Interstate Banking

Hva er Interstate Banking?

Interstate banking refererer til utvidelse av banker på tvers av statlige linjer. Dette fenomenet ble utbredt på midten av 1980-tallet da statlige lovgivere vedtok lovforslag som tillot bankholdingselskaper å kjøpe utenlandske banker på gjensidig basis med andre stater. Interstate banking har ført til fremveksten av både regionale og nasjonale bankkjeder.

Forstå Interstate Banking

Lovgivere var i utgangspunktet imot mellomstatlig bankvirksomhet av nasjonalt chartrede banker. National Bank Act av 1863, og senere McFadden Act av 1927,. forbød strengt banker å eie og drive på tvers av statsgrenser

Regelverket ble til slutt løsnet etter at det ble klart at restriksjoner på mellomstatlig bankvirksomhet begrenset banker til regional ekspansjon og gjorde dem sårbare for lokale økonomiske kriser. Det økende antallet amerikanere som reiste eller flyttet over hele landet bidro også til å tenke nytt om de gamle reglene, ettersom mobile borgere fant det vanskelig å få tilgang til banktjenester utenfor den lokale regionen de bodde i.

Det ble også oppdaget at mange bankholdingselskaper kom seg rundt forbudene i McFadden Act ved å kjøpe datterbanker i andre stater og deretter drive dem på samme måte som vanlige filialer.

Interstate Banking historie

Douglas-tillegget

Mer spillerom ble gitt av Douglas Amendment til Bank Holding Company Act av 1956. Denne spesielle lovgivningen, som ble introdusert på midten av 1980-tallet, tillot stater å bestemme hvorvidt bankholdingselskaper utenfor staten ville få lov til å etablere, drive og egne banker innenfor sine grenser. Rettssaken fra 1985 Northeast Bancorp v. Board of Governors opprettholdt denne retten.

Interstatebank vokste i tre separate faser, og startet på 1980-tallet med regionale banker. Disse selskapene er begrenset til en bestemt region, for eksempel Nordøst eller Sørøst, og ble dannet da mindre, uavhengige banker slo seg sammen for å skape større banker. På 1980-tallet vedtok seks delstater i New England lovgivning som tillot dannelse av regionale banker, etterfulgt av banker i Sørøst og Midtvesten kort tid etter.

Til slutt ble 35 stater enige om å gjøre det mulig for banker fra hvor som helst i landet å etablere eller anskaffe en bank innenfor sine grenser. I mellomtiden valgte 14 stater og Washington DC å tillate bare regional bankvirksomhet, mens bare én stat, Hawaii, ikke klarte å vedta verken regional eller nasjonal mellomstatlig banklovgivning.

Riegle-Neal-loven

På 1990-tallet ble det vedtatt føderal lovgivning som sanksjonerte etableringen av landsdekkende banker, noe som effektivt ga landets finansinstitusjoner (FIer) enda mer frihet til å ekspandere. Riegle-Neal Interstate Banking and Branching Efficiency Act av 1994 tillot banker som oppfylte kapitaliseringskravene å kjøpe andre banker i en hvilken som helst annen stat etter 1. oktober 1995.

Riegle-Neal-loven tillot virkelig landsomfattende mellomstatlig bankvirksomhet for første gang, og tillot veladministrerte, velkapitaliserte banker å kjøpe banker i andre stater, regionale eller ikke, etter 29. september 1995.

Riegle-Neal-loven ga videre banker i forskjellige stater tillatelse til å slå seg sammen til landsdekkende filialnettverk etter 1. juni 1997. Det var imidlertid bestemmelser: I henhold til loven kan ingen bankholdingselskap kontrollere mer enn 10 % av de totale eiendelene på innskudd i USA, og kan heller ikke kontrollere mer enn 30 % av en enkelt stats totale deponerte eiendeler med mindre en spesifikk stat har etablert et eget innskuddstak.

Individuelle stater fikk lov til å velge bort forgreningsbestemmelsene i Riegle-Neal-loven. Opprinnelig valgte Texas og Montana å ta denne ruten, før de ombestemte seg og omfavnet mellomstatlig forgrening. Riegle-Neal-loven opphevet både Douglas-endringen og McFadden-loven.

Kritikk av Interstate Banking

Interstate banktjenester banet vei for bankene til å bli mye større i størrelse. Landsdekkende banktjenester har sine fordeler, selv om ikke alle er enige om at etableringen av megabanker har vært til det større.

Bankbehemoths har blitt anklaget for å mangle effektivitet, være upersonlige, vise trege egenskaper og slite med å tilpasse seg raskt nok til markedstrender. Noen økonomer hevder at banker med mer enn noen få milliarder dollar i eiendeler ofte har en tendens til å gå i denne fellen.

Høydepunkter

• På 1990-tallet ble det gitt mer frihet via Riegle-Neal Act, et stykke føderal lovgivning som sanksjonerte etableringen av landsdekkende banker.

• Interstate banking refererer til et bankholdingselskap som har tillatelse til å eie og drive banker i mer enn én stat.

– På midten av 1980-tallet vedtok statlige lovgivere lovforslag som tillot stater å bestemme om banker fra hvor som helst i landet kunne etablere eller skaffe seg en bank innenfor deres grenser.

• Riegle-Neal-loven opphevet både Douglas-tillegget og McFadden-loven.