Uvektet indeks
Hva er en uvektet indeks?
En uvektet indeks består av verdipapirer med lik vekt innenfor indeksen. Et tilsvarende dollarbeløp er investert i hver av indekskomponentene. For en uvektet aksjeindeks vil ikke en aksjes utvikling ha en dramatisk effekt på utviklingen til indeksen som helhet.
Dette skiller seg fra vektede indekser, der noen aksjer tillegges mer prosentvis vekt enn andre, vanligvis basert på deres markedsverdier.
Forstå uvektede indekser
Uvektede indekser er sjeldne, da de fleste indekser er basert på markedsverdier, hvor selskaper med større markedsverdier tildeles høyere indeksvekter enn selskaper med lavere markedsverdier.
Den mest fremtredende av de uvektede aksjeindeksene er S&P 500 Equal Weight Index (EWI), som er den uvektede versjonen av den mye brukte S&P 500-indeksen. S&P 500 EWI inkluderer de samme bestanddelene som den kapitaliseringsvektede S&P 500-indeksen, men hvert av de 500 selskapene er tildelt en fast prosentvekt på 0,2 %.
Implikasjoner for indeksfond og ETFer
Passive fondsforvaltere konstruerer indeksfond eller børshandlede fond (ETF) basert på ledende indekser som S&P 500 Index, som er en vektet indeks. De fleste velger å etterligne sine investeringsbiler på markedsverdivektede indekser, noe som betyr at de må kjøpe flere av aksjene som stiger i verdi for å matche indeksen, eller selge flere av aksjene som synker i verdi. Dette kan skape en sirkulær situasjon med momentum der en økning i en aksjes verdi fører til flere kjøp av aksjen, noe som vil øke presset oppover på prisen. Det motsatte er også sant på minussiden.
Et indeksfond eller ETF strukturert på en uvektet indeks, derimot, holder seg til like fordelinger mellom komponentene i en indeks. Når det gjelder S&P 500 Equal Weight Index, vil fondsforvalteren periodisk rebalansere investeringsbeløp slik at hver er 0,2 % av totalen.
Er uvektet eller vektet bedre?
En type indeks er ikke nødvendigvis bedre enn en annen, de viser bare forskjellige ting. Den vektede indeksen viser ytelsen typisk etter markedsverdi, mens den uvektede indeksen reflekterer uvektet ytelse på tvers av indeksens komponenter.
En av fallgruvene med en vektet indeks er at avkastningen i stor grad vil være basert på de mest vektede komponentene, og de mindre komponentavkastningene kan være skjult eller ha liten effekt. Dette kan bety at de fleste av aksjene i S&P 500, for eksempel, faktisk går ned selv om indeksen stiger fordi aksjene med mest vekt stiger mens de fleste aksjene med liten vekt faller.
Baksiden av dette argumentet er at mindre selskaper kommer og går, og derfor bør de ikke tillegges like stor vekt som de store selskapene med mye større aksjonærbase.
En uvektet eller lik vektindeks reflekterer hvordan en hel pool av aksjer gjør det. Det kan være en bedre indeks for en investor som ikke investerer i de mest vektede aksjene i en vektet indeks, eller er mer interessert i om de fleste aksjer beveger seg høyere eller lavere. Den uvektede indeksen gjør en bedre jobb med å vise dette enn en vektet indeks.
Når det gjelder ytelse, overgår noen ganger en uvektet indeks den vektede indeksen, og andre ganger er det motsatte. Når du bestemmer deg for hvilken som er en bedre indeks å spore eller etterligne, se på ytelsen og volatiliteten til begge for å vurdere hvilket som er det beste alternativet.
Eksempler fra den virkelige verden på vektet og uvektet
Nasdaq 100-indeksen er hundre av de største selskapene notert på Nasdaq-børsen . Det er en vektet indeks basert på markedsverdi, selv om indeksen begrenser hvor mye vekt en enkelt aksje kan ha.
Nasdaq 100 Equal Weight Index har en lik vekt på 1 % tildelt hver av de 100 komponentene .
Over tid kan vektingene ha dramatiske effekter på avkastningen. Følgende diagram viser Nasdaq 100 EWI som stearinlys og Nasdaq 100 som en rosa linje.
Mellom 2006 og 2019 ga Nasdaq 100 en avkastning på 70 % mer enn EWI -motparten, noe som viser at de større aksjene hadde en tendens til å styrke avkastningen for den vektede indeksen. Dette er kanskje ikke alltid tilfelle. Avhengig av indeksen vil noen ganger den uvektede versjonen overgå den vektede versjonen.
Langs bunnen av diagrammet er en korrelasjonskoeffisient,. som viser at de to indeksene for det meste er sterkt korrelerte, nær en verdi på én. Men noen ganger divergerer de to indeksene eller beveger seg kanskje ikke i samme retning. Dette er perioder hvor hvordan indeksen er vektet påvirker dens ytelse i forhold til den andre.
Høydepunkter
En vektet indeks gir mer vekt til enkelte verdipapirer, typisk basert på markedsverdi.
En uvektet indeks gir lik allokering til alle verdipapirer innenfor indeksen.
– En indekstype er ikke nødvendigvis bedre enn en annen, de viser bare data på forskjellige måter.
