Incentivavgift
Hva er en insentivavgift?
En insentivavgift er en avgift som belastes av en fondsforvalter basert på et fonds resultater over en gitt periode. Gebyret sammenlignes vanligvis med en benchmark. For eksempel kan en fondsforvalter motta en insentivavgift hvis fondet deres overgår S&P 500 - indeksen i løpet av et kalenderår, og kan øke etter hvert som nivået av meravkastning vokser.
Forstå insentivavgifter
Et insentivhonorar, også kjent som et resultathonorar, er vanligvis knyttet til en leders kompensasjon og deres prestasjonsnivå, mer spesifikt deres nivå på økonomisk avkastning. Slike avgifter kan beregnes på en rekke måter. For eksempel, i separate kontoer, kan gebyret knyttes til endring i netto realiserte og urealiserte gevinster,. eller netto inntekt generert.
I hedgefond,. der insentivavgifter er mer vanlig, beregnes gebyret vanligvis basert på vekst i fondets eller kontoens netto aktivaverdi (NAV). En 20 % insentivavgift er de riguer for hedgefond.
Selv om de er sjeldne, bruker noen fond en " støtdemper "-struktur der en fondsforvalter blir straffet før investoren for nedadgående bevegelse i ytelsen.
I USA er bruken av insentivavgifter av registrerte investeringsrådgivere (RIA) dekket av Investment Advisers Act av 1940 og kan kun belastes under spesielle forhold. Forvaltere som ønsker å bruke amerikanske pensjonsfond som incentivavgifter, må overholde Employee Retirement Income Security Act (ERISA).
Eksempel på insentivavgifter
En investor tar en posisjon på 10 millioner dollar i et hedgefond, og etter et år har NAV økt med 10 % (eller 1 million dollar), noe som gjør denne posisjonen verdt 11 millioner dollar. Manageren vil ha tjent 20 % av endringen på 1 million dollar, eller 200 000 dollar. Den avgiften reduserer NAV til 10,8 millioner dollar, som tilsvarer en avkastning på 8 % uavhengig av andre avgifter.
Den høyeste verdien av et fond over en gitt periode er kjent som et høyvannsmerke. Generelt påløper det ikke et insentivgebyr hvis et fond faller så høyt. Ledere har en tendens til å kreve et gebyr bare når de overskrider høyvannsmerket.
Et hinder vil være et forhåndsbestemt avkastningsnivå et fond må møte for å tjene en insentivavgift. Hinder kan ha form av en indeks eller et sett med en forhåndsbestemt prosentandel. For eksempel, hvis NAV-vekst på 10 % er underlagt et hinder på 3 %, vil et insentivgebyr kun bli belastet på 7 % forskjellen. Hedgefond har vært populære nok de siste årene til at færre av dem bruker hindringer nå sammenlignet med årene etter den store resesjonen.
Spesielle hensyn for insentivavgifter
Kritikere av insentivavgifter, som Warren Buffett, hevder at deres skjeve struktur – der en forvalter deler i et fonds fortjeneste, men ikke i tapene – bare oppmuntrer forvaltere til å ta overdimensjonerte risikoer for å redusere avkastningen.
Høydepunkter
– Kritikere av disse avgiftene antyder at de oppfordrer forvaltere til å ta overdreven risiko for å øke avkastningen.
En fondsforvalter kan motta et insentivhonorar hvis et fond gir gode resultater over en gitt periode.
Gebyrbeløpet kan være basert på netto realiserte gevinster, netto urealiserte gevinster eller netto genererte inntekter.
– Et incentivgebyr på 20 % er typisk for hedgefond.
