Nullbundet

Hva er Zero-Bound?

Zero-bound er et ekspansivt pengepolitisk verktøy der en sentralbank senker kortsiktige renter til null om nødvendig for å stimulere økonomien. En sentralbank som er tvunget til å vedta denne politikken må også følge andre, ofte ukonvensjonelle, stimuleringsmetoder for å gjenopplive økonomien.

Forstå Zero-Bound

Nullbundet refererer til det laveste nivået renten kan falle til, og logikken tilsier at null vil være det nivået. Hovedpilen i en sentralbanks pengepolitiske kogger er rentene. Banken vil manipulere renten for enten å stimulere en stagnerende økonomi eller dempe en overoppheting. Det er klart det er grenser, spesielt i den nedre enden av området.

Nullgrensen er den nedre grensen som prisene kan kuttes til, men ikke lenger. Når dette nivået er nådd, og økonomien fortsatt underpresterer, kan ikke sentralbanken lenger gi stimulanser via renten. Økonomer bruker begrepet likviditetsfelle for å beskrive dette scenariet.

Når man står overfor en likviditetsfelle, blir det ofte nødvendig med alternative prosedyrer for pengestimulering. Konvensjonell visdom var at rentene ikke kunne bevege seg inn i negativt territorium, noe som betyr at når renten når null eller er nær null, for eksempel 0,01 %, må pengepolitikken endres for å fortsette å stabilisere eller stimulere økonomien.

Det mest kjente alternative pengepolitiske verktøyet er kanskje kvantitative lettelser (QE). Det er her en sentralbank engasjerer seg i et omfattende program for kjøp av eiendeler, som ofte involverer statsobligasjoner og andre statsobligasjoner. Ikke bare vil dette holde kortsiktige renter lave, men det vil presse ned langsiktige renter, noe som ytterligere stimulerer til låneopptak.

Negative priser

Siden den store resesjonen i 2008 og 2009 har noen sentralbanker skjøvet grensene for nullgrense under det numeriske nivået og implementert negative renter. Etter hvert som den globale økonomien falt, reduserte sentralbankene rentene for å stimulere til vekst og forbruk. Men ettersom utvinningen forble langsom, begynte sentralbankene å gå inn på det ukjente territoriet med negative renter.

Sverige var det første landet som gikk inn på dette territoriet, da Riksbanken i 2009 kuttet reporenten til 0,25 %, noe som presset innskuddsrenten til -0,25 %. Siden den gang har Den europeiske sentralbanken (ECB), Bank of Japan (BOJ) og en håndfull andre fulgt etter på et eller annet tidspunkt.

Det er tilfeller der negative satser har blitt implementert under normale tider. Sveits er et slikt eksempel; gjennom store deler av 2010-årene var målrenten -0,75 %, som ble hevet til -0,50 % i 2021. Japan hadde på samme måte vedtatt en negativ rentepolitikk (NIRP), med et mål på -0,1 %.

Eksempel på nullbundne og negative renter i Sveits

Den sveitsiske nasjonalbanken (SNB) har en negativ rentepolitikk. Mens det er andre eksempler på negative renter, er det sveitsiske eksemplet ganske unikt ved at landet velger å holde rentene svært lave (og negative) for å forhindre at valutaen stiger for mye.

I det sveitsiske eksempelet brukes negative renter kun på banksaldoer i sveitsiske franc over en viss terskel.

Sveits blir sett på som en trygg havn,. med lav politisk risiko og inflasjonsrisiko . Andre eksempler på negativ og nullbundet rentepolitikk har ofte kommet på grunn av økonomisk uro, som krever kutte renter for å stimulere økonomien. Den sveitsiske situasjonen passer ikke til dette scenariet.

SNB har fastholdt at den må holde kursene lave for å hindre at den allerede relativt høye valutaverdien går enda høyere. En stigende valuta skader den sveitsiske eksportindustrien. Derfor har SNB tatt en todelt tilnærming for å kontrollere valutaen. Banken har aktivt engasjert seg i valutamarkedsintervensjoner for å hjelpe til med å begrense den sterke sveitsiske francen,. og holder også rentene lave eller negative for å fraråde sterke spekulative kjøp av francen.

I denne situasjonen vil SNB til slutt vedta en null-bundet strategi for å gå tilbake til 0 % og over. Det vil imidlertid ikke skje før sentralbanken føler at den kan heve rentene uten å forårsake en for betydelig økning i valutaen.

Høydepunkter

– Zero-bound er et ekspansivt pengepolitisk verktøy der en sentralbank senker kortsiktige renter til null, om nødvendig, for å stimulere økonomien.

– Sentralbanker vil manipulere renten for enten å stimulere en stagnerende økonomi eller dempe en overoppheting.

– Den store lavkonjunkturen tvang noen internasjonale sentralbanker til å presse grensene for nullgrense under det numeriske nivået og implementere negative renter for å stimulere til vekst og utgifter.