Equity-Efficiency Tradeoff
Hva er en avveining for egenkapitaleffektivitet?
En avveining mellom egenkapital og effektivitet er når det er en slags konflikt mellom maksimering av økonomisk effektivitet og maksimering av samfunnets egenkapital (eller rettferdighet) på en eller annen måte. Når og hvis en slik avveining eksisterer, kan økonomer eller offentlige beslutningstakere bestemme seg for å ofre en viss grad av økonomisk effektivitet for å oppnå et mer rettferdig eller rettferdig samfunn.
Forstå avveiningen mellom egenkapital og effektivitet
En avveining mellom egenkapital og effektivitet resulterer når maksimering av effektiviteten til en økonomi fører til en reduksjon i egenkapitalen - som i hvor rettferdig dens formue eller inntekt er fordelt.
Økonomisk effektivitet, å produsere de varene og tjenestene som gir mest nytte til lavest pris, er et primært normativt mål for de fleste økonomiske teorier. Dette kan gjelde for en individuell forbruker eller et forretningsfirma, men for det meste refererer det til effektiviteten til en økonomi som helhet for å tilfredsstille ønsker og behov til menneskene i økonomien.
Økonomer definerer og prøver å måle økonomisk effektivitet på flere forskjellige måter, men standardtilnærmingene involverer alle en grunnleggende utilitaristisk tilnærming. En økonomi er effektiv i denne forstand når den maksimerer den totale nytten til deltakerne.
Begrepet nytte som en størrelse som kan maksimeres og summeres på tvers av alle mennesker i et samfunn er en måte å gjøre normative mål løsbare, eller i det minste tilgjengelige, med de positive,. matematiske modellene som økonomer har utviklet. Velferdsøkonomi er den grenen av økonomien som er mest opptatt av å beregne og maksimere sosial nytte.
En konflikt (og avveining) mellom effektivitet og rettferdighet kan oppstå hvis medlemmene av samfunnet – eller beslutningstakerne som bestemmer hvordan et samfunn fungerer – foretrekker andre moralske eller etiske systemer fremfor ren utilitarisme. Når folk bestemmer seg for at andre moralske verdier eller rettigheter oppveier ren nyttemaksimering, fører samfunn ofte politikk som ikke fører til maksimal sosial nytte til fordel for disse andre verdiene.
Egenkapital-effektivitetsavveiningen er ofte forbundet med normativ økonomi, som legger vekt på verdivurderinger og utsagn om "hva som burde være."
Eksempler på Equity-Efficiency Tradeoff
Hvis nytten som en person oppnår ved å stikke en annen person i øyet er større enn lidelsen som forårsakes, ville en rent utilitaristisk tilnærming tillate eller til og med oppmuntre øyestikket til å maksimere total sosial nytte. Imidlertid vil nesten alle mennesker være enige om at dette bryter med grunnleggende moral og fører til et urettferdig utfall for det iøynefallende offeret.
I et mer komplisert eksempel er det ofte slik at de største økonomiske gevinstene – og dermed den største totale nytten – oppstår når de mest suksessrike bedriftene og gründerne tjener høyere inntekter enn andre, for å oppmuntre til mer produktiv atferd. Dette kan imidlertid føre til svært ulik inntekt. Når dette skjer, kan beslutningstakere bestemme at det er bedre for samfunnet å omfordele noen inntekter fra individer med høyere til lavere inntekt for rettferdighetens skyld, selv om dette kan redusere nytten til høyinntektstakerne eller til og med samfunnet som helhet. .
Dette er den vanligste formen for avveining mellom egenkapital og effektivitet, selv om det også kan involvere produksjon, distribusjon og forbruk av alle slags varer og tjenester i stedet for bare inntekter.
##Høydepunkter
– Ulikhet og omfordeling av inntekt er et vanlig eksempel på en avveining mellom egenkapital og effektivitet.
- De fleste økonomiske teorier bruker en utilitaristisk tilnærming som sitt etiske rammeverk, men dette kan komme i konflikt med andre moralske verdier som folk har, og føre til en avveining mellom egenkapital og effektivitet.
– Egenkapital-effektivitet-avveiningen er når det er en viss konflikt mellom å maksimere ren økonomisk effektivitet og å oppnå andre sosiale mål.
##FAQ
Hva er viktigere: Egenkapital eller effektivitet?
Begge er viktige, selv om de ikke alltid kan oppnås samtidig. De fleste økonomier streber generelt etter å få maksimalt utbytte av ressursene de har til rådighet, noe som virker som en no-brainer. Problemet er å sørge for at disse fordelene fordeles rettferdig mellom alle mennesker i samfunnet. Det er vanskelig å holde alle fornøyde, og meningene varierer om hvilken av de to, rettferdighet eller effektivitet, som bør ha forrang – selvfølgelig forutsatt at de ikke kan sam- eksisterer harmonisk.
Hvorfor oppstår avveininger mellom egenkapital og effektivitet?
Maksimering av økonomisk effektivitet og sikring av lik fordeling av ressursene går sjelden hånd i hånd, noe som gjør avveininger mellom egenkapital og effektivitet ganske vanlig. Det er argumenter for at økonomisk gevinst ikke nødvendigvis trenger å gå på bekostning av større ulikhet. Men i de fleste kapitalistiske samfunn er det nettopp det som skjer.
Kan rettferdighet og effektivitet oppnås samtidig?
Det er en vanlig antakelse at større egenkapital kommer til en kostnad av mindre økonomisk effektivitet. Det er imidlertid ikke nødvendigvis tilfelle. For eksempel har den nordiske modellen,. et sett med økonomiske standarder løst fulgt av Sverige, Norge, Finland, Danmark og Island, gitt verden et eksempel på hvordan frimarkedskapitalisme og et sjenerøst velferdssystem kan eksistere harmonisk side om side. Et slikt system fungerer hovedsakelig fordi disse landene har en kultur for kollektivitet, og skattebetalernes penger brukes på en måte som kommer alle til gode.
