen ser pĂ„ tap fra krav fremsatt i lĂžpet av et spesifikt Ă„r (vekt pĂ„ "tap"), og poliseĂ„rserfaringen ser pĂ„ hvordan et spesifikt sett med forsikringer â de som trer i kraft i lĂžpet av Ă„ret â er utsatt for tap (vekt pĂ„ "eksponering").
Aktuarer bruker forsikringsÄrsdata fordi de samsvarer med krav som er fremsatt mot spesifikke forsikringer. Ulempen med Ä bruke denne metoden er at forsikringsselskapene kontinuerlig tegner nye poliser, noe som gjÞr analysen av poliser tegnet sent i kalenderÄret annerledes. Disse retningslinjene vil strekke seg over to kalenderÄr.
Den mest nÞyaktige mÄten Ä beregne ulykkesÄrserfaring pÄ er Ä dele totale tap (pÄlÞpte tap pluss tapsreserver) pÄ opptjent eksponering, som er antall premier utsatt for tap over en gitt tidsperiode. Fordi denne metoden kan ta lengre tid Ä beregne, kan opptjente premier beregnes ved Ä bruke kontoopptjent metode.
Hvordan beregne ulykkesÄrserfaring
UlykkesÄrserfaring beregnes slik:
UlykkesÄrserfaring = RegnskapsfÞring av opptjent premie / pÄlÞpte tap og tapsjusteringskostnader (LAE), kostnaden forbundet med Ä undersÞke og stille et forsikringskrav, for alle tap.
PÄlÞpte, men ikke rapporterte (IBNR) tap, og endringer i tapsreserver - et estimat pÄ belÞpet et forsikringsselskap vil mÄtte betale ut pÄ fremtidige forsikringskrav pÄ poliser som det har tegnet - tas ogsÄ i betraktning ved beregning av tap.
##HĂžydepunkter
- Erfaring fra ulykkesÄr viser premiene opptjent og tap pÄfÞrt i lÞpet av en bestemt tidsperiode, vanligvis 12 mÄneder.
â Eksponeringsperioden er vanligvis satt til kalenderĂ„ret og starter 1. januar.
- UlykkesÄrserfaring beregnes ved Ä dele opptjent premie pÄ pÄlÞpte tap og tapsjusteringsutgifter.
â UlykkesĂ„rserfaring brukes til Ă„ indikere om premier effektivt dekker et forsikringsselskaps tap