Prisnivåmålretting

Hva er prisnivåmålretting?

Prisnivåmålsetting er et pengepolitisk rammeverk som kan brukes for å oppnå prisstabilitet. LPrisnivåmålsetting er en teknikk i pengepolitikken, der sentralbanken øker eller reduserer tilgangen på penger og kreditt i økonomien for å oppnå et spesifisert prisnivå. Prisnivåmålsetting kan settes i kontrast til andre mulige mål som kan brukes til å styre pengepolitikken, for eksempel inflasjonsmålsetting,. rentemålsetting eller nominell inntektsmålsetting .

Forstå prisnivåmålretting

Som inflasjonsmålsetting etablerer prisnivåmål mål for en prisindeks som konsumprisindeksen (KPI). Men mens inflasjonsmålsetting spesifiserer en vekstrate i prisindeksen, spesifiserer prisnivåmål et målnivå for indeksen. På en måte er inflasjonsmålet mer fremtidsrettet ved at det ignorerer tidligere endringer i prisnivået og kun ser på den prosentvise økningen i dagens prisnivå. Ved å se på det faktiske nåværende prisnivået, inkluderer prisnivåmålretting implisitt tidligere prisendringer og forplikter seg til å reversere eventuelle avvik fra tidligere mål.

For eksempel, hvis prisnivået falt under målnivået i et gitt år, vil sentralbanken måtte akselerere pengeveksten for å nå målet i løpet av neste år for å gjøre opp det større gapet mellom det faktiske nåværende prisnivået og sitt mål. Under inflasjonsmålsetting vil dette ikke være nødvendig.

Prisnivåmål er teoretisk sett mer effektivt enn inflasjonsmål fordi målet er mer presist. Men det er mer risikabelt, gitt konsekvensene av å misse målet. Hvis sentralbanken overskrider målprisnivået ett år, kan den bli tvunget til å gjennomføre kontraktiv pengepolitikk for bevisst å senke prisnivået neste år for å nå målet.

For eksempel, hvis en økning i oljeprisen forårsaket en midlertidig økning i inflasjonen, kan en sentralbank som retter seg mot prisnivå, måtte stramme inn pengepolitikken, selv i en økonomisk nedgang, i motsetning til en sentralbank med inflasjonsmål, som kan se ut forbi den midlertidige økningen i inflasjonen. Naturligvis ville dette være politisk belastet.

Målretting på prisnivå antas å øke kortsiktig prisvolatilitet, men redusere langsiktig prisvariasjon. På lang sikt er prisnivåmålsetting ekvivalent med inflasjonsmål som bruker en stabil langsiktig gjennomsnittlig inflasjonsrate; prisnivåmålretting kan ganske enkelt målrette en bane med vellykkede prisnivåer som følger en stabil økningstakt. Dette kan resultere i kortsiktig volatilitet for å korrigere for glipp, men gir større langsiktig prisstabilitet enn å stadig endre pengepolitikken for å oppnå en bestemt inflasjonsrate i forhold til hvert nytt prisnivå.

Prisnivåmålretting til nullbundet rente

Prisnivåmålretting har først blitt alvorlig forsøkt av den svenske sentralbanken, basert på teoriene til den svenske økonomen Knut Wicksell, etter at den forlot gullstandarden på 1930-tallet. Den svenske strategien var ment som en måte å midlertidig gjenskape gullstandarden, ved å sikte på et konstant, fast prisnivå, med verken inflasjon eller deflasjon, inntil en internasjonal metallisk monetær standard kunne gjenopprettes. Denne politikken ble beskyldt av senere svenske og keynesianske økonomer for å forverre arbeidsledigheten i Sverige i denne perioden.

Men med nominelle renter nær nullgrensen i mange land, har prismål igjen blitt et aktuelt tema. Ved nullgrensen fører et negativt etterspørselssjokk til en økning i realrentene under inflasjonsmålet – forutsatt at inflasjonsforventningene forblir forankret. I tillegg, hvis husholdninger og bedrifter mener pengepolitikken har blitt impotent, og deres inflasjonsforventninger faller, vil realrentene stige ytterligere, noe som øker risikoen for en resesjon.

I motsetning til dette skaper prismål en annen dynamikk for inflasjonsforventningene når en økonomi rammes av et negativt etterspørselssjokk. Et troverdig prisnivåmål på 2 % inflasjon ville skape en forventning om at inflasjonen ville stige over 2 %, fordi alle ville vite at sentralbankene var forpliktet til å ta igjen underskuddet. Dette vil øke presset oppover på prisene som vil senke realrentene og stimulere samlet etterspørsel.

Hvorvidt prisnivåmålsetting fører til høyere BNP-vekst i et deflasjonsmiljø enn inflasjonsmål, avhenger veldig av om verden er i samsvar med det nye keynesianske synet om at priser og lønninger er trege, noe som betyr at de tilpasser seg sakte til kortsiktige økonomiske svingninger. og at folk danner sine inflasjonsforventninger rasjonelt.

##Høydepunkter

• Prisnivåmålretting er en måte sentralbanker vedtar pengepolitikk ved å målrette mot et spesifikt nivå i en prisindeks, for eksempel KPI.

– I likhet med fremtidsrettet inflasjonsmålsetting gjør prisnivåmål justeringer basert på det som har skjedd i den siste tiden.

– Prisnivåmålsetting kan være spesielt nyttig i et lavrentemiljø når rentene allerede er nær null prosent, siden det kan oppmuntre til mer aggressiv ekspansiv politikk enn et enkelt inflasjonsmål.