Pris-til-forskning-forhold – PRR
Hva er pris-til-forskning-forholdet â PRR?
Pris-til-forskning-forholdet (PRR) mÄler forholdet mellom et selskaps markedsverdi og dets forsknings- og utviklingsutgifter (FoU). Pris-til-forskning-forholdet beregnes ved Ä dele et selskaps markedsverdi pÄ dets siste 12 mÄneder med utgifter til forskning og utvikling. Et lignende konsept er avkastning pÄ forskningskapital.
Markedsverdien er funnet ved Ä multiplisere det totale antallet utestÄende aksjer med gjeldende aksjekurser. Definisjonen av forsknings- og utviklingsutgifter kan variere fra bransje til bransje, men selskaper i samme bransje fÞlger generelt lignende definisjoner av FoU-utgifter.
FoU-utgifter kan omfatte utgifter knyttet til slike elementer som ren forskning, teknologilisensiering, kjÞp av proprietÊr teknologi fra tredjeparter eller kostnadene for Ä fÄ innovasjoner gjennom regulatoriske hindringer. FoU-utgifter opplyses og forklares vanligvis i resultatregnskapet eller de relevante fotnotene til publiserte regnskapsoppgjÞr.
Formelen for PRR er
Hva forteller PRR deg?
Finansekspert/skribent Kenneth Fisher utviklet pris-til-forskning-forholdet for Ä mÄle og sammenligne selskapers relative FoU-utgifter. Fisher foreslÄr Ä kjÞpe selskaper med PRR-er mellom 5 og 10 og unngÄ selskaper med PRR-er stÞrre enn 15. Ved Ä se etter lave PRR-er bÞr investorer kunne oppdage selskaper som omdirigerer nÄvÊrende overskudd til FoU, og dermed bedre sikre langsiktig fremtidig avkastning.
Pris-til-forskning-forhold (PRR) er en sammenligning av hvor mye penger et firma bruker pÄ forskning og utvikling i forhold til markedsverdien. Forholdet er viktigst i forskningsbaserte virksomheter som farmasÞytiske selskaper, programvareselskaper, maskinvareselskaper og forbrukerproduktselskaper. I disse forskningsintensive nÊringene er investering i vitenskapelig og teknisk innovasjon avgjÞrende for suksess og langsiktig vekst og kan vÊre en viktig indikator pÄ selskapets evne til Ä generere overskudd i fremtiden.
Til sammenligning, pÄ tvers av jevnaldrende, kan et lavere pris-til-forskning-forhold anses som attraktivt, da det kan tyde pÄ at selskapet er tungt investert i forskning og utvikling, og kanskje har stÞrre sannsynlighet for Ä lykkes med Ä produsere fremtidig lÞnnsomhet. Et relativt hÞyere forhold kan tyde pÄ det motsatte, at selskapet ikke investerer nok i fremtidig suksess. Imidlertid er djevelen i detaljene, og firmaet med lavere pris-til-forskningsforhold kan bare ha en lavere markedsverdi, og ikke nÞdvendigvis en bedre investering i FoU.
PÄ samme mÄte garanterer ikke et relativt gunstig pris-til-forskning-forhold suksess for fremtidige produktinnovasjoner, og heller ikke en stor mengde FoU-utgifter garanterer fremtidig fortjeneste. Det som virkelig betyr noe er hvor effektivt selskapet bruker sine FoU-dollar. I tillegg varierer det passende nivÄet pÄ FoU-utgifter fra bransje til og avhenger av selskapets utviklingsstadium. Som med all forholdsanalyse,. bÞr pris-til-forskning-forholdet sees pÄ som en del av en stor mosaikk av data som brukes til Ä informere en investeringsmening.
Forskjellen mellom PRR og pris-til-vekst flytmodell
Teknologiinvesteringsguru Michael Murphy tilbyr pris/vekstflytmodellen. Pris/vekstflyt forsÞker Ä identifisere selskaper som produserer solid lÞpende inntjening samtidig som de investerer mye penger i FoU. For Ä beregne vekststrÞmmen tar du ganske enkelt FoU-en for de siste 12 mÄnedene og deler den pÄ utestÄende aksjer for Ä fÄ FoU per aksje. Legg dette til selskapets EPS og del pÄ aksjekursen.
Tanken er at lav inntjening kan kompenseres med stÞrre FoU-utgifter og omvendt. Hvis et selskap bestemmer seg for Ä bruke pÄ i dag og overse fremtiden, kan nÄvÊrende inntjening per aksje overstige FoU-utgifter. Begge tilfeller resulterer i en hÞy lesing av forholdet, noe som betyr solid inntjening per aksje eller FoU-utgifter. PÄ den mÄten kan investorer vurdere potensiell inntektsvekst nÄ og i fremtiden.
Begrensninger for pris-til-forskning-forholdet (PRR)
Dessverre, mens PRR- og Murphy-modellene begge gjĂžr en god jobb med Ă„ hjelpe investorer med Ă„ identifisere selskaper som er forpliktet til FoU, indikerer ingen av dem om FoU-utgifter har Ăžnsket effekt (dvs. vellykket etablering av lĂžnnsomme produkter over tid).
PRR mÄler med andre ord ikke hvor effektivt ledelsen allokerer kapital. En stor FoU-regning garanterer for eksempel ikke at nye produktlanseringer eller markedsimplementeringer vil generere fortjeneste i fremtidige kvartaler. NÄr man evaluerer FoU, bÞr investorer bestemme ikke bare hvor mye som investeres, men hvor godt FoU-investeringen fungerer for selskapet.
Bedrifter siterer ofte patentutgang som et konkret mÄl for FoU-suksess. Argumentet gÄr at jo flere patenter som innleveres, jo mer produktiv er FoU-avdelingen. Men i virkeligheten har forholdet mellom patenter per FoU-dollar en tendens til Ä representere aktiviteten til et selskaps advokater og administratorer mer enn dets ingeniÞrer og produktutviklere. Dessuten er det ingen garanti for at et patent noen gang vil bli et salgbart produkt.
##HĂžydepunkter
â Forholdet mellom pris og forskning er et mĂ„l for Ă„ sammenligne bedrifters FoU-utgifter.
PRR mÄler imidlertid ikke hvor effektivt FoU-utgifter oversettes til levedyktige produkter eller salgsvekst.
Et PRR-forhold mellom 5x-10x ses pÄ som ideelt, mens et nivÄ over 15x bÞr unngÄs.