Risk-Free Rate Puzzle (RFRP)
Hva er Risk-Free Rate Puzzle (RFRP)?
Det risikofrie rentepuslespillet (RFRP) er en markedsanomali som er observert i den vedvarende forskjellen mellom den lavere historiske realavkastningen til statsobligasjoner sammenlignet med aksjer. Dette puslespillet er det motsatte av aksjepremiepuslespillet og ser på ulikheten fra perspektivet til statsobligasjoner med lavere avkastning. Den spør i hovedsak: hvorfor er risikofri rente eller avkastning så lav hvis agenter er så uvillige til intertemporal substitusjon?
Viktige takeaways
Det risikofrie rentepuslespillet refererer til gapet mellom avkastningen på aksjer sammenlignet med statsobligasjoner.
**Økonomene Edward Prescott og Rajnish Mehra i en artikkel fra 1985 som påpekte at forskjellen i avkastning ikke kunne forklares med daværende økonomiske modeller. **
Flere forklaringer på gåten har blitt fremmet av forskjellige økonomer i årene etter, mange med fokus på hvordan man modellerer investorpreferanser og risikoens natur.
Forstå Risk-Free Rate Puzzle (RFRP)
Det risikofrie rentepuslespillet brukes til å forklare hvorfor obligasjonsavkastningen er lavere enn aksjeavkastningen ved å se på investorpreferanse. Hvis investorer har en tendens til å søke høy avkastning, hvorfor investerer de så mye i statsobligasjoner i stedet for i aksjer?
Hvis investorer investerte i flere aksjer, ville avkastningen fra aksjer falle, noe som får den relative avkastningen for statsobligasjoner til å stige og gjøre aksjepremien mindre. Derfor har vi to sammenhengende oppgaver basert på langsiktig empirisk observasjon av markedspriser: aksjepremiepuslespillet (hvorfor er aksjerisikopremie så høy?) og risikofri rentepuslespillet (hvorfor risikofri rente så lav?).
Akademisk arbeid innen økonomi har i flere tiår forsøkt å løse disse gåtene, men det er fortsatt ikke oppnådd enighet om hvorfor disse anomaliene vedvarer. Økonomene Rajnish Mehra fra Columbia University og Edward Prescott fra Federal Reserve (1985) undersøkte amerikanske markedsdata fra 1889 til 1978 og fant at den gjennomsnittlige årlige premien på aksjeavkastning over den risikofrie renten var rundt 7 %, noe som er for stort. skal rettferdiggjøres av den standard økonomiske modellen gitt en rimelig grad av risikoaversjon
Aksjer er med andre ord ikke tilstrekkelig mer risikable enn statskasseveksler til å forklare spredningen (forskjellen) i avkastningen.
Mehra og Prescott påpeker i tillegg at realrenten observert i samme periode bare var 0,8 %, noe som var for lavt til å kunne forklares i modellen deres. I 1989 argumenterte Harvard-økonom Philippe Weil at den lave renten var et puslespill fordi det kunne ikke rettferdiggjøres av en representativ agentmodell med en plausibel grad av risikoaversjon og et vilkårlig nivå av inter-temporal elastisitet for substitusjon .
Løsninger på gåten
Flere plausible løsninger på det risikofrie rentepuslespillet har blitt fremmet av andre økonomer. Disse argumentene fokuserer i stor grad på arten av risikoen fra aksjer versus statspapirer og deres forhold til folks inntekt og forbruk over tid. De forklarer på forskjellige måter det risikofrie rentepuslespillet i form av forskjellige antakelser om preferanser (sammenlignet med Prescott og Mehras modell), sannsynligheten for sjeldne, men katastrofale hendelser, overlevelsesskjevhet og ufullstendige eller ufullkomne markeder. Andre har pekt på empiriske bevis på at det risikofrie rentepuslespillet er mer uttalt i USA og mindre når data fra verdensmarkedene vurderes, noe som kan forklares av USAs historisk dominerende posisjon i den globale økonomien.
Kanskje en av de sterkeste tankegangene er at den fetthalede sannsynlighetsfordelingen av aksjeavkastning spiller inn. Sjeldne, men alvorlige negative avkastninger på tvers av aksjemarkeder er kjent for å skje, men vanskelig eller umulig å forutsi nøyaktig. Sjeldne hendelser som verdenskriger, depresjoner og pandemier kan skape så negative økonomiske sjokk,. som spesielt påvirker aksjeavkastningen, at investorer krever en høyere gjennomsnittlig avkastning på dem, noe som muligens forklarer det risikofrie rentepuslespillet. Investorer bygger sine estimater for usikker fremtidig økonomisk vekst rundt en irreducible fat-tailed fordeling av negative sjokk (og dermed aksjeavkastning). Dette argumentet ble opprinnelig utviklet av økonomen Thomas Rietz og senere utdypet separat av økonomene Robert Barro og Martin Weitzman.
