Bedrifts kredittvurdering

Hva er en bedriftskredittvurdering?

En bedriftskredittvurdering er en mening fra et uavhengig byrå om sannsynligheten for at et selskap fullt ut vil oppfylle sine økonomiske forpliktelser etter hvert som de forfaller. Et selskaps kredittvurdering indikerer dets relative evne til å betale sine kreditorer. Det er viktig å huske på at bedriftens kredittvurderinger er en mening, ikke et faktum.

Forstå bedriftens kredittvurderinger

Standard & Poor's (S&P), Moody's og Fitch er de tre viktigste leverandørene av bedriftskredittvurderinger. Hvert byrå har sitt eget ratingsystem som ikke nødvendigvis samsvarer med de andre byråenes ratingskala, men de er alle like. Standard & Poor's bruker for eksempel "AAA" for den høyeste kredittkvaliteten med den laveste kredittrisikoen,. "AA" for den nest beste, etterfulgt av "A" og deretter "BBB" for tilfredsstillende kreditt.

Disse vurderingene anses å være investeringsgrad,. noe som betyr at verdipapiret eller selskapet som vurderes har et kvalitetsnivå som mange institusjoner krever. Alt under "BBB" anses som spekulativt eller verre, ned til en "D"-vurdering, som indikerer standard eller " søppel ".

Følgende diagram gir en oversikt over de forskjellige vurderingene som Moody's og Standard & Poor's utsteder:

TTT

Bedriftskredittvurderinger er ikke en garanti for at et selskap vil betale tilbake sine forpliktelser. Imidlertid gjenspeiler den langsiktige meritten til disse rangeringene variasjonene i kredittverdighet blant vurderte selskaper, spesielt sammenlignet innenfor samme bransje. I 2020 var misligholdsraten for obligasjoner med spekulativ kvalitet 5,5 % og misligholdsraten for investeringsgrad var 0 %.

Siden vurderingene er meninger, kan vurderinger av samme selskap variere mellom ratingbyråer. Investeringsanalysefirmaet Morningstar gir også bedrifters kredittvurderinger som varierer fra AAA for ekstremt lav misligholdsrisiko til D for betalingsmislighold.

Kritikk av bedriftens kredittvurderinger

En sentral kritikk er at utstederne selv betaler kredittvurderingsbyråene for å vurdere sine verdipapirer. Dette ble spesielt viktig ettersom det økende eiendomsmarkedet nådde toppen i 2006-2007, og en betydelig mengde subprime -gjeld ble vurdert av byråene. Potensialet til å tjene høye gebyrer skapte konkurranse mellom de tre store byråene om å gi høyest mulig rating.

Under finanskrisen i 2008 ble selskaper som tidligere hadde mottatt strålende vurderinger fra ulike kredittvurderingsbyråer nedgradert til useriøse nivåer, noe som satte spørsmålstegn ved påliteligheten til selve vurderingene.

Den vedvarende kritikken som har plaget ratingbyråene er at de ikke er virkelig objektive fordi utstederne selv betaler ratingbyråene. Ifølge kritikere, for å sikre jobben med å gjennomføre en rating, kan et ratingbyrå gi utstederen en rating som det ønsket eller kunne feie under teppet alt som ville ha negativ innvirkning på en positiv kredittvurdering. Kredittbyråer ble , med god grunn, under intens ild da obduksjonen av kredittkrisen ble utført.

Høydepunkter

– De tre største kredittvurderingsbyråene er: Standard and Poor's (S&P), Moody's og Fitch.

• Bedrifters kredittvurderingstrender, over tid, kan tillate en investor å sammenligne kredittverdigheten til konkurrerende selskaper.

– Bedriftskredittvurderinger er vurderingen av en bedrifts evne til å betale sin gjeld i henhold til et uavhengig kredittvurderingsbyrå.

• Kredittvurderingsbyråer er notorisk kritisert for potensiell skjevhet og deres rolle i finanskrisen i 2008.