Lastjustert retur
Hva er en lastjustert retur?
En belastningsjustert avkastning er investeringsavkastningen på et verdipapirfond som er justert for fondets salgsbelastninger og spesifikke andre gebyrer, for eksempel 12b-1-gebyrer. Belastninger, eller gebyrer som belastes av enkelte verdipapirfond for markedsføring eller kjøp og salg av aksjer, er som alle andre investeringsgebyrer ved at de har en betydelig effekt på en investors avkastning.
Forstå lastjusterte returer
En belastningsjustert avkastning er hvor mye av en faktisk avkastning en investor ser etter at honorarer og salgskostnader er trukket fra et verdipapirfonds resultat. Denne avkastningen beregnes derfor etter at investeringsgebyrer som belastes for å kjøpe og selge aksjer i verdipapirfond trekkes fra investeringsavkastningen.
For eksempel, hvis en investor setter inn 6000 dollar i et aksjefond uten belastning og får 10 % avkastning det første året, vil de ha tjent 600 dollar i kapitalgevinster hvis de bestemmer seg for å ta ut penger. Men hvis aksjefondet belaster en 1% front-end belastning for å kjøpe aksjer, ville investoren måtte betale $60 når fondsaksjene ble kjøpt, og etterlate $5.940 å investere. Den samme avkastningen på 10 % vil da kun tjene $594, noe som reduserer den til en belastningsjustert avkastning på 9,9 %.
Aktive midler og belastningsjustert avkastning
Indeksfond krever ikke et gebyr bare for å investere i fondene sine. Aktivt forvaltede aksjefond krever investorer et gebyr, ofte referert til som front-end load, bare for å investere i deres midler. Noen aktivt forvaltede verdipapirfond krever andre typer gebyrer, for eksempel back-end belastninger eller markedsførings- og distribusjonsgebyrer, som kanskje gjelder eller ikke, avhengig av om en investor trekker hele eller deler av investeringen sin i fondet før en spesifisert periode.
Mange investorer tar til orde for å holde seg til aksjefond som ikke har noen belastninger, ingen 12b-1-avgifter og lave utgiftsforhold.
Indeksfondsavgifter og -belastninger
Et indeksfond er en type aksjefond med en portefølje konstruert for å matche eller spore komponentene i en markedsindeks, for eksempel Standard & Poor's 500 Index (S&P 500). Et indeksfond sies å gi bred markedseksponering, lave driftskostnader og lav porteføljeomsetning. Disse midlene følger spesifikke regler eller standarder (f.eks. effektiv skattestyring eller reduksjon av sporingsfeil) som forblir på plass uansett tilstanden til markedene.
Å investere i et indeksfond er en form for passiv investering. Den primære fordelen med en slik strategi er lavere forvaltningskostnadsandel på et indeksfond. Siden utgiftsforhold er direkte reflektert i fondenes ytelse, er aktivt forvaltede fond og deres høyere utgiftsforhold automatisk til en ulempe for indeksfond. Som et resultat sliter mange aktivt forvaltede fond med å holde tritt med sine referanseindekser.
Som et historisk eksempel, for femårsperioden som avsluttes i 2015, genererte 84 % av storkapitalfondene en avkastning mindre enn S&P 500. I 10-årsperioden som sluttet i 2015 klarte ikke 82 % av storkapitalfondene å slå indeksen.
Høydepunkter
- Belastninger som kan overføres til et aksjefond ved kjøp eller ellers ved salg, er markedsførings- og salgsgebyrer som betales til meglere.
– Mange aktivt forvaltede fond har belastninger, men det er et økende antall ubelastede fond også, spesielt blant passive eller indeksfond.
– En belastningsjustert avkastning er en mer nøyaktig beregning for fondsgevinster og -tap som står for salgsbelastninger og -kostnader, noe som reduserer den nominelle avkastningen.
