Pris-til-forskning-forhold – PRR

Hva er pris-til-forskning-forholdet – PRR?

Pris-til-forskning-forholdet (PRR) måler forholdet mellom et selskaps markedsverdi og dets forsknings- og utviklingsutgifter (FoU). Pris-til-forskning-forholdet beregnes ved å dele et selskaps markedsverdi på dets siste 12 måneder med utgifter til forskning og utvikling. Et lignende konsept er avkastning på forskningskapital.

Markedsverdien er funnet ved å multiplisere det totale antallet utestående aksjer med gjeldende aksjekurser. Definisjonen av forsknings- og utviklingsutgifter kan variere fra bransje til bransje, men selskaper i samme bransje følger generelt lignende definisjoner av FoU-utgifter.

FoU-utgifter kan omfatte utgifter knyttet til slike elementer som ren forskning, teknologilisensiering, kjøp av proprietær teknologi fra tredjeparter eller kostnadene for å få innovasjoner gjennom regulatoriske hindringer. FoU-utgifter opplyses og forklares vanligvis i resultatregnskapet eller de relevante fotnotene til publiserte regnskapsoppgjør.

Formelen for PRR er

$\begin &\ text=\frac{\text{Markedsstørrelse}}{\text{Forskning & Utviklingsutgifter}}\ \end$

Hva forteller PRR deg?

Finansekspert/skribent Kenneth Fisher utviklet pris-til-forskning-forholdet for å måle og sammenligne selskapers relative FoU-utgifter. Fisher foreslår å kjøpe selskaper med PRR-er mellom 5 og 10 og unngå selskaper med PRR-er større enn 15. Ved å se etter lave PRR-er bør investorer kunne oppdage selskaper som omdirigerer nåværende overskudd til FoU, og dermed bedre sikre langsiktig fremtidig avkastning.

Pris-til-forskning-forhold (PRR) er en sammenligning av hvor mye penger et firma bruker på forskning og utvikling i forhold til markedsverdien. Forholdet er viktigst i forskningsbaserte virksomheter som farmasøytiske selskaper, programvareselskaper, maskinvareselskaper og forbrukerproduktselskaper. I disse forskningsintensive næringene er investering i vitenskapelig og teknisk innovasjon avgjørende for suksess og langsiktig vekst og kan være en viktig indikator på selskapets evne til å generere overskudd i fremtiden.

Til sammenligning, på tvers av jevnaldrende, kan et lavere pris-til-forskning-forhold anses som attraktivt, da det kan tyde på at selskapet er tungt investert i forskning og utvikling, og kanskje har større sannsynlighet for å lykkes med å produsere fremtidig lønnsomhet. Et relativt høyere forhold kan tyde på det motsatte, at selskapet ikke investerer nok i fremtidig suksess. Imidlertid er djevelen i detaljene, og firmaet med lavere pris-til-forskningsforhold kan bare ha en lavere markedsverdi, og ikke nødvendigvis en bedre investering i FoU.

På samme måte garanterer ikke et relativt gunstig pris-til-forskning-forhold suksess for fremtidige produktinnovasjoner, og heller ikke en stor mengde FoU-utgifter garanterer fremtidig fortjeneste. Det som virkelig betyr noe er hvor effektivt selskapet bruker sine FoU-dollar. I tillegg varierer det passende nivået på FoU-utgifter fra bransje til og avhenger av selskapets utviklingsstadium. Som med all forholdsanalyse,. bør pris-til-forskning-forholdet sees på som en del av en stor mosaikk av data som brukes til å informere en investeringsmening.

Forskjellen mellom PRR og pris-til-vekst flytmodell

Teknologiinvesteringsguru Michael Murphy tilbyr pris/vekstflytmodellen. Pris/vekstflyt forsøker å identifisere selskaper som produserer solid løpende inntjening samtidig som de investerer mye penger i FoU. For å beregne vekststrømmen tar du ganske enkelt FoU-en for de siste 12 månedene og deler den på utestående aksjer for å få FoU per aksje. Legg dette til selskapets EPS og del på aksjekursen.

Tanken er at lav inntjening kan kompenseres med større FoU-utgifter og omvendt. Hvis et selskap bestemmer seg for å bruke på i dag og overse fremtiden, kan nåværende inntjening per aksje overstige FoU-utgifter. Begge tilfeller resulterer i en høy lesing av forholdet, noe som betyr solid inntjening per aksje eller FoU-utgifter. På den måten kan investorer vurdere potensiell inntektsvekst nå og i fremtiden.

Begrensninger for pris-til-forskning-forholdet (PRR)

Dessverre, mens PRR- og Murphy-modellene begge gjør en god jobb med å hjelpe investorer med å identifisere selskaper som er forpliktet til FoU, indikerer ingen av dem om FoU-utgifter har ønsket effekt (dvs. vellykket etablering av lønnsomme produkter over tid).

PRR måler med andre ord ikke hvor effektivt ledelsen allokerer kapital. En stor FoU-regning garanterer for eksempel ikke at nye produktlanseringer eller markedsimplementeringer vil generere fortjeneste i fremtidige kvartaler. Når man evaluerer FoU, bør investorer bestemme ikke bare hvor mye som investeres, men hvor godt FoU-investeringen fungerer for selskapet.

Bedrifter siterer ofte patentutgang som et konkret mål for FoU-suksess. Argumentet går at jo flere patenter som innleveres, jo mer produktiv er FoU-avdelingen. Men i virkeligheten har forholdet mellom patenter per FoU-dollar en tendens til å representere aktiviteten til et selskaps advokater og administratorer mer enn dets ingeniører og produktutviklere. Dessuten er det ingen garanti for at et patent noen gang vil bli et salgbart produkt.

##Høydepunkter

– Forholdet mellom pris og forskning er et mål for å sammenligne bedrifters FoU-utgifter.

• PRR måler imidlertid ikke hvor effektivt FoU-utgifter oversettes til levedyktige produkter eller salgsvekst.

• Et PRR-forhold mellom 5x-10x ses på som ideelt, mens et nivå over 15x bør unngås.