Lov om rett til arbeid
Hva er en lov om rett til å arbeide?
En lov om rett til arbeid gir arbeidstakere frihet til å velge om de vil melde seg inn i en fagforening på arbeidsplassen eller ikke. Denne loven gjør det også valgfritt for ansatte på fagorganiserte arbeidsplasser å betale for fagforeningskontingent eller andre medlemskontingenter som kreves for fagforeningsrepresentasjon, enten de er i fagforeningen eller ikke. Rett til arbeid er også kjent som arbeidsplassfrihet eller arbeidsplassvalg.
Forstå lover om rett til å arbeide
For tiden har 27 stater vedtatt lover om rett til arbeid, som gir ansatte valget om de vil melde seg inn i en fagforening eller ikke. Lover om rett til arbeid i disse statene forbyr kontrakter som krever at arbeidere melder seg inn i en fagforening for å få eller beholde en jobb.
Stater uten lover om rett til arbeid krever at ansatte betaler fagforeningskontingent og avgifter som et begrep for ansettelse. Mens fagforeninger fortsatt er fullt operative i stater med rett til arbeid, beskytter loven disse statenes ansatte ved å gjøre betaling av fagforeningsavgifter til en valgfri beslutning som ikke er bundet til de ansattes arbeidskontrakter.
Fra begynnelsen av 2021 er det ingen føderal lov om rett til arbeid. Loven gjelder kun i stater som velger å vedta den.
Historien om lover om rett til å arbeide
I 1935 ble National Labour Relations Act (NLRA), eller Wagner Act, signert i lov av president Franklin Roosevelt. Loven beskyttet ansattes rettigheter til å opprette en selvorganisert organisasjon og ga arbeidsgivere mandat til å delta i kollektive forhandlinger og ansettelsesforhandlinger med disse selvorganiserte organisasjonene, kalt fagforeninger. Ansatte ble også tvunget til å betale fagforeningen for å representere og beskytte deres interesser. NLRA krevde fagforeningsmedlemskap som en betingelse for ansettelse, og begrenset dermed ansettelse til kun fagforeningsmedlemmer.
I 1947 endret president Harry Truman deler av NLRA da han vedtok Taft-Hartley Act. Denne loven opprettet gjeldende lover om rett til arbeid, som tillater stater å forby obligatorisk medlemskap i en fagforening som en betingelse for ansettelse i den offentlige og private sektor i landet.
I februar 2021 gjeninnførte kongressen National Right to Work Act. Det vil gi ansatte over hele landet et valg om å velge å ikke melde seg inn eller betale kontingent til fagforeninger. Loven ble også innført i 2019 og 2017, men stoppet opp.
I mars 2021 vedtok USAs Representantenes hus Protecting the Right to Organize Act (PRO Act). Den fagforeningsvennlige lovgivningen overstyrer lover om rett til arbeid og vil gjøre det lettere å danne fagforeninger. PRO Act står overfor en oppoverbakke kamp i Senatet, ettersom de fleste republikanere er imot den.
Følgende stater har lover om rett til å arbeide: Alabama, Arizona, Arkansas, Kansas, Florida, Georgia, Idaho, Indiana, Iowa, Kentucky, Louisiana, Michigan, Mississippi, Nebraska, Nevada, North Carolina, North Dakota, Oklahoma, South Carolina, South Dakota, Tennessee, Texas, Utah, Virginia, West Virginia, Wisconsin og Wyoming .
Fordeler og ulemper med lover om rett til å arbeide
Tilhengere av lover om rett til arbeid er enige om at arbeidere ikke skal være forpliktet til å melde seg inn i en fagforening hvis de ikke er interessert. Disse støttespillerne mener at stater med lov om rett til arbeid tiltrekker seg flere bedrifter enn stater uten. Dette er fordi bedrifter heller vil fungere i et miljø der arbeidsplasskonflikter eller trusler om arbeidsstreik ikke vil forstyrre deres daglige forretningsdrift.
Talsmenn for disse lovene er også enige om at stater med rett til arbeid har en høyere sysselsettingsgrad, inntekt etter skatt for ansatte og lavere levekostnader enn stater som ikke har implementert denne loven .
Kritikere hevder at arbeidere i stater med rett til arbeid tjener lavere lønn sammenlignet med de i statene som ikke har loven. Motstandere hevder også at siden føderal lov pålegger fagforeninger å representere alle arbeidere, uavhengig av om de betaler fagforeningskontingent, oppfordres gratispassasjerer til å dra nytte av fagforeningstjenester uten kostnad for dem. Dette øker kostnadene ved drift og vedlikehold av en fagforening.
I tillegg hevder kritikere at hvis bedrifter får et valg om å klare seg uten fagforeninger, vil de sannsynligvis senke sikkerhetsstandardene som er satt på plass for sine ansatte. Og ved å gjøre det vanskeligere for fagforeninger å drive og representere arbeidere, vil økonomisk ulikhet forsterkes, og bedriftens makt over ansatte vil øke betydelig.
Høydepunkter
– En lov om rett til arbeid gir arbeidstakere valget om de vil melde seg inn i en fagforening eller ikke.
– Kritikere mener disse lovene gir arbeidere i fagorganiserte settinger fordelene til en fagforening uten å måtte betale kontingent.
– Stater uten lover om rett til arbeid krever at ansatte betaler fagforeningskontingent og avgifter som vilkår for ansettelse.
- Tilhengere av lover om rett til arbeid hevder at arbeidere ikke skal være forpliktet til å melde seg inn i en fagforening.
